Oktobergutt2010:) Skrevet 21. juli 2010 #1 Skrevet 21. juli 2010 Kjenner jeg blir lei meg når vi konstant får spørsmål om "Hva med hundene da... hva gjør dere med dem?" Ja, hva med dem? Skal vi liksom ikke kunne ha dem nå? Har tre stk (Ja, noe i overkant men de er på en måte barna våre de også) To av dem har vi hatt hele livet deres og den siste er omplasseringshund gjennom dyrevernet som vi tok på sparket etter å ha hørt den forferdelige historia hans. Han er 3år og veier 2kg. Han på ni måneder er 5kg, og den eldste på 25kg. Det har ikke falt meg inn ett sekund å måtte omplassere eller avlive hundene våre fordi de "kan" drepe babyen om de blir alene med ham. Hunder er ikke akkurat aggresiv av natur, og med litt sunn fornuft etterfulgt av å følge med hvordan hundene er sammen med babyen kan det jo ikke bli noe problem... Men tydelig mange som deler synet av at vi nærmest sender babyen vår i den sikre død. Allergi er noe annet, og jeg vet jo ikke akkurat enda om babyen vår skal bli allergisk eller ikke. Det må vi jo ta som det kommer, men syns absolutt det er verdt forsøket med å ha alle sammen selv med baby i hus. Huff.. Mer surkeinnlegg, og lei av at folk skal bry seg så mye om hvordan akkurat vi har tenkt å gjøre det :-p
Skaubinna Skrevet 21. juli 2010 #2 Skrevet 21. juli 2010 Har hund selv. Dessverre døde den eldste nettopp, men jeg hadde da ikke planer om å endre hundeholdet selv om jeg hadde to hunder. Hund og barn går kjempefint om man bare tar sine forhåndsregler:-) Jeg er selv hundeinstruktør, og jobber også en del med barnefamilier og hund. Med visse rammer, trygghet og kjærlighet går det så fint så:-) Bare husk at hundene ikke må glemmes når babyen er født. La dem få snuse på barnet, la dem følge med når bleier skal skiftes og be gjester som kommer om å hilse på bikkjene også. Sånne små ting. Det betyr ikke at hundene behøver å sitte i sentrum hele tiden, men det betyr at de ikke skal bli glemt. Allergi kan selvfølgelig skje, men ikke i noe større grad enn om man ikke hadde hatt hund eller andre husdyr. Sikkert hormonene som gjør at du bryr deg, men det er deres liv og deres valg. Lykke til:-)
MyLittlePony Skrevet 21. juli 2010 #3 Skrevet 21. juli 2010 Hehe...morsomt at folk skal bry seg så mye om det da! Vi har en liten italiener-tispe på 4 kg, og vi får spørsmål hele tiden om hvordan dette skal gå. Men hos oss er de mer bekymra for hunden og om den takler å få en baby i hus, enn hvordan det skal gå med babyen. Uansett hvilke hund en har så må en ta hensyn og passe litt ekstra på, ikke la hunden være alene med babyen etc. Lage noen regler for hunden hva som er greit og ikke ifm barnet, og ikke minst lage regler for barnet (når det er litt større) om hva som er greit ifm hunden... Stort sett så går vel dette bra i de fleste familien, så lenge en er litt obs på det (noe som jeg tror at de fleste hundeeiere er). Vi er tross alt en familie, og hunden er en del av den (høres sikkert litt dumt ut for dere uten hund, men slik er det bare)...så det gjelder å finne ut av det på den beste måten. Får en derimot en hund som reagerer på babyen eller viser aggresive tendenser, så er saken en helt annen... Lykke til og kos dere med alle hundene og babyen :-)
maxime75 Skrevet 21. juli 2010 #4 Skrevet 21. juli 2010 Vi har hund og barn. Går bra det. Det er en omplasserings hund som visnok ikke var barnevennlig. Men problemet var bare at tidliger eiere ikke hadde tid til han. vi hadde han noen år før første kom og nr 2 er på vei nå. han passer på vogna sjekker at det er riktig baby i vogna og er så søt. Når jeg er sykemeldt nå ligger han på magen min hver dag og passer på meg. Synes det er koselig jeg da. Hunden har bare blitt mere tåldmodig etter at vi fikk barn. Aldri knurret eller noe sånt, Men skulle han gjøre det er det nok junior som er plagsom . Noe barn er
Makko med to små gutter Skrevet 21. juli 2010 #5 Skrevet 21. juli 2010 Å ha baby og hund er null problem! Men kjøp lekegrind først som sist. Hadde ikke falt meg inn å kvitte meg med hunden fordi jeg fikk barn! Om hunden på noen måte viser usikkerhet eller aggresjon oven for barnet, er det en vurderingssak om hunden får bli.... Å ha en vill 2åring og hund er litt større problem, men det tar man når det kommer :-P Her i huset med en to-beint 2åring og en 4-beint 1åring av en aktiv rase kan det gå en kule varmt. De har klare regler på hva som gjelder, men impulskontrollen er det så som så med. -Gleder meg til baby'n kommer ;-) Forgje hunden vi hadde var aldri alene med ungen, det var ikke noe problem, han var sånn ca 10cm unna meg uansett hva jeg gjorde (han døde dessverre for et år siden). Unghunden derimot må innrømmes at av og til er alene (i veldig korte stunder!) med ungen. Med en hund som ikke fotfølger deg, er det faktisk vanskelig å få dagen til å gå opp uten.
super_s Skrevet 21. juli 2010 #6 Skrevet 21. juli 2010 Kjenner jeg blir irritert på dine vegne. Bikkjene er da familie de og. Man setter da ikke bort eller avliver evt eldre søsken eller, bare fordi at det kan bli søskensjalusi og den eldste føler seg glemt. Bare for å sette det litt på spissen. Noen forhåndsregler tar man uansett. Jeg har katt og knerter da ikke den bare fordi det blir familieforøkelse. Selvsagt lar jeg ikke katta være alene med ungen når den kommer, men pusen er da familie den og.
Oktobergutt2010:) Skrevet 21. juli 2010 Forfatter #7 Skrevet 21. juli 2010 Alle hundene er kjempeglade i barn, spesielt han på 25kg. Han følger med å passer på barna til søsknene mine når de er på besøk. Bortsett fra det kan jeg være mer skeptisk til den siste hunden som er omplasseringshund, han har hatt ei kjip fortid og viser noen tegn til fryktaggresjon. Men vi har heldigvis noen måneder igjen på for å se om vi klarer å stole nok på ham også. Bortsett fra det en herlig liten sak :-) Har katt også, ingen spør om hvordan vi skal gjøre det med pus. Bare hundene det går i. Men nå er han største den såkalte "farlige" blandinga med Schaefer og Husky. Med litt sunn fornuft når babyen kommer kan jeg ikke helt skjønne problemet i hva, og hvordan vi har planlagt at ting skal gå. Jeg ser på det som et pluss med tre hunder som kan gi selskap i hverandre, og som kanskje ikke kommer til å merke så veldig mye forandringer i hjemmet selv når babyen kommer... Tror en hund har større sjangs for å bli sjalu av å være alene.
♥Axinija♥ Skrevet 21. juli 2010 #8 Skrevet 21. juli 2010 Denne "problemstillingen" blir aldri gammel! For å si det sånn; Jeg har per dags dato 4 hunder, 2 voksne (hann og tispe, som er foreldre til de andre to) og 2 tispevalper på knappe 7 måneder....de vil være 10 måneder når babyen introduseres! Jeg ser ikke på dette som noe problem og gruer meg heller ikke....annet enn at det blir mye i starten med lufting av hund OG amming av den lille, bytting av bleier osv! Gjerne samtidig, ikke sant? Mine hunder ligger på mellom 10 kg og 14 kg...ikke noen store hunder, og milde/behagelige av natur...! Jeg har hund som hobby/lidenskap....og reiser land og strand på utstilling om sommeren, i år er ingen unntak....selv med voksende mage! Babyen får altså hund inn med navelstrengen, er h*n ikke heldig?? Livet er hva vi gjør det til...og jeg akter ikke gjøre det med komplisert enn jeg behøver!
Oktobergutt2010:) Skrevet 21. juli 2010 Forfatter #9 Skrevet 21. juli 2010 Puhh, bra å høre det er fler med mange hunder :-p Jeg har det akkurat likt, helt gal etter utstillinger og skal prøve så godt jeg kan å ikke misse noen. :-P
♥Axinija♥ Skrevet 21. juli 2010 #10 Skrevet 21. juli 2010 Hehe, må forresten nevnes at jeg er sikker på at babyen i magen er min egen lille lykkeamulett! Har tatt 2 championtittler på tispen min (norsk og svensk) og en 4.Best in Show siden i vår!
Oktobergutt2010:) Skrevet 21. juli 2010 Forfatter #11 Skrevet 21. juli 2010 Haha!! Gratulerer! Gleder meg som en unge for utstillinga om en måned i Lofoten. Faren er internasjonal champion og rimelig ettertrakta. Så vi ligger godt ann :-D Håper lillegutt er min lille lykkeamulett også :-o
♥Axinija♥ Skrevet 21. juli 2010 #12 Skrevet 21. juli 2010 Da ses vi i Svolvær! ;D Hvilken rase har du?
Oktobergutt2010:) Skrevet 21. juli 2010 Forfatter #13 Skrevet 21. juli 2010 Hehe kjekt :-) Har en Italiensk mynde ;-)
LL♥10♥13♥ Skrevet 21. juli 2010 #14 Skrevet 21. juli 2010 Italiensk mynde her også alle jeg har snakket med har god erfaring med disse og unger:) Lykke til!
Jenny251210 Skrevet 21. juli 2010 #15 Skrevet 21. juli 2010 Vi har og hund, og kunne ikke fallt meg inn å kvitte meg med han. Hatt han snart 7 år. Også har jeg termin på bursdagen hans <3
Frk Marge Skrevet 21. juli 2010 #16 Skrevet 21. juli 2010 var så "gal" at jeg hadde Schaefer når vi fikk vår første jeg.... Ble omtrent beordret av familie å begge sider om at "nå måtte vi jo forstå at vi måtte avlive den livsfarlige hunden".... det var jo en Schaefer må vite.... Må legge til at det var en kjempestor kosebamse på 45 Kg, som elsket tulla vår like mye som oss og passet på henne som en smed.... Det gikk kjempefint og besteforeldre, tanter og onkler måtte bare svelge kamelen om innse at de tok forferdelig feil av ham. Farmors "kjempesnille" boarder collie derimor var rett og slett skummel... han tålte ikke barnet før hun var flere år gammel og både knurret, glefset og flekket tenner om hun kom innenfor et par meter fra ham (var aldri på tale å skulle få ham av veien såklart) Man må ta forhåndsregler og ikke glemme hunden(e) som sagt over her. De fleste hunder går bra sammen med barn, men noen er litt engstelige når de er babyer og må få beholde sine egne grenser. la samværet skje under oppsyn, aldri barn og hund alene før du er 100% trygg på at de takler hverandre, og på både hund og babys premisser. Da pleier det å gå bra lekegrind hadde vi også, mest for at ikke barnet skulle komme til å klore eller provosere hunden som kanskje ikke kunne komme seg unna.... Vi har hatt 3 uklike hunder med baby: Schaeferen som var den fødte barnepike og omsorgsfull og 100% til å stole på. En Boarder Collie (en annen enn farmor sin) som barnet kunne bruke som klarteleke uten at den reagerte... En blandingshund som var kjempeskeptisk til barnet kunne gå... Etter det (når barnet ble høyere enn ham), ble de bestevenner.
MyLittlePony Skrevet 22. juli 2010 #17 Skrevet 22. juli 2010 så morro...vi har også en italierner!! ikke så vanlig at en dumper borti to til som har den rasen :-)
Carro og Oscar Skrevet 22. juli 2010 #18 Skrevet 22. juli 2010 hei! Dette var morsomt - jeg har nemlig også italiensk mynde!! 2 st faktisk, en på 5 år og en på12,5 år. Også har jeg en Borzoi på 2 år. Har vært borti samme spørsmål som deg "men hva skal du gjøre med hundene da?". Blir skikkelig irritert av det. Snakk om teit spørsmål. Når man skaffer hund så blir de jo en del av familien - ikke noe midlertidig som bare kan byttes ut. Hundene mine betyr masse for meg, og jeg tror det blit bare sundt for babyen å vokse opp med dem rundt seg. Jeg er selv oppvokst med dyr, foreldrene mine hadde bl.a en Newfoundlandshund som var valp når jeg ble født, så vi var like gamle. Han levde til jeg var 8 år og vi var virkelig bestevenner. Og som andre sier her - aggresivitet, allergi etc. det blir jo en helt annen problemstilling. Kos dere med hunder og babyer! Jeg satser i hvertfall på at dette kommer til å ordne seg helt fint hjemme hos oss, jeg slutter ikke med hund fordi jeg får barn. Har elsket hunder hele livet.
Miessi Skrevet 22. juli 2010 #19 Skrevet 22. juli 2010 Jeg bestilte en italiensk spisshund rett før jeg viste jeg var gravid. Jeg fikk med engang det spørsmålet om jeg i det hele tatt ville ha valpen siden jeg ble gravid, men det var ingen tvil fra min side. Nå er han 5 mnd og vi har det kjempe bra, han koser seg på magen min og kjenner lillebror sparke inni magen. Grunn til at jeg ville ha hund selv om jeg var gravid var at jeg er selv allergisk mot hund. Litt idiotisk men jeg tror ikke jeg er helt allergisk, å nå ser jeg at jeg ikke er, reagerer ingenting. En annen grunn til at jeg vil ha hund mens jeg er gravid er for å forebygge at lillebror ikke får allergi. Jeg har vokst opp med hunder hjemme og har ikke sedd noe problem med det.
Oktobergutt2010:) Skrevet 22. juli 2010 Forfatter #20 Skrevet 22. juli 2010 Nææ! Hehe, så gøy at så mange har rasen. Her i Vesterålen vet jeg om tre stk som har, og de er søsknene/halvsøsknene til vår lille italiener :-) De er bare skjønne da, men fy for en adhd hund.. :-p
Oktobergutt2010:) Skrevet 22. juli 2010 Forfatter #21 Skrevet 22. juli 2010 Gøy at du også har italienere Hundejenta! Det er så alt for få som har hørt om dem, at det blir litt sånn "Oi, ser du faktisk hvilken hund dette er..?" når folk gjetter korrekt på at det er en mynde ;-) Heldigvis er italienerne allergivennlige, og samme med den siste hunden vår. Men blandinga på 25kg er så langt fra allergivennlig som han overhodet kan bli, men tar det som det kommer. Jeg vokste opp uten dyr, og da jeg flytta hjemmefra var jeg ganske rask med å finne meg en hund. Og før jeg ante ordet av det kom nummer to... og så til slutt nummer tre. :-p
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå