Velkommen til hormonkarusellen

[78girl]

Jeg er gravid. Trodde ikke det skulle utgjøre noen forskjell sånn til å begynne med.

Selvfølgelig er det tøft med en samboer som ikke takler det så veldig bra foreløbig...men det går seg til.

Tenkte at det bare var derfor...men kanskje ikke.

 

Ting går opp og ned det ene øyeblikket ser jeg lys i tunnelen - i det neste er det verdens undergang.

 

Har prøvd å snakke med ham. Det funket ikke. Han la seg og jeg satt på vannverket.

Kjørte meg en tur for å klarne hodet - og begynte å stor-tute.

Han kjørte på mc-tur alene - jeg er jo gravid, så mc-tur er kanskje ikke helt på tapetet. Fikk hadet-nuss, hørte han dro....og tårene kom.

Så skulle vi på kino. Hadde diskusjon i bilen - og tårene spratt frem.

Så lurte han på når jeg skulle til legen, for han hadde tenkt på å bli med - klumpen i halsen vokste...og tårene kom.

 

Uansett om jeg er glad, lei meg, veldig trist, bekymret, alene, sammen med noen.....tårene spretter og hopper og renner. UANSETT!

Velkommen til hormonkarusellen! ;-)

 

[flypapir]

Hehe, må le litt av innlegget ditt selv om jeg forstår det er slitsomt. Høres bare veldig kjent ut!

 

Jeg blir ei skikkelig megge sånn litt uti graviditeten, mot fremmede. Og da spesielt folk som sniker i køen ol..... De får høre det ja!

[78girl]

Jeg må flire litt sjøl...jeg ser jo selv at jeg gråter for ibngenting og at humøret går opp og ned som en jojo. ;-) Og jeg er i uke 5! Gudhjelpemeg hvordan skal det gå de neste 35! :-O ;-)