Mannfolk....

[Lola87]

Jeg om min samboer har vært sammen i snart 6 år, vi er forlovet, har hus, bil og begge er nå i fast jobb. Jeg er 23 og han er 28. Når det har vært snakk om barn så har vi hele tiden skjøvet dette litt foran oss i og med jeg har vært student... men nå som jeg har begynt og jobbe så ligger alt til rette for at vi skal få en liten i hus.

 

Min samboer sender ut så forvirrende signaler at jeg blir helt oppgitt.... For to uker til bake luftet jeg for han at jeg ønsket og slutte på p-pillen fordi jeg ønsket og være mest mulig "klar" til når vi skal begynne å prøve. Da jeg ikke fikk noen protester på dette sluttet jeg. Han har ikke vist noen tegn til å anskaffe noen annen form for prevensjon, dette har jeg tolket som et tegn på at også han begynner og bli klar til å prøve...

 

I dag fotalte jeg han at jeg har kjøpt folat tabletter, og da spør han meg; "Hva er det egentlig du planlegger" Når jeg forteller han at jeg ser for meg at jeg kanskje blir gravid i nermeste fremtid blir han nesten litt paff. Når jeg spør han om han ikke er enig med meg sier han at det ikke haster og at vi godt kan vente et år eller to.... Men hvorfor skal vi vente?! ... ikke er vi mye ute og reiser og ikke går vi mye ut i helgene, hva er han redd for at vi går glipp av?

 

Når jeg spør han hva vi venter på får jeg bare diffuse svar og jeg er ikke sikker på om han selv vet hva han vil. Det ene øyeblikket sier han "Javel så prøver vi da" fem minutter etter spør han "hvorfor haster det sånn, hvorfor kan vi ikke vente et år"

 

Jeg prøver og fortelle han at det kan ta tid å bli gravid, at vi kanskje kan belage oss på at det tar flere måneder, og så er det enda flere måneder før barnet kommer... men jeg vet ikke om budskapet mitt når frem... uff blir oppgitt jeg:\

 

Ble et langt innlegg dette, men godt å få ut litt damp:)

 

 

[Lille C]

ikke for å være slem men.

 

det blir 90% mindre sex,

 

Damen i forholdet blir mer stressa og humørsviginge,

 

Mye mer ansvar, mindre fritid.

 

Men ja, han er 28 så han burde få ut fingern:)

 

snakker om erfaring.. er 22 da men har vært med dama i 4 år og hun har forandret seg. det ble slutt for 1 måned siden.

[♥Tullerusk♥]

Min samboer var sånn når vi skulle begynne på nr 2. Han ville, men så ville han ikke...

 

Mannfolk generelt ikke vil tenke på at sex har blitt til babymaking istedet for kos..

 

Ja, man forandrerer seg... Men ikke alltid pga et svangerskap...Og mannfolk kan ikke forvente at vi kvinnfolka skal smile og være glad når de ikke gjør en møkk ellers...Det er en jobb å ha et barn...

 

Selv er jeg en helt annen person enn den jeg var da jeg møtte min samboer...Men det er en ting (vel to) som er viktig i et forhold, det er kommunikasjon og det å jobbe for å opprettholde forholdet...Og ja, viktig å elske hverandre også...

 

Synes du skal la det ligge for en tid og se om han blir med frivellig og at du sier at dere kan bruke kondomer hvis han ikke er 100% klar...Så kan han velge om han vil slutte på den eller ikke...Han vet jo nå hvor du står...

 

 

[Heklemamma]

Min er også sånn. Vi bruker ikke noe beskyttelse nå, men jeg merker at han vil mindre og mindre. Det sårer meg, på en litt merkelig måte. For jeg vet at han elsker meg. Men, dette med barn betyr mye for meg, og det VET han. Han vet også at jeg helst ikke vil vente så innmari lenge med nummer 2. Jeg er jo 27 snart 28 og han er 6 år eldre. Vi blir jo ikke yngre.