5.gangsgravide, hvordan går det med dere?

[Singelmamma og banden]

Ja de blir tette og det blir nok travelt, men de får nok også mye glede av hverandre. Jeg har sagt det på jobben nå, og de tok det pent. Om to uker slipper vi også nyheten til kommende besteforeldre og storesøsken. Skal bli godt å slippe å skjule det lenger. Min far lurer på hvorfor jeg på død og liv skal ha bil med 7 seter og ikke kan klare meg med 6seter, og jeg legger meg før de to eldste ungene om kvelden :-S...

 

Ellers er jeg veldig sliten, jeg både jobber, produserer melk og har 4 barn, så det merkes. I tillegg mye fysisk på jobben, så jordmor har foreslått at vi søker tilrettelegging/svangerskapspenger for meg, slik at jeg bare tar den teoretiske delen av jobben min, og på en måte sykemeldes fra den praktiske. Da får jeg overkommelige dager også.

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Heisann alle som venter nummer fem!

 

Jeg venter nr 5 i april, er 11+1 nå, og har denne gang ikke fortalt det til noen. Har hatt to SA i uke 6 og uke 12, så håper å kunne vente i det lengste med å fortelle noe. Har alltid fortalt det tidlig, men denne gangen skal vi prøve å holde munn en stund til, helst til etter oridinær UL, men pga min jobbsituajon burde jeg egentlig ha informert snart, med tanke på tilrettelegging..

 

Har to gutter og to jenter fra før, så blir spennende å se hva det blir denne gangen, praktisk om det hadde blitt gutt, da vi har guttenavnet klart.. Våre tre yngste barn kom tett, de ble alle født på under 2,5 år, og nå er yngstemann 4 år. Det blir nok godt å ha muligheten til å kunne ha mye tid med bare den minste når den kommer, hadde tre barn hjemme samtidig før, så det blir nok noe annet denne gangen.

 

Det blir spennende med familieforøkelse, ønsker dere lykke til alle sammen!!

[har4barn]

Hei, igjen!!

Artig at vi er så mange på tråden!

Her er vi kommet til uke 14+1 og magen har begynt å strutte. Er litt usikker på om jeg har kjent liv. Stoler ikke på de tidlige sparkene. Den gangen vi kom til en død baby på ul i uke 18, så mente jeg at jeg hadde kjent liv, men det hadde jeg jo ikke. Venter til ul før jeg stoler på noe som helst.

Formen begynte for et par uker siden å bli bedre, men så begynte jeg å slite med søvnen, og da kom kvalmen tilbake + mye hodepine. Er litt sliten nå, så i dag er jeg hjemme for å prøve å sove og hvile meg litt.

Ellers så vet vel de fleste nå at det er en til på gang. Har faktisk sluppet unna de verste kommentarene, og det er deilig. Ungene kan nesten ikke vente til ultralyd. De vil så gjerne vite om det er en lillebror eller søster, mens jeg er mer opptatt av om han/hun lever. Har ikke fått time enda, men det kommer vel i posten de nærmeste dagene.

Det er så koselig å ligge å stryke på magen og kjenne den harde kulen der babyen ligger. Selv om formen ikke er på topp, så nyter jeg følelsen av å bære på et nytt liv. Jeg håper dere andre har det bra også!!

[Singelmamma og banden]

Da har vi også sluppet ut nyheten, litt tidligere enn tenkt. Er 11+3 i dag, og har måttet få noe tilrettelegging på jobben og fritak fra tungt arbeid pga bekkenløsning. Så litt av stillingen min er nå på svangerskapspenger, og det gir meg mulighet til å ta en ekstra pause innimellom. Merker at jeg blir fort sliten, men ikke så rart det da med både baby, 3 andre unger, melkeproduksjon, eksamen og jobb. Så det skal bli utrolig godt å kunne puste ut litt i ca halvtime før jeg henter i skole og bhg.

 

Og pga tilretteleggingen så fant vi ut at det er like greit å si det som det er. Derfor fikk blivende besteforeldre og storesøstre vite det i helga. Jentene mine ble glade de, hurra, enda et søsken, hadde trodd de kom til å være mer tilbakeholdne ;-) Men fin reaksjon å få da. Lillebror mener vel ikke akkurat så mye enda, snart 5 mnd nå han :-) De blivende besteforeldre derimot var noe delte. Farmor var veldig glad, men det er bare hennes andre barnebarn da, siden mine tre eldste er fra tidligere. Mine foreldre har knapt nok sagt noen ting, og virket ikke spesielt glade. Og det provoserer meg i grunn ganske mye, siden jeg mener de kan være glade på våre vegne i stedet for å mene for mye i forhold til sine egne oppfatninger om hvordan ting bør være. Jeg har selv vokst opp i en søskenflokk på 4, så de vet jo hvordan det er å ha litt flere barn enn gjennomsnittet, og, jeg regner da virkelig med at de er glade for det. Dessuten er både jeg og sambo voksne mennesker som tar ansvar både for oss selv og ungene, jeg har en god jobb med en ok inntekt, digert hus i barnevennlig miljø, og jeg løper jo ikke akkurat ned foreldrene mine for å be dem være barnevakt heller selv om de ikke bor langt unna. Så jeg kjenner at jeg blir litt irritert. Og i grunn ser dette ut som rette plassen å sukke litt ut for det, for leser at det er flere enn meg som gruer seg litt for å si noe.

 

Ellers kan jeg fortelle at alle andre bare har kommet med positive bemerkninger, og noen har bare ledd og sagt "ikke helt planlagt kanskje, og gratulerer" når vi sier hvor tett de kommer. De fleste synes i grunn det er litt morsomt. Og spesielt kameratene til sambo synes det er litt stas at han eeendeeeliiig har stiftet familie. Men, når man først gjør noe, så må det gjøres ordentlig ;-)

[KimmiePie]

Oj så mange 5-gangs gravide! Jeg er helt nygravert. Fant ut for et par dager siden. Like spennende og glad denne gangen som de andre! De andre gangene har vi fortalt tidlig, nå tror jeg at vi skal drøye en stund. Vi kommer nok til å ta en privat ultralyd i uke 12 omtrent.

Etter det bør det vel være greit å slippe nyheten.

Jeg har ikke noe særlig symptomer ennå, det er jo så tidlig. Men så er jeg jo heldig også, har ikke kastet opp en eneste gang eller vært plagsomt kvalm de andre gangene heller. Pleier å bli fryktelig trøtt, det er vel det eneste.

Dette er definitivt siste gang, og jeg har selvsagt lyst til å nyte det optimalt, og håper på en drømmefødsel. Aller helst ville jeg gjerne hatt hjemmefødsel, men jeg tror ikke det vil la seg gjøre desverre. (BMI er over 30, jeg har blødd mye to av fødslene) Litt tidlig å sjekke opp i forhold til fødsel ennå, men så snart jeg passerer de litt sikrere datoene kommer jeg til å sjekke opp muligheter.

 

Gruer meg litt til folks reaksjoner. Tror mange vil se på meg som litt gal, kanskje egoistisk også? 5 barn er for mange langt over den stuerene grensa. De skal uansett ikke klare å ta fra meg gleden.

[Augusta4]

Heisann igjen:-)

 

Begynner å bli en stund siden det var aktivitet på denne tråden, så da får jeg prøve å få liv i den igjen:-)

Nå begynner det å nærme seg fødsel for min del og jeg kan ikke fatte hvor tiden har blitt av. Formen er egentlig på topp men kjenner at jeg begynner å bli ganske så tung i stumpen gitt. Er liksom ikke så rask i vendingen om dagen:-) Vesla i magen benytter all tilgjengelig plass kjennes det ut som, for det er tungt å puste. Men jeg prøver å nyte hver dag som går med kul på magen for jeg vet at dette er mitt siste svangerskap. Neste gang jeg skal vente på baby så blir det barnebarn:-)

 

Hvordan står det til med dere andre med nr. 5 i magen?

[har4barn]

Hei!!

Så koselig at det fortsatt er liv i denne tråden!! Her har vi kommet til uke 24+2 nå, og gutten i magen er i full vigør!! Jeg koser meg med masse spark og leven! .). Formen har de siste par månedene vært god - heldigvis. Jeg jobber bare 50 % som lærer i år, og det er nok noe av grunnen til at jeg holder ut på jobb. Har de siste ukene begynt å slite med vond rygg, men satser på at det går bra enda en stund.

Ungene gleder seg veldig til lillebror kommer, og minstemann på to år vil ofte kose med magen:).

Livet er herlig, og jeg føler meg stolt de gangene jeg kan fortelle folk at jeg venter nr 5! Mange som blir imponert da:)

 

'Augusta4: Lykke til med fødselen som nærmer seg!!! du får legge inn innlegg her å fortelle hvordan det går.

 

Gleder meg til å høre hvordan det står til med dere andre her inne!!!

[6barnsmamma]

Hei dere

Skriver noen ord her jeg,selv om jeg har 1 mer enn dere Venter nr 6 i juni,,litt av et sjokk til å begynne med!!

Fra før har jeg 4 jenter på 16-13-10-8 år og lillemann i familien er 5.Endelig var ungene blitt bleietørre og begyntå bli litt selvstendige.Nettopp fått fast stilling og alt ser lyst ut. Nå når sjokket er lagt seg må jeg få si at det skal bli godt å kose seg med en baby igjen ) Har jo aldri hatt slik aldersforskjell før,den skal jeg nok nyte

Har vært mye kvalm og plages med blodtrykksfall,i tillegg har jeg allerede bekkenløsningsplager...men formen blir gradvis bedre

til uka skal jeg på første kontroll,gleder meg!!! er nå 11+5-snart er 1.trimester overstått.Hurra

 

ønsker dere alle lykke til videre og ha en riktig fin helg

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Så fint å høre at det står bra til med dere, damer!!

 

Nå vet vi at vi denne gang venter en jente, så da blir vi jentene i flertall når baby kommer i april:-) Termindato ble på UL flyttet fra 03. april til 13, og jeg er vel 25 fullgåtte uker i dag, det går sååå fort!!!

 

Det å fortelle nyheten gikk over all forventning, alle barna våre ble glade ( de er 11,6,5 og 4 år), og besteforeldre tok det også fint, og gir uttrykk for å glede seg stort. Har fått noen spm fra arbeidskollegaer om det var planlagt, og jeg dytter det i dem at det var nøye planlagt, hehe..

 

Formen min er grei, har blitt overflyttet fra nattarbeid til dagarbeid, noe som gjør at jeg må jobbe flere vakter for å fylle stillingsprosenten (nattevaktene var på 10 timer), kjenner det er slitsomt for et B- menneske å må opp så tidlig ( kl 5-6) minst 4 dager i uka.. Jeg trøster meg med at det kun er for en periode.

 

Har vært en del plaget med strekking nederst i magen, på sidene, denne gangen, det har jeg aldri vært plaget med tidligere. Nå er denne strekkinga gått mer over til vanlige kynnere, men bortsett fra dette er jeg i rimelig god form. Bekkenet henger sånn høvelig sammen enda, så det ser lyst ut:-)

 

Vekta er nå kommet opp på det den var da jeg ble gravid, gikk ned noen kilo i begynnelsen av svangerskapet, så da gjorde det ikke så mye at jeg hadde neon kilo for mye i utgangspunktet.. Ved tidligere svangerskap har jeg raskt gått opp mange kilo.

 

Håper det står bra til med alle fembarngravide (og seksbarnsgravide), moro å høre hvordan det går med dere, noen har kanskje født også??

 

Lykke til!!

 

 

[trollmamma]

Heisann heisann, er her fortsatt jeg og. Titter innom i ny og ne

husker ikke helt hvilken uke jeg er i hehe, men tror jeg begynner på 8 mnd neste uke.

Formen er fin bortsett fra bekkenet som hangler og skrangler, men men.

 

Tida går vanvittig fort. Har termin i beg av mars, håper jeg ikke går for mye på overtid, for det har jeg ikke tid til hehe. Skal ha eksamen i mai, og hadde vært greit å komme seg litt til hektene før den tid.

Har gått opp ca 9 kg. Prøver å holde vekta nede, men ikke så lett når man ikke kan være så aktiv (pga bekkenet) som man bruker å være.

 

Gleder meg til å hilse på den lille i magen

[enda en]

Hei igjen!

Er 30 uker nå, og formen er dalende. Kraftig bekkenløsning som ødelegger mye av moroa med svangerskapet. Bortsett fra det er jeg uforskammet frisk, og babyen virker å ha det bra. :-)

Masse spark, stor og aktiv baby i magen tror jeg.

 

SF målet har hele tiden ligget 2-3 uker foran skjema, så JM tviler på UL termin. Blir spennende å se når det braker løs,nå "føler jeg" at jeg har alt mellom 6 og 12 uker igjen. ;-)

Tror jo selv at UL-terminen er 2 uker feil, dvs jeg "tror" jeg egentlig er i uke 32.

 

Ungene er ikke så opphengt i graviditeten nå lenger, men babyen er daglig tema likevel. Tror faktisk de også trenger all denne tiden på å forberede seg. Vi fortalte det i min uke 10 tror jeg, da var magen såpass stor at vi måtte. Før de fikk høre det hos andre voksne.

Nå er "den nye babyen" med på alle deres ferieplaner, skoleavslutninger og i alle planer om hvem som skal dele rom med hvem. :-)

 

Her begynner vi (jeg) å tenke babyutstyr etterhvert. Skal på vognshopping til uka tror jeg, se om de har noen fjorårsmodeller på tilbud noe sted. Vi må også teste ut om barnesetene passer i bilen (blir 2 bakovervendte her) , eller om vi må bytte ut et av setene med et forovervendt. Jeg har innsett at jeg ikke kan vente med dette til februar/mars, siden jeg er så dårlig i bekkenet allerede. Så kan jeg heller kose meg med å finne frem babyklær og pakke sykehusbag sånn heeeelt på tampen. ;-)

[Singelmamma og banden]

He he, Trollmamma, jeg måtte le av utsagnet ditt om usikker på hvor langt du var kommet, for så å titte og telle i kalenderen antall uker på vei, og jeg er nå 27+4. Oi, kommet langt, og svangerskapet bare flyr avgårde uten særlig oppmerksomhet. Straks over i tredje trimester. Jordmor anbefaler sykmelding nå, og det blir vel det også, legetime på mandag. Eksamen er unnagjort, og det er fortsatt travle dager. Blivende besteforeldre gleder seg nå, og maser om å få låne lillegutt innimellom slik at de skal rekke å bli kjent med ham før lillesøster kommer om noen mnd. Jeg ser frem til å kunne kose litt mer med lillegutt også siste mnd før fødsel, han er nå 8 mnd og det føles litt som om jeg ikke kjenner ham så godt. Sambo skulle ha perm fra han var 4 mnd, men fikk tilbud om jobb for 3 mnd siden, så lillegutt har vært hos dagmamma siden jeg ikke kunne gå tilbake i perm. Nå gleder jeg meg til en laaaang perm med de to minste (tar ut 80% og skal også ha noe perm uten lønn med kontantstøtte - det går når det er snakk om to barn!)

 

Ellers hyggelig at det er så mange andre som venter nr fem. Her jeg bor stopper de fleste etter 3 og 4 barn.

 

Formen er ellers fin, dvs er fortsatt sliten og trøtt, og har veldig vondt i ryggen, men nå kan jeg se framover likevel og det er godt.

 

Med travle dager er det ikke lett å få tid til å stikke innom, så når jeg først gjør det, så raider jeg... ;-) Lykke til, alle med nr x i magen :-)