Da har æ blitt mamma en del tidligar enn førrventa!

[Carizma83]

Klokke 06.29 i morrest hadde gutten vårres bestemt sæ førr å komme ut, 7 uke før tida!

Vi kom inn på sykehuset i gårkveld med det de trudde va en kraftig urinveisinfeksjon. Blei sendt heim igjen like etterpå. Å klokka 3 i natt bar det inn på sykehuset igjen, da fikk æ beskjed om at æ hadde 3 cm åpning og at fødseln va i gang. Snakk om å bli satt ut!! Dettan hadde vi ikje førrventa i det hele tatt!! Fødebagen har ikje vært pakka klar førr å si det sånn....Så gikk ting veldig fort, så fort at vi fikk ikje tid å grue oss heller. Han e 2300 gram å 44 cm lang. Har fått beskjed om at det e en stor å sterk gutt tel tross førr at han e prematur. Så vi må nok belage oss på å bo på sykehuset de neste 5-6 ukene.

Å æ skulle jo møte dokker på BIM treff i kveld...nu har æ ingen baby i magen lengre. Ganske sykt!

 

Men all æra tel de ansatte på UNN. Vi har fått fantastisk oppfølging, å god hjelp. Har ikje mangla på service å vennlige menneska rundt oss. Alt gikk mye bedre å lettar enn æ hadde forestilt mæ...

 

Klem tel dokker fra ei veldig sliten,men lykkelig mamma.

 

- Katrine -

[nyrestein]

Heia og gratulere så masse te dæ!!!

 

Æ har ikke vært på BIM treff enda og heller ikkje møtt dæ, men da æ leste innlegget ditt, måtte æ bare sende dæ et lite svar. E sjøl gravid i uke 15 no, så enda lenge igjen:).

 

Har ett barn fra før av som også kom 7 uke for tidlig, det va pga svangerskapsforgiftning. KS gikk helt fint, ingen komplikasjona, dem på UNN va bare helt fantastisk. Fikk 3 uke på UNN på Nyfødtintensiven. Ho va litt mindre enn din kar. Livet der va litt som å sette verden på vent, du kommer inn i dine egne rutina med amming hver 3. time, pumping hver 3. time, sånn hadde vi det ihvertfall.. Men pleieran der, e bare heilt skjønn. Tøtta vårs fikk sondemat inntil ho klarte å ta til sæ hele måltid fra mæ, og glupsk som ho va, (og fortsatt e;-)), så va ikkje det nåkka problem. Vi hadde ho med hjem på permisjon 2 hele daga pluss en overnatting før vi kunne ta ho ordentlig hjem. Det hele føltes faktisk veldig trygt, ironisk nok.

 

Når æ no tenke tilbake, så va det nesten litt "greit" å ha en sånn sakte overgang til å bli foreldra for første gang. Ikkje bare tid te å etablere bånd te babyen men også tid for mæ og komme mæ.. både fysisk og psykisk. Også fikk far ordna litt i heimen til vi kom hjem...hehe.. Æ trur at sku vi ha dratt hjem med en gang (selv om det ikke va sannsynlig) så ville sjokket for oss være langt større..

 

Blei veldi rørt når æ leste innlegget ditt, ønske dåkker lykke til, dettan går så bra.

 

Klæm:-)

 

 

 

 

 

 

 

 

[Fru F]

Oioi! Det va plutselig ja Dåkker slapp no å bli utålmodig og evt. grue i allefall. Håpe han blir stor og sterk fort så dåkker får komme hjem å kose dåkker med det nye familiemedlemet! Gratulerer så masse med gutten, så håpe æ vi sees med barnevogne snart

[Fibi]

Oi gratulerer så masse!!! Åh så rart.. eg har jo 6 uka igjen..rart å tenke på å sku føde nu!..

Men d va jo stor gutt tel å ha så lenge igjen, så dettan går nok bra. Kor koselig!!..

Litt styr bi d jo fordi d bi sykehus i så mange uke, men da bi d jo ekstra stas når han kommer seg hjem frisk og fin.

Gratulerer så veldi masse og håpe alt går bra både me mamman og gutten. Han va nok bare litt ivrig for å se mamman sin. Det blir en turbo d der ska du se. hehe

 

Masse lykke te!!!

*klem*