Når og hvordan fortelle det til familie/venner?

[Lullada]

Litt spennende og høre når dere planlegger å si det eller har sakt den store nyheten til familien og venner?

 

Jeg har sakt det til mamma,pappa og 2 bestevenniner. I morgen skal vi feire bursdagen til minste søstra min + mamma,i den anledning har jeg kjøpt 2 hvite bodyer som jeg har skrevet på med tusj: Jeg skal bli tante og en med Jeg skal bli tante & gudmor,også har jeg hengt på et par rosa sokker på den ene og et par blå på den andre. De skal mine to søstre få åpne ilag =) Hu mellomste har bursdag i begynnelsen av august,så jeg tenkte dette var en litt morro og spesiell måte å si det på

 

Jeg er 6 uker på vei.

[Lullunutu]

Flott måte å si det på =) Forrige gang jeg var gravid møtte jeg opp på flyplassen for å hente mamma, stefaren min, og søskene mine, fortalte det til dem i bilen.. Denne gangen gjorde jeg det samme, bare at lillegutt hadde på seg en tskjorte, som jeg hadde skrevet med sprittusj: Verdens beste storebror 2011.. :-D Ellers vet noen venner det og svigerfamilien min.. Folk som jeg vet støtter oss og som kan holde det hemmelig så lenge jeg ønsker det :-)

[Nr. 5?]

Jeg ringte mamma i går og fortalte den store nyheten. De kom hjem fra ferie i går så jeg har følt at jeg ikke har kunnet sagt det tidligere. Er bare 6+2, men så ubeskrivelig glad at jeg klarer ikke holde det for meg selv lenger. Fikk som sagt glade gratulasjoner og forsikringer om at det her kommer til å gå like bra som de 3 andre gangene Ikke den mest spennende måten å fortelle det på, men guuuud kor godt det va å få det ut

[Picea abies]

Så koselig!

 

 

For min del begynner jeg å få ett problem med hvem/hva/hvor. Ikke noe problem med familie, men nå er det venner og jobb som skaper litt problemer. Jeg vil jo helst ikke si noe til hverken venner eller jobb før jeg har vært hos legen, og allerhelst ikke tidligere enn uke 10. Men allerede i går stokka det seg til da jeg var på grillfest, og det første jenta jeg nettop har hilst på spør om er "er du gravid?" Siden jeg drakk clausthaler (+at jeg i følge min mor, så litt oppblåst ut i kjolen jeg hadde på meg ) -Nei, nei, jeg kjører! Uff, det ble en slags veldig kjip conversation killer. Mine venner forventet å se på meg på atter en stor sommerfest om to uker, og kameraten min advarte meg mot en tøff søndag derpå. Hvis jeg dukker opp enda en fest som sjåfør tror jeg hemmligheten blåses. (jeg kjører nær sagt aldri). Men det er en STOR vennegjeng, inklusiv fetter, og jeg vil ikke at han skal dele det med sin familie, for de sier det til min farfar, som jeg heller ikke vil si det til ennå! Og når alle venner vet det... tar det ikke lang tid før en eller annen skriver på facebook "Åååååååååh!" Og tata -for jeg har jo jobben på facebook også.

 

Så nå har jeg vurdert alt fra å fake fyll (helle vann på en vodka/gin flaske) til antibiotikakur. Å late som jeg drikker er jo synonymt med at jeg ikke kan kjøre hjem.. og å overnatte på fest gravid og edru...? Antibiotikakur er like dårlig skalkeskjul som sjåfør føler jeg.

 

Uff så vanskelig det skal være!

[*lykkelig84*]

Har samme problemet selv:) Skal i TO bryllup på august. Det første 2. helga, da drar også jeg sjåførtrikset. Det siste bryllupet er 4. helga i august, og det er et tradisjonelt 3dagersbryllup. Da er jeg 10 uker på vei, så tenker å ordne meg med legetime rett før den helga samt fortelle det til foreldre/familie rett før vi drar. Hvis ikke tror jeg den helga ville blitt temmelig lang ift hele tiden å unnskylde seg for ikke å drikke:)

[HegeAE]

Har ikkje fortalt det til nokon enno. Berre at eldste dattera mi syns eg ser gravid ut. (Ho er kun 7 år.) Har enno ikkje vert til jordmor/lege. Må bestille time neste veke. Så eg trur eg havner hos legen først. Og ikkje minst, så lurte bror og svigerrinne på at eg var gravid tidligere i sumar når vi var hos dei. Den broren min er det vanskeleg å holde svangerskap skjult for. MEn, da hadde eg ikkje tatt noko test, men eg hadde mine mistanker. Men, eg kan ikkje gå altfor lenge før eg må avsløre noko her ja. Det er kun 1,5 år sidan sist fødsel. Og da vises det kjappere enn ved første. Da var eg 5 månader før det begynte å vise noko. Det same med nr 2 og.

 

Og eg som skulle på ein skikkeleg slankekur til hausten ja...hehe..... Men, ein har jo moglegheit til å endre livsstil for det.

 

Som foreks. lite salt (med tanke på svangerskapsforgiftning), kutte ut alt snop. Begrense seg til lørdager og bursdager. Trenger ikkje dytte i meg kaker og slikt. Eller ete is kvar dag. Passe seg for kva ein putter i seg.

[HegeAE]

Er sånn 9 veker..... Hugser ikkje heilt kva dato eg hadde sist mens. Men, eg hugser helga. Så eg veit eg fekk den nokre dager før helga.

[Lemonia]

Jeg er 8+3 og vi har ikke sagt det til noen. Ville vente til etter tidlig UL, som var i går og alt er bra. Familiene våre bor langt unna, så vi forteller ved første anledning (altså når vi ser dem, vil si det ansikt til ansikt). Vi sier det nok bare rett ut, jeg liker ikke sånne fantasifulle måter å si det på.

[IreneUtålmodig]

er 6+5 uker på vei og fortalt det til Søstra mi og ei god venninde, vil ikke fortelle resten før uke 11-12. Må finne på en måte og si det (Liker ikke oppmerksomhet)

[klatremuso]

Synes dere forteller det tidlig jeg. Jeg trodde det var vanlig å vente litt lenger, sånn ca til man er mer trygg for at det skal holde, etter uke 12 eller noe. Men jeg er ikke den rette til å dømme. Sa det til 6 venninner allerede samme dag som jeg fikk bekreftet graviditeten. Men det har den spesielle grunnen at dette er mitt første barn, på første IVF- forsøk. Disse venninnene har i løpet av året av ulike årsaker fått vite om IVF- forsøket, var litt vanskelig å skjule hormonkuren på jentetur...

 

Men resten, det vil si ikke fullt så nære venner, og all familie får ikke vite noe før etter tidlig UL i uke 12.

Lykke til alle sammen )

[Lemonia]

Folk er jo så ulike. Selv er jeg en veldig privat person. Jeg ville ikke ønske at alle vi kjente visste om jeg hadde hatt en SA så jeg velger å vente med å fortelle til vi er over den farligste tiden. Har hatt en SA før, så jeg vet at jeg foretrekker å holde det mellom meg og mannen og har ikke behov for støtte fra andre (orker dessuten ikke medlidenhet og flåsete kommentarer om at det kanskje ikke var ment å bli noe e.l.). Men jeg kjenner flere som sier det omtrent ved første positive test. Så det er nok svært ulikt hva man gjør.