Sykmeldt men ingen forståelse...

[Anonym bruker]

Jeg er sykmeldt fordi jeg er så siten å trøtt, og uvel og svimmel, men jeg føler ingen bryr seg alikevel??

De tar ingen hensyn til at jeg faktisk er gravid og sykmeldt...

 

Mamman min ber meg bære stein og male og løfte og lufte hund. Sambo fatter ikke at for meg å fylle henger 3 runder på fyllingen er uutholdelig. Jeg får så dårlig samvittighet og når jeg ikke får hjulpet til, men er så sliten når kvelden kommer at jeg ikke får sove...

 

Ser de ikke at jeg svimler og gir uttrykk for ubehag. Forstår de ikke at jeg driiiiter i middag når jeg spyr? Vet de ikke at sykemelding betyr ikke fritid???

 

Jeg gråter når det går for langt, og de sier ja du må passe på deg selv, men etter 5 min så spør de om jeg kan......

 

jeg vil bare ligge i fosterstillingen min og bare være til....

 

 

[Karolili]

Kan jeg spørre hvor langt du er på vei?

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Du må lære deg å si i fra, ellers vil de fortsette å forvente dette av deg.

Hva med å sette deg rolig ned med dem og forklare situasjonen? Forklar dem at du ikke kommer til å utføre noe manuelt arbeid de neste 3 mndr (hvis du er i 1. trimester), og nok ikke så mye det neste året heller? Prøv å sammenligne situasjonen med en 3 mndr magesyke overfor din kjære (?), så kanskje han forstår bedre? Han må lære seg å fylle sin egen henger og lage sin egen mat jo før jo bedre, for når det kommer en liten en vil kanskje også h'n kreve din fulle oppmerksomhet? Sykemelding har man fordi man er for dårlig til å jobbe (skal da ikke erstattes med annen jobb, feks hjemme), og fødselspermisjon har man for å ta seg av en nyfødt baby (ikke for å vaske hus/bygge på/ lage mat el).

Sett foten ned. Både for din egen og baby's skyld (og på lengre sikt forholdets). At mannfolk ikke fatter dette er vel ikke uvanlig, din mors oppførsel kanskje stammer i at hennes egne erfaringer som gravid avviker fra dine, men hun kan ikke forstå hvordan du har det om du ikke sier i fra.