Frøken E Skrevet 19. juli 2010 #1 Skrevet 19. juli 2010 Må bare få blåst det ut en plass...... Mange har sikkert supre menn som forstår dere godt og står på pinne. men sånn er det ikke her. Blir så irritert for jeg styrer og ordner så og si alt husarbeid innendørs da jeg selv liker å ha det ryddig, rent og tomt for skittenklær i kurven. Har ei jente på 2 år og 7 mnd, og tar MYE av stell som trengs der også (kveldsstell, kveldsmt etc). Gjør mannen min noe er det ingen syt og klaging altså, men da har jeg bedt han om disse "gjøremålene". Han er kjempeflink å ordne/snekre og fikse praktiske ting på huset, så sitter ikke bare på ræva liksom, men forventer at jeg skal være med på mye disse utendørstingene også (om ikke annet hente verktøy, drikke etc når han holder på). Ingen forståelse for at å gå trapper opp og ned faktisk kan være tungt som gravid... Tror bare enkelte menn ikke evner å fatte og begripe hvordan det er å være gravid. Jeg har 20 dager igjen til termin, men "litt hjelp må han nå kunne få" var det siste han sa før han gikk ut døra nå i kveld etter at han selv måtte gå inn å hente seg vann (fordi jeg rett og slett ikke hørte han rope på meg). Blir bare så driit lei, måtte bare få det ut!! Ting blir nok bedre når dette utendørsprosjektet vårt blir ferdig, og jeg ikke føler behov for sofan flere ganger om dagen........ Var en tråd om noe lignende her om dagen, godt å se at jeg ikke er helt alene om å føle lite forståelse fra samboer.... Sånn!! da var det blåst ut - straks litt bedre feeling Nå er det tilbake til bollene så blir det boller og kakao til kvelds, da kan han ikke klage i hvert fall
vimsa .-) på overtid Skrevet 19. juli 2010 #2 Skrevet 19. juli 2010 du er på ingen måte alene nei... elsker mannen min altså, og vi har det jo bra, men fytterakkern... han skal på død og liv se fotb all vm, og så er det tour de france og så er det noe annet også er det jo jobb det meste av tida ellers... også skal han trene og så skal han til kompiser osv. og her sitter jeg liksom.... og skulle ønske noen hjalp meg litt i ny og ne... skulle ønske han sa "er det noe jeg kan gjøre for deg idag?" eller noe i den duren, eller "her har du frokost kjærsten min" eller idag lager jeg middag... men nei, sånn er det bare ikke, og sånn kommer det nok aldri til å bli her. men han er flink å leke med unga, han er super med dem, heldigvis... og alt blir nok bedre for meg når hormonene roer seg.... sender noen ekstra gode tanker til deg og ønsker deg litt mer bidrag og forståelse fra mannen framover...
Frøken E Skrevet 19. juli 2010 Forfatter #3 Skrevet 19. juli 2010 Ja, takk det samme til deg :-)) Godt vi er flere...... skulle også ønske jeg fikk servert sånne "her er frokost", "idag kan jeg lage middag" osv..... Men men, vi får bare se på de postive sidene deres, prøve å fokusere på det. Og det blir nok lettere når hormona forsvinner ja
to søte små jenter Skrevet 19. juli 2010 #4 Skrevet 19. juli 2010 Hihi, kjenner meg veldig igjen! Min samboer er en arbeidsom mann. Fikser og ordner praktiske ting hjemme, både inne og ute. Men han vil gjerne jeg skal hente verktøy, drikke, smøre mat osv. Drikke og mat er ok, men å hente vertøy liker jeg ikke.... Og når han kommer inn er det gjerne sport på tv. Jeg må stå for laging av mat+stell av vårt barn på snart 2 år. At jeg skal skifte bleie, legge vårt barn og være "første omsorgsperson" tror jeg er en selvfølge for han! Men han er da snill også da. Krysser fingrene for at han gjør litt husarbeid på slutten av graviditeten. Husker sist vi fikk baby. Da laget han mat til meg og hentet drikke etter at vi kom hjem fra sykehuset. Håper han gjør dette de første dagene etter at jeg har kommet hjem denne gangen også. Og di dagene skal jeg nyte. Er nemmelig ikke hverdagskost!!!!
Løvemor77 Skrevet 19. juli 2010 #5 Skrevet 19. juli 2010 Oh yeah. Samme frustrasjonen her i gården. Vi skulle egentlig ha ferie sammen i hele juli, men så måtte mannen jobbe denne uka likevel. Dermed er jeg hjemme alene med 2-åringen hele dagen. Siden vi har meldt ferie får hun ikke komme i barnehagen. Har fått beskjed av legen om å ta det veldig med ro, ikke løfte tungt, o.s.v, men det er jo ikke til å unngå i løpet av en dag med små barn. Så går jeg og gleder meg til mannen kommer hjem for å få litt avlastning, men hva skjer? Han er sliten etter jobb og forventer at jeg tar meg av kveldstellet..... GRRR!!! Han skal ha for at han lager middagen, i alle fall.... Tror rett og slett ikke menn begriper hva som skjer i en kropp som er gravid og hvor tungt det faktisk kan være i perioder. I tillegg til ekstremt mye og kraftige kynnere har jeg bekkenløsning, men har sluttet å si noe til mannen om plager fordi det er tydelig at han synes jeg "sutrer" når jeg beklager meg. Han kan ikke forstå at jeg som "har fri hele dagen" skal være så sliten på kvelden. (Når ble barnepass, matlaging, husvask og klesvask definert som "a day at the spa"?) Jeg har forsøkt å få ham til å sette seg litt inn i hvordan et svangerskap forløper, fordi han har virkelig ikke peiling. Men han er bare ikke interessert. Dette gjør meg både såret og forbanna i perioder. Trøsten er at når ungen først kommer, er han en fabelaktig pappa. Selv om han ikke skifter bleier.....
Mamma til*2 jenter* Skrevet 19. juli 2010 #6 Skrevet 19. juli 2010 Jeg sier bare: LA MANNFOLKA FÅ PRØVE!!! Dra til nærmeste sykehus..Be om å få låne en "gravid-mage"(dette er noe alle sykehus ofte har tilgengelig pga svangerskapskurs/gravid-kurs). Spørr om å få låne videoer å alt av div info om graviditet de har. Dra hjem,gjør klart for en skikkelig film-kveld..Lås dører å sett på fødsel-filmen med høye lyder. Etter filmene ber du ham sitte stille i 1 time å lese alt om graviditet å problemer i svangerskapet... Utpå kvelden når dere legger dere ber du ham stroppe på sej "magen" å se om han takler en natt med en blære på størrelse med en ert å overhodet ikke få sove å finne en komfertabel stilling. Jeg har selv gått gjennom 2 svangerskap med mye problemer å 2 vonde fødsler. Men min mann har jeg vist ALT av filmer på YOUTUBE om fødsler å jeg har alltid forklart ham at når jeg går gravid SKAL å MÅ han ta i et ekstra tak. Ikke vær redd for å sette ned foten å forklar at du faktisk er gravid. Om det går litt for hardt for seg kan du skylde på HORMONER.. Husk også å forklar han nøye hva Hemorider,bekkenløsning,tissing hver 5 minutt å ikke minst ryggplager er for noe.
Løvemor77 Skrevet 19. juli 2010 #7 Skrevet 19. juli 2010 HAHAHA!! Jeg LER! Det var virkelig en fristende tanke. :D Har flere ganger gitt ham bøker om svangerskap og bedt ham lese, men det skjer bare ikke. En gang etter jeg klikket på ham da han for n'te gang argumenterte med at "graviditet er ingen sykdom" da jeg ba om å få sove en halvtime på ettermiddagen, bladde jeg opp et bestemt avsnitt og tvang ham til å lese der og da. Men han kom bare med en sleivete kommentar om at det der var typisk "feministpreik". Det var nok mest sagt for å provosere, og det funket... Så jeg har gitt opp å få ham til å forstå, men bruker heller samme metode som han gjør: Jeg ber ikke om å få sove en halvtime, jeg bare gjør det. Dette resulterer selvsagt i sure miner og til tider krangling, men den lille power-napen er verdt det. Hehehehe.
heltutrolig #Overtid# Skrevet 19. juli 2010 #8 Skrevet 19. juli 2010 tror egentlig vi er ganske mange som har det sånn....eg har en mann som fortalte meg at han alltid ville hjelpe kona si, med hus arbeid og barnepass...men sånn ble det ikke..(hvertfall ikke enda)...
fiskelisken Skrevet 20. juli 2010 #9 Skrevet 20. juli 2010 Når jeg leser dette er jeg så glad for at jeg ikke har det sånn! Da hadde det klikket i vinkler for meg tror jeg. Har en som går rundt og er stolt av jobben jeg gjør med å bære fram babyen hans. Steller og duller med 2-åringen våres. Ber meg gå å legge meg litt. Han gjør så og si alt for meg...det eneste negative med det er at jeg blir skikkelig bortskjemt
Indigo 08-10-13 Skrevet 20. juli 2010 #10 Skrevet 20. juli 2010 Først må jeg bare si at jeg elsker mannen min over alt på jord. Jeg har gitt opp for mange år siden å forme han, og elsker han heller for den han er. Og han er helt super, har pusset opp hele huset vårt. Og har stadig nye prosjekter utvendig. Tar sin del av omsorgen for gutten vår på 20 mnd, og står også opp med han flertall av morgener uten å klage. Alt husarbeid og matlaging tar imidlertid jeg meg av, noe jeg egentlig synes er helt greit siden jeg er 100% sm og fortsatt har ork til å styre hjemme. Men hva er det med oss kvinner? Jeg savner mer forståelse fra han. Er tross alt bare 6 uker til termin, og på meg virker det som at han ikke enser at jeg er høygravid. Aldri noe ekstra pleie eller omsorg til meg, og aldri om han ber meg bremse ned tempo eller at han heller kan gjøre ditt eller datt som må gjøres.. Igår fikk jeg når jeg la meg; "har du skiftet på senga??" - akkurat som at det var unødvendig. Ja, er faktisk 2 uker siden sist! Hehe. Misforstå meg rett. Hadde bare ønsket at han dullet litt mer med meg. Men det er den romantiske delen av meg som ønsker det;) Og har for lenge siden skjønt at jeg ikke har en romantisk mann;) Alt i alt er jeg fornøyd med mannen min, men hadde vært fin med en ekstra klapp på skuldra for jobben vi gjør (les: gå gravid)!! Lykke til med siste innspurt jenter!!
DollyD ♥ Vida & Mikkel Skrevet 20. juli 2010 #11 Skrevet 20. juli 2010 Hehe.. Jeg har det akkurat som fiskelisken! En fantastisk mann som gjør det meste her hjemme om dagen! Iallefall alt det "tunge" med eldstejenta (stell, aktivlek, legging og lignende) når jeg har hatt vondt i bekkenet de siste ukene.. Og ja, jeg har nok også blitt litt bortskjemt ;o) Klem
noepågang FØDT Skrevet 20. juli 2010 #12 Skrevet 20. juli 2010 hehe, mye artig lesing! ja, bra jeinte,få frustrasjonen UT! Men et tips tel dokker: SNAKK med kjæresten din! sej ka du ønske dæ og kordan du vil bli behandla. Og skryt av d han e bra på! gjør noen av dokker d??? kordan veit dissan mannan at dokker vil bli doilla litt med, med frokost og kveldstell-frie daga og litt middag på bordet om ikkje ainna i helgen??? Prøv, og æ æ sikker på at ha ikkje vil skuffe dæ... om ikkje ainna førr en liten periode, dæm glømme fort, hehe ;-) Nøkkeln tel lykke e god komunikasjon!
snart5barn Skrevet 20. juli 2010 #13 Skrevet 20. juli 2010 Uff a mei det skal ikke vere lett. Jeg har det motsatt jeg da???? Han jeg er gift med har støv på hjærnen. Og full av energi. Jeg får hvile mye lissom, men jeg får så dårlig samvittighet av alt han får gjort og ikke jeg??? Men til gjengjeld får jeg sikkert gjort unna litt på natta ,når den lille kommer. Tror ikke han har vert oppe en gang og skifta bleier på natta, til noen av barna vi har.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå