Hun reiser seg opp i sprinkelsenga så fort vi går ut av rommet!!

[Stoltest]

Og der står hun pal og roper på oss helt til vi kommer inn og legger henne ned igjen. Dette kan pågå opp til halvannen til to timer før hun sovner til slutt... Noen med lignende erfaringer og tips om hvordan vi skal gå fram for å få en slutt på dette? Hun er 17 mnd.

[Lillemus&mamma'n]

Jenta vår på snart 15 måneder har ikke sovnet "på egenhånd" siden hun var 6 mndr... Da var hun nemlig syk med feber og hoste og veldig tett og surklete i brystet, og vi lot henne sovne på armen i vår seng, og "overførte" henne til egen seng når hun hadde sovnet. Når hun ble frisk igjen etter ete par uke, hadde hun begynt å stå, og da var det plent umulig å få henne til å sovne i senga si, for hun bare reiste seg opp og stod og lekte i senga si i opptil to timer. Det er det vel ikke så mange slitne småbarnsforeldre som orker på kvelden, så vi fortsatte å la henne sovne på armen (da tok leggingen 10 min med lesing og nattasanger).

Da hun var ti måneder flyttet hun over på eget rom, og der sovner hun på fanget i stolen ved siden av sengen. Jeg nevnte det litt småflau til legen min, som sa at så lenge det funket for oss, var det helt riktig å gjøre det sånn! Det tar aldri mer enn en halvtime fra vi går inn på soverommet til hun sover, og vi har det alltid koselig helt til hun sovner om kvelden, og det tror jeg er minst like viktig som at hun blir lagt på "riktig" måte.

Hvis denne måten kan fungere for dere, så tror jeg dere blir spart for mange frustrasjoner : )

[Nagilimia]

Gutten min gjorde også det når han var 15 mnd. Det tok 2 uker, gikk innom ca hvert 5 min og la han ned. Sa med koselig, lav, bestemt stemme. Legg deg ned! Sove nå! Og la han ned. Plutselig la han seg ned så fort jeg kom inn i rommet! Stort sett bare smilte han, men ble han overtrøtt så roa jeg han ned i armene mine, og la han ned. Hylgrein i det jeg la han, men støyk han litt over kinnet og gikk ut. Roa han seg ikke gikk jeg inn igjen og la han ned og sa det samme. Siste uka sa jeg bare fra døra: legg deg ned.

 

Er nok bare en periode! Hold ut Plutselig skjønner de greia:)

[frk-fryd]

Jenta vår (21 mnd) pleier å ligge i sengen å leke, bable og synge når hun har lagt seg. Vi går ikke inn på rommet hennes så lenge hun ikke roper på oss eller gråter. Hvis hun er ekstra trøtt, sovner hun med en gang. Hvis ikke, lar vi henne bare holde på. Hun sovner når hun er trøtt nok. Hun pleier også å leke og bable når hun våkner om morgenen eller på dagen når hun har sovet i trilla. Da lar vi henne også ligge til hun roper på oss eller begynner å sutre, hun kan faktisk bli sur hvis vi avbryter henne når hun koser seg.

 

Enkelte kvelder roper hun mer på oss. Da går jeg inn med jevne mellomrom (Hvert 5. minutt eller kanskje litt lengre? jeg hører henne ann) og hvisker at hun må legge seg. da legger hun seg selv ned. Når hun var mindre, la vi henne ned selv. Ellers har jeg sett at hun gir seg fortere dersom hun hører at vi er der. Derfor ender jeg ofte med å bruke tid på å legge sammen klær eller rydde i naborommene. Ellers så setter vi på musikk.

[Anonym bruker]

Samboeren startet en uvane med å gå med jenta vår på armen til hun sovnet. Tok som regel bare 5 min, men da jeg ble gravid på nytt og fikk bekkenløsning, klarte ikke jeg dette lenger. Fant tilslutt ut at jeg måtte ta kampen. Samboer var borte i over ei uka og da gikk det rett og slett ikke lenger. Hun var vel da rundt året. Passet på å gi henne mye oppmerksomhet på dagen. De første par nettene ga jeg opp etter en halvtime og tok henne opp og gikk med henne til hun sovnet, men fant ut at det fører jo ingen vei! Så neste kveld startet operasjon " Få jenta til å sovne av seg selv i senga" Gikk inn til henne ca hvert 5 min, la henne bestemt ned igjen og sa at nå er det natt og hun skulle sove, var inne i rommet til hun roet seg, sa deretter godnatt og gikk ut igjen. Idet jeg lukket døra, satte hun selvfølgelig igang med å skrike igjen og sto oppreist. Gikk inn hvert 5 min til hun tilslutt kapitulerte og la seg ned selv for ¨å sove, da hun skjønte at denne kampen vinner hun ikke! Dette tok vel ca 1 time, neste dag tok det 1/2 time og 3 dagen 5 min, og siden har hun blitt liggendes når jeg sier god natt og går ut. Hun prøver seg en sjelden gang fremdeles, men vet nå at mamma ikke kommer til å ta henne opp. Prøver selvfølgelig å høre forskjell på trass og gråting fordi det er vondt. Tar henne opp på fanget, hvis jeg tror det er vondt, men hvis jeg mener det er trass legger jeg henne bare bestemt ned igjen, koser litt med nakken hennes, sier god natt og går ut igjen. Tror det er viktig at de skjøønner at de får ikke noe oppmerksomhet ved å f.eks stå i senga og ikke ville legge seg. Dette fungerer iallefall for oss.

[hannetroll]

Vår gutt på 17 mnd kan være en skikkelig mark ved sengetid og er han i det lynnet, er det styr uten like i senga: Kasting av smokker, turning og herjing. Men lite skriking, heldigvis.

 

Siden han begynte å krabbe/snu seg rundt har han sovet i sovepose som vi fester med klips til sprinkelsenga (samme type som er på ryggsekker). Han kan sette seg opp og legge seg på siden, men ikke reise seg eller snu seg på magen. Det blir litt mindre turning på den måten...

[Lemonia]

Gutten vår hadde en sånn periode. Det vi gjorde var å gå inn til ham med et par minutters mellomrom, bare si "nå skal du sove" og legge ham ned, ikke noe styr eller kos, ikke plukke ham opp, ikke gjøre noe som helst som kunne gjøre det spennende å være våken på natta. Uansett så virket det overraskende fort.

[Vannmann35]

Jenta vår har aldri trivdes i sprinkelsengen, så har gått helt over til samsoving - det fungerer supert. Hun vil gå å legge seg selv på kvelden, tar meg i hånden og leier meg inn på soverommet når kl nærmer seg 19. Der sovner hun inntil meg etter litt pupp og sang. Noen ganger tar det 2 min., andre ganger kanskje 20 min. Hun sover så trygt og godt ved siden av oss natten gjennom. I sprinkelsengen faller hun ikke ordentig til ro - tror den føles stor og fremmed, dessuten lukter det ikke mamma og pappa der... Jeg tenker at når jeg skal ha henne over i egen seng på eget rom, så skal hun få en større seng hvor det er plass for mor å far å ligge litt inntil å kose hvis hun vil - jeg tror det er en god måte å sovne på :-) Etterhvert som hun blir større vil hun kanskje være fornøyd med en lesestund på sengen. Vel, var vel ikke helt svar på spørsmålet ditt, men kanskje det kan gi dere en idé til å tenke alternativt - barn trenger trygghet, og det er ikke sikkert at det å bli lagt alene i sprinkelsengen gir denne. Noen barn trenger mer enn andre, tenker jeg da.

[HAPPY MOM<3<3<3]

Vår lille på 1,5 år hopper ut av senga. Han begynte med det tidlig i juni, så vi har hatt en helt forferdelig "legge sommer" har bært han tilbake 30-40 ganger før han gir opp/blei så utslitt at han ikke orket mer.

 

Nå går det bedre, er han 100% klar for å sove kommer han ikke ut av senga. Vi lokker nå døra helt igjen og er han ikke klar, leker han litt på rommet sitt før han klatrer tilbake å legger seg når han er trøtt nok. Skriker eller gråter han går vi selvsagt inn til han. Men det er kun et par ganger han har gjort det. Så det fungerer for oss.

 

Han leker mye på rommet ellers også. Trives godt i sitt eget selvsagt. Sikkert fordi da får han fred for storebror på 3 som alltid tar fra han det han leker med