Barseltårer de luks!!! :.( (og start av fødsel)

[Løvinna30]

 

Vil bare fortelle dere her inne at min baby var rolig i noen dager, jeg var ikke bekymret, for jeg kjente jo han innimellom, så tok det med ro. Jeg har jo hørt at rolig babyer er et tegn på fødsel om ikke lenge -stemte på meg. (var sånn i fire-fem dager).

 

Og jeg levde et normalt liv, siden jeg var førstegangs så var ikke så sliten (jo ting ble litt tungt). Men jeg etter jeg hadde ordent litt hjemme, med husvask og skift av sengetøy, så la jeg med ned på sofaen for å finne masse tvprogrammer jeg kunne ta opp som jeg skulle kose meg med de siste 10 dagene til termin... noen timer etterpå var fødselen i gang :-)

 

Og barseltårer, jeg griner for ingen ting, spseislt da jeg tenker på graviditeten og fødsel. OG barseltiden på sykehuset. Vi var der bare to dager.

Og tenker " Å dagen før det begynte var vi der og der, og da haddde jeg stor mage".

Når lillegutt har sovet lenge, begynner jeg å 'savne' og grine. Jeg er rar, hehehe.

Slitsomt med barseltårer :/ Er som at tårekanalene fyller seg opp og er klare for å sprute ut når som helst. Også når jeg først griner griner og hulker jeg så mye! :-)

Og det er så rart, og litt merkelig å ha lillegutt hjemme. Tingene vi ordnet før han kom til verden å sånn, er liksom til bruk nå, det som har stått så lenge. (seng, lekegrind, vogn osv).

 

[KristineMed2Sønner<3]

hehe huff, husker det såå godt fra forrige gang.. Noe av dette jeg gruer meg til når jeg har født igjen.. Den ustabiliteten i følelseslivet! Heldigvis helt normalt, men ufattelig slitsomt!!

[Snartmamma10L2<3*har født*]

herregud som jeg kjenner meg igjen! Forrige gang så var tanken på at babyen ikke lenger var i magen det tristeste, men denne gangen var det sååå trist å dra fra barsel. Vi var der bare to dager, selv om vi kunne ha vært der i tre. men av en eller annen grunn sa jeg at jeg følte meg så bra sånn at vi kunne dra hjem, men det angret jeg på i sekundet vi gikk ut døra. For hjemme ventet en toåring som trengte masse oppmerksomhet og da fikk jeg dårlig samvittighet ovenfor han samtidig som jeg syntes det var dumt at jeg ikke utnyttet tiden babyen, samboer og jeg kunne ha fått på sykehuset den ekstra dagen :/

 

Det er fem dager siden jeg fødte. I dag er jeg bare trist over at det gjør så UTROLIG vondt å sitte pga stingene og noen grusomme hemoroider jeg fikk etter pressingen under fødsel. Men samtidig er jeg overlykkelig for den nydelige babyen vi har fått. For en berg og dalbane...

 

 

[mammaløve]

Gratulerer så mye! Tårene tar nok slutt til sist, og de er jo ikke bare fordi man er trist, men fordi man er så innmari lykkelig på en gang! Varmer opp med pre-barseltårer her jeg sitter og ser på bilder av en nyfødt samboer Han var skikkelig skikkelig skjønn da han kom til verden for 34 år siden, og nå klarer jeg selvfølgelig ikke å slutte å grine fordi jeg ser for meg at barnet vårt ser ut som han..

 

Nyt tiden, gleder meg til å sitte der i samme situasjon. Med eller uten barseltårer...

 

(Men ta det selvfølgelig seriøst om det ikke vil gi seg..hormonell ubalanse må man regne med, men om du fortsetter å være trist i ukesvis kan det være lurt å snakke med jordmor etc)