Om å være mamma..

[Lullunutu]

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun og

hennes mann vurderer "å starte en familie".

 

- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt.

"Synes du vi skulle hatt en baby?"

 

* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt

tonefall.

 

- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane

ferieturer".

 

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter,

prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite det hun

aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

 

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men

at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid

vil gjøre henne sårbar.

 

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten

å spørre seg selv, "Hva om det hadde vært MITT barn?"

 

At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.

 

At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan

være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

 

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker

at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det

primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge.

 

At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller

hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

 

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har

investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen.

 

Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig

forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft.

 

Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg

hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

 

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil

være rutine.

 

At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor

dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der,

midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og

kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure

inne på toalettet.

 

Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant

sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

 

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun

etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle

seg som den samme som før.

 

At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med

en gang hun får barn.

 

At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun

også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for

å kunne se sitt barn oppnå deres.

 

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende

strekkmerke vil bli et hederstegn.

 

Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun

tror.

 

Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig

puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.

 

Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun

nå ville synes er veldig uromantiske.

 

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med

kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og

fyllekjøring.

 

Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å

sykle.

 

Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved

den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.

 

Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den

faktisk gjør vondt.

 

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle

av tårer.

 

* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt.

 

Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en

stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som

snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall.

 

Det er fantastisk å være mamma..

[Jenny251210]

Fantstisk fint!!!!!!

 

Tårer i øynene her ja.

[Snuskomrusk]

*Hulk*

Ja, dette var et fiiint innlegg!

[Linda_T *nov-09* *des-10*]

Så kom hormonene flyvende hit igjen.. Fantastisk fint! ) *hikst*

[Lullunutu]

Er en ubeskrivelig følelse åvære mamma, det største jeg noen sinne har opplevd og kommer til å oppleve <3 Fant ut jeg måtte legge de ut, fant de flotte diktene sist jeg var gravid og hadde lagret dem i dagboka :-)

[HeidiHelen]

snufs, gleder meg jeg..

[Snuppeluppa med snuppe + spire]

Snufs og hulk! Jeg blir så rørt Nydelig.

[Gjest]

rørende

[ungmortil3]

Utrolig flott .

[❤lilleprinsentilmamma❤]

Tårene triller nedover kinnet. Å være mamma er å være en engel i forkledelse:-) Utrolig godt å lese det du har skrevet:-)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Denne husker jeg ble lagt ut første gang jeg var gravid, og jeg ble så rørt. Jeg måtte kopiere og spare den. Men forskjellen på nå og da er jeg i mye større grad vet hva det dreier seg om.

Det er absolutt sant at man blir så glad i barnet at det gjør vondt, det kan nesten føles ubehagelig... jeg syns ihvertfall det den første tiden. Og av og til kan det slå meg nå også. Den følelsen må bare oppleves.

 

Denne historien er virkelig fin, og den forteller virkelig (så langt det går an å beskrive) hva det virkelig vil si å bli mamma.

[MyLittlePony]

Nydelig!

 

Tårene fosser...og det er ikke helt vanlig her i gården gitt...:-)

 

Skal klippe ut og ta vare på! Hvem er det som har skrevet det?

 

Tusen takk