Hvorfor MÅ alle snakke om...

[Plutten ~Fødeklar~]

hvor liten mage eller hvor sent de fikk mage under sitt svangerskap??? Jeg blir gal av å høre på det, jeg er i dag 19+2 uker og ja, jeg har begynt å få litt mage. Det er kun 2 olabukser jeg kan bruke da de andre har blitt fryktelig trange i livet og jeg gjerne vil kunne puste og ikke få vondt av å gå med bukser.

 

Før jeg ble gravid hadde jeg en periode med sykdom på ca 6 uker hvor jeg ikke klarte å gjøre så mye annet enn å jobbe, trening ble det fint lite av, men før dette har jeg alltid trent en del og hatt gode, sterke magemuskler. Jeg har dessverre heller ikke vært så flink til å gjøre øvelser under svangerskapet, men jeg går mye turer og er en god del i aktivitet.

 

Men all denne "mage-praten" har gjort at jeg har fått store komplekser for min voksende mage, jeg som helt siden vi begynte å snakke om å bli gravide har gledet meg til at den skulle vokse! Har sittet og sett på sånne "fra uke til uke/måneds" bilder av gravide i forskjellige bøker og blader, og innbiller meg at jeg er ganske normal i forhold til de. Så hvorfor skal alle påpeke hvor "små" de var som førstegangs gravide? Slik mange snakker skulle man ikke tro det var normalt å få mage før man er 6 mnd på vei, og "da var den så liten at en litt vid genser skjulte den", vel, min mage blir skjult av vide gensere hvis jeg ønsker nå, men det varer jo ikke lenge. Og hvorfor skal jeg føle meg unormal som begynte å se en ørliten runding av magen i uke 16??? Men samtidig gjør jeg jo det, jeg sammenligner meg med alle andre og ønsker at den var mindre slik at jeg ikke kan beskyldt for å ikke ha trent magemusklene godt nok osv. og i tillegg føler jeg meg som den sutrete homonkua, nettopp fordi jeg har sett på bilder at jeg er nogenlunde lik, om ikke helt som disse gravidmodellene (magestørrelse altså..). For å gjøre det hele "fullkomment" er jeg jo egentlig fornøyd med den lille kulen på magen, det viser jo at veslejenta vokser og trives. I tillegg er jo alle svangerskap ulike, og det meste er normalt.

 

I begynnelsen av svangerskapet gikk jeg ned 6 kg grunnet kvalme, og jeg har bare gått opp igjen 2,2 kg hittil. Mage eller ikke mage, jeg har vært heldig og begynte å kjenne liv allerede i slutten av uke 15, og fra uke 17 har jeg kjent liv flere ganger om dagen, hver dag, og det er kjempe stas! Riktig forstyrrende er det når hun begynner å dytte på meg innenifra mens jeg går visitt med legen (er sykepleier), og så utrolig herlig!

 

Oioioi.. Hormonku deluxe ja, jeg blir bare så gal av at "alle" snakker om hvor små de var, og min svigermor som hver gang vi snakker sammen bare må fortelle om hvor liten hun var alle tre gangene, at ingen ville sett at hun var gravid om hun ikke hadde vært så dårlig (på den tiden brukte de jo også bare vide klær over den gravide magen). Synes egentlig det er fryktelig dårlig gjort når jeg har fortalt henne om mine komplekser, det hjelper jo ikke på.

 

Beklager at dette ble fryktelig langt, trengte bare en liten utblåsning! Har dere noen gode tips for hvordan man kan forsone seg med sin voksende mage? Som sagt er jeg delt i to; jeg gleder meg masse til den blir tydelig gravidmage, men jeg ønsker at det skal skje til "riktig" tid. Uff, nå føler jeg meg som en fjortiss, men det får gå..

[Super-Mish]

Min svigerinne er tobarnsmor, og hver gang jeg lufter bekymringer overfor henne om hva som er normalt og ikke, sier hun "ALT er normalt.". Og det har jeg smått om senn begynt å tro på. Når magen kommer, hvor mye man legger på seg, når man kan kjenne liv innvendig, utenpå, etc etc, alt varierer både mellom personer og fra svangerskap til svangerskap hos samme dama.

 

Når det er sagt, tror jeg trådene om magestørrelse og vektøkning farges veldig av hovedinnlegget, slik at hvis hi starter tråden med "Er det flere her som har lagt på seg MYE?", og selv "innrømmer" at hun har gått opp 15 kg i uke 16, så er det størrre sjanse for at de som ligger på hennes nivå svarer. Mens hvis hi starter tråden med samme tittel og klager over å ha gått opp 4 kg i uke 22 (og uffameg hvordan skal dette gå), da svarer jo ikke de som har lagt på seg masse.

 

Sånn er det nok med magestørrelse også. Folk her er så livredde for å skille seg ut at de vil helst svare noe som bekrefter det hi og alle de andre i tråden sier...!!!

 

Konklusjon: gi eff i når folk her inne fikk mage, eller når de sier at de fikk mage, og kos deg med jenta di og den fantastiske kroppen din som vet akkurat hva den skal gjøre for at gullet skal ha det så bra som mulig!

 

Klem fra meg.

[InsomNina]

Jeg er i 13+1 idag og gleder meg villt til kulen blir tydelig - at folk ser jeg er gravid og ikke bare oppblåst som nå. Håper jeg har det i uke 19 jeg ogå, helst før. De fleste av mine venninner har fått den ml. uke 14-20 så jeg synes du er helt normal. Hvorfor skal det ikke vises? De som er opptatt av å ha minst mulig mage, kan bare være det. Jeg vil det skal vise hos meg Det er ikke nødvendigvis hvor godt trent du er som styrer dette.. vi kan egentlig ikke gjøre så mye med om vi legger på oss mye eller lite, bortsett fra litt kontroll i matveien og mosjon da Kos deg!!

[Plutten ~Fødeklar~]

Tusen takk for gode kommentarer begge to! Jeg trenger noen oppvekkere i blant! hehe. Det er så fort gjort å bli sittende i sin egen lille boble, og ikke helt vite hva man skal tro eller gjøre. Jeg er den første i venninnegjengen som er gravid, og har derfor ikke så veldig mange å "støtte" meg til sånn sett. Mamma kan jeg jo alltid stole på, men hun var også veldig liten hele det første svangerskapet (heldigvis går ikke hun rundt og prater om det i tide og utide siden hun vet det gjør meg ukomfortabel), og så har vi min svigermor da.. Jeg kunne sikkert prøvd å snakke med tantene mine, men jeg føler ikke at jeg har den type forhold til de.

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg gleder meg til magen blir stor, det er bare veldig uvant at den er litt "uformelig" på veien dit. Men jeg skal ta deres råd i bruk og kose meg med magen! Det er ikke engang alle som kan bli gravide, så jeg burde jo strengt talt prise meg lykkelig over at den vokser som et tegn på at jeg bærer på et mirakel og ikke være så himla opptatt av "å være som alle andre". Kjenner jeg skammer meg litt over meg selv. hehe. Jeg burde lære å fokusere mer på meg selv og være fornøyd med det jeg har, det er ikke det som omfatter "alle andre" som alltid er best...

 

Så igjen, tusen takk!

[Mammantiltigerogentil]

Det ER uvant når kroppen endrer seg, uansett hvor mye man tenker at ting er naturlig. Og når alle skal gå rundt og fortelle om seg selv og overdrive i den ene eller andre retningen; ja da vet man jo nesten ikke hva man skal tro.

 

Alle kvinner er forskjellige og har forskjellig kropp. Når jeg ble gravid første gang var jeg så trent som jeg aldri har vært før; hadde trent klatring 2-3 ganger i uken i nesten et år, + treningssenter. Allikevel hadde jeg tydelig mage ved 12 uker, navelen poppet ut i uke 16 på min da allerede kulerunde mage, og innen 5 måneder hadde jeg lagt på meg 13 kg. Sånn fungerte min kropp den gangen!

 

Denne gangen, med en vilter 1,5-åring som løper rundt beina mine, har magen selvfølgelig (som er naturlig for meg) kommet svært raskt og i forrige uke, uke 14, poppet navelen min ut igjen.... Men denne gangen har jeg kun lagt på meg 1 kg så langt fordi jeg er en travel småbarnsmamma Så hvert svangerskap er forskjellig og unike! Det er helt ulogisk at du skal sammenligne deg med svigermor eller noen annen fordi de er da ikke deg!

 

Gled deg istedet over at du har en fantastisk kropp som vet så utrolig godt hva den skal gjøre hver eneste dag for at du skal frembringe et friskt og vakkert barn om noen måneder. Lykke til videre!

[Nat27]

Kjenner så veldig igjen følelsen din, Plutten! Har hatt det helt på samme måten selv! Selv har jeg slitt litt med spiseforstyrrelser tidligere, og prøver nå å forsone meg med min voksende mage og ellers svulmende kropp. Har nå en BMI på rundt 22, og syns selv jeg er fryktelig rund i forhold til BMI`en jeg vanligvis har på rundt 18-19.

 

Min måte å klare å beholde min psykiske helse mens kroppen min vokser er å SUGE TIL MEG ALT AV KOMPLIMENTER! Tenkt positive tanker om kroppen og magen din, nyt at du svulmer og at kroppen din kan bære frem et nytt liv! Magene vokser i FORSKJELLIG TEMPO, og det er HELT NORMALT! I noen perioder ligger man gjerne over på målene, mens neste kontroll viser at magen er litt mindre enn "normalt/gjennomsnittet".

 

NYT 2. trimester uten å tenke på magen som vokser for mye/ eller for lite. Det viktigste er jo at den vokser!? )

 

LYKKE TIL!

(og du- det er lov med hormoner, bare slipp dem løs, det er bare under en graviditet vi har "lov" til å få sånne herlige utbrudd som gjør at alt føles en million ganger lettere etterpå)

[Hera_75]

Hallo - du er jo nesten halvveis i svangerskapet! Klart du skal ha mage!

Jeg er samme som deg, har en skikkelig kul, og bare slipper den ut og begynner å synes det er litt stas at alle kan se jeg er gravid. Nyt tiden, og ikke bekymre deg om slikt.

[Skaubinna]

Tror vel at de som skriver om str på mage og magemål kanskje bare er usikre?? Selv syns jeg magen min er litt liten i forhold til hvor langt jeg er på vei, og på hormonelle dager er det lett å lure på om det også er vanlig eller normalt eller om det er tegn på noe galt osv.

 

Hvis du har fått mage, så vær stolt av det! At du har vært tidlig ute med å kjenne liv må jo være koselig og betryggende!? For de som ikke gjør det, men leser om alle som kjenner da og da, er det jo ikke så rart om de blir engstelige?

 

Man leser jo så mye rart på nettet, ikke rart noen og enhver kan bli tullete egentlig.

 

Nei nyt alt som har med graviditeten din å gjøre. Tenk på de som sliter og prøver på det vi har fått til. De ville gjort alt for å oppleve alt sammen.

 

Dette forumet er et fint og til tider nyttig forum og man kan møte andre i samme situasjon, men det er samtidig mye skremsel og merkelige ting ute går...kanskje fordi vi alle er en gjeng hormonelle bomber;-)?

 

 

 

[MyLittlePony]

Hallaisen!

 

Jeg begynte med mamma-bukser ca i uke 12. Ikke spes stor mage da, men akkurat som om magen kom "lavt"...mellom hoftebena, og det er jo akkurat der jeg har buksene...så det var ikke behagelig, og jeg tenkte på stakkars lille spiren som lå inni der og ble skvist :-) Så da kjøpte jeg meg et par kjekke mammabukser, og har brukt dem siden :-)

 

Nå er jeg i uke 20 + 5, og har mage...lagt på meg 6 kg for 2 uker siden, og sikkert enda mer nå...ikke særlig kjekt sånn egentlig, men på den andre siden så driter jeg litt i det :-) Det er babyen som teller og at den har det bra...så får jeg ta meg en oppstrammer etter svangerskapet :-) Har alltid vært flink til å trene, men ikke orket de siste månedene...så er nok slappere i fisken nå enn før. Men det bryr jeg meg heller ikke om...tar et tak etter at baby-lille er ute :-)

 

Ang mage så føler jeg at jeg fikk synlig mage i uke 15...og at den kanskje ikke har blitt så mye større siden det?! Ikke vet jeg...hehe...vanskelig å bedømme, for det handler jo litt om en er oppblåst og slike ting også...

 

Uansett, ikke bry deg om hva de andre sier! Du vil alltid finne dem som alltid skal være "bedre" enn deg, og du finner alltid dem som skal være "sykere" og som det skal være mer "synn" på en deg...det er alltid noen som har hatt en grusom fødsel, og alltid de som hadde...osv... Lukk ørene, smil og nikk :-) Ferdig... :-)

 

Kos deg med magen, og ikke tenke så mye på det :-) Tenk heller på lille nurk inni deg, og gled deg til det som kommer :-D

[Margarita --]

Hmm, hva med meg ds? er straks uke 21, og har ikke mye mage. Er helt normalvektig, har aldri vært spesielt tjukk imagen heller..

 

ALLE kommenterer at "ååå er du halveis??? Med den lille magen"?? Så spør de om alt er bra, og om jeg er sikker på det. Faktisk utrolig slitosmt, og jeg GLEDER meg til magen vokser og alle kommenterer hvor stro den er.

 

Egentlig helt sykt hvor opptatt folk er av de gravide, egentlig burde man tenke seg om to ganger før man kommer med kommentarer, uansett om det dreier seg om hvor stor magen er, eller liten!

 

Man er som man er, det viktigste er tross alt at barnet har det bra:)))

[<3 duracellkanin <3]

hei på dere!

jeg er 12+3 og har allerede fått litt mage

noe jeg er KJEMPE stolt av!! jeg gleder meg masse til den blir større!

jeg tenker ikke på om folk har store eller små mager. men jeg håper jo at min blir stor

man skal bære magen med stolthet!

uansett om den er liten eller stor!

det er sånn jeg tenker i allefall

vær stolt av den magen dere har

 

[Aliena]

Vel, jeg er 20+3 og ser allerede høygravid ut. Alle blir overrasket over at jeg bare har kommet halvveis, og har fått spørsmål ørten ganger om det er tvillinger/trillinger.

En gravidmage er dessverre allemannseie. Alle kan kommentere den på hvilken som helst måte, og tafse så mye de vil. Irriterende, men bare å bli vant til, dessverre...

[Makko med to små gutter]

Trist du føler det slik! Du er halvveis og det er HELT normalt å ha litt mage da :-) Begynte med mammabukser i uke 12 jeg... går sikkert inn i de gamle og, men behagelig er det ikke.

 

Folk har et stort behov for å kommentere noe, og magen er tydeligvis noe folk synes det er greit å snakke om. Den kommer ALLTID til å være enten stor eller liten, overraskende få sier at den er akkurat passe, fin el.

[Plutten ~Fødeklar~]

Tusen takk for alle gode kommentarer! Har fått meg en liten vekker, det er så fryktelig lett å bli veldig selvsentrert og ikke tenke utover sin egen lille boble, og siden det er første gangen jeg er gravid, aner jeg jo virkelig ikke hva folk legger i begrepet mage.. Er det sånn tydelig gravidmage, begynnende mage, eller bare oppblåst? Har etterhvert kommet frem til at det ikke spiller noen rolle, magen min er som den er, og jeg gleder meg jo faktisk kjempe masse til den blir stor, men naiv som jeg var, tenkte jeg ikke over at det faktisk er en fase før magen er stor. Spira spretter ikke bare opp fra å ikke være noen ting til å plutselig veie halvannen kilo og kreve plass.

 

Takket være gode og konstruktive kommentarer fra dere, og litt tankevirksomhet fra meg selv har jeg fått det fryktelig mye bedre med meg selv. Jeg er ikke redd for at folk skal se at jeg er gravid "allerede", og gleder meg desto mer til magen blir stor og flott. Jeg har ei lita jente der inne som spreller og sparker og er kjempe livlig, og jeg blir like glad hver gang jeg kjenner henne!

 

Det er mange banale ting som farer gjennom hodet for tiden, og noen av de fester seg og gnager seg fast dessverre, og da er det godt å ha et forum som dette hvor man kan få luftet tanker og bli snakket til fornuft. Så tusen takk!