Jeg sliter virkelig med valget!! Dette er jo helt forferdelig!

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i sommer og bryllupsnatten gjorde nok sitt til at jeg sitter her og er gravid i dag. er ca fem uker på vei. Har vært til legen og fått time til abort, men er så vanvittig usikker!! Min mann er sikker: Han ønsker ikke noe barn nå. Passer ikke sier han, verken økonomisk, tidsmessing eller plassmessig. På en måte har han jo rett i det. Vi har tre barn tilsammen. Han har en fra før og jeg har en fra før og sammen har vi en. Den minste er snart to år og har vært krevende. Kolikk, søvnløse netter og hele den pakken. Vi har ett hus som ved en familieforøkelse må utvides....har planer om å pusse opp, men da må det i så fall gjøres i løpet av kortere tid og vet ikke om økonomien tåler det. I tillegg må vi ha ny bil...men dette tenker jeg også er ting som faller på plass etterhvert...klarer ikke rettferdiggjøre abort med disse argumentene. En annen bekymring er min helse. Jeg har sliti med fødselsdepresjon etter hver fødsel, kraftig bekkenløsning ( som allerede har meldt seg ) , angst og spiseforstyrrelser....Vet ikke om jeg takler en ny graviditet nå. Får hjelp hos psykolog, men hadde tenkt å bruke tid på å bli frisk nå....vet ikke om det hjelper med ett nytt barn i huset. Samtidig har vi begge snakket om å få et barn til. Bare ikke nå. Men det passer vel sjelden å få barn...er vanskelig å planlegge det sånn. Jeg synest dette er helt håpløst. Er kvalm, har vondt i bekkenet og puppene og får ikke time til abort før om to og en halv uke!! Vet ikke om jeg klarer gå å føle på dette så lenge! Noen som har opplevd noe lignende som kan dele noen tanker rundt dette?

 

 

Jeg slet med kraftig bekkenløsning og klarte ikke gå de første ukene etter fødselen. Ammingen var bare styr og jeg slet med fødselsdepresjon og angst...angsten er der enda sammen med spiseforstyrrelsen som har sliti med så lenge jeg kan huske.

[Anonym bruker]

Du ble gravid på bryllupsnatten og mannen vil ta abort? Noe så forferdelig. Forholdet deres blir aldri det samme som før hvis du gir etter. Små barn kan godt dele rom, og kanskje litt større barn også. Dere er ikke nødt til å bygge ut med en gang.

[Anonym bruker]

huff, dere har snakket om flere barn,bare ikke nå? du vart gravid på bryllupsnatta! så fantastisk! trur mannen din må sitte seg ned å tenke litt til..det er vanskelig å planlegge et barn...hadde alle barn vert planlagt ville jordens befolkning vert halvert,minst!

[Anonym bruker]

Det må jo være en fantastisk ting å bli gravid på bryllupsnatta.

Men det er jo alltid sånn at passer det ikke så passer det ikke.

Men hvis det ikke passer pga plass og sånt, så har dere jo uansett en del mnd å fikse alt å få orden på ting på.

Ungen kommer jo ikke i morra =)

Og selvom en graviditet er forferdelig, betyr ikke det at den neste blir det.

Husk å tenk deg godt om, dere er jo to om dette.

 

[Anonym bruker]

jeg tok abort for fire år siden. Mannen min sa noe av det samme som mannen din. Dette førte til at jeg tok abort til tross for at jeg ikke ønsket dette selv. Det er flere vinkler jeg kan se dette fra i dag, på den ene siden har jeg fått en høyere utdanning, fast jobb som er godt betalt, og vi har gjort ting sammen som vi aldri kunne gjort dersom vi hadde fått barnet. På den andre siden utviklet jeg en frustrasjon og irritasjon ovenfor min mann i starten. Jeg angret på at jeg ikke stod for mine ønsker og satte ned foten. Etter hvert som tiden har gått har jeg alltid husket den dagen jeg tok abort, og den dagen kommer jeg heller ikke til å glemme innimellom tenker jeg på hvordan livet ville vært i dag med et barn på fire år.

 

jeg vil også føye til at vi i dag er gravide, og jeg har en fantastisk støttende mann som gleder seg til å bli far. Denne støtten ville jeg nok ikke hatt om jeg hadde bevart barnet for fire år siden.

 

Tenk at dette valget må du kunne leve med etter at det er tatt.

Jeg håper alt ordner seg til det som føles best for deg.