Tidligere overgrep og fødsel

[MammaTherese84]

Jeg lurer på om det er noen her inne som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, men som allikevel har klart seg bra under og etter en fødsel?

 

Jeg er straks i uke 33 og tankene rundt dette blir bare mer og mer skremmende. Jeg går både til psykolog og i samtale med jordmor, men synes dette er veldig vanskelig å snakke om.

Frykten er at en mannlig lege må trø til under fødselen....jeg har skikkelig angst for mannlig leger...og da særlig når ting skjer "der nede"

 

Jeg gråter mye for tiden og er redd....det er liksom de siste dagene det har begynt å føles så ille. Jeg vet at jeg kan få innvilget KS, men jeg ønsker å gjennomføre så godt det lar seg gjøre, en vaginal fødsel.

 

Kan noen med positive erfaringer ang. dette gi meg noen oppmuntrende ord/råd?

 

*sta, men livredd*

[mammaen til 2+1]

For 3 år siden ble jeg overfalt og voldtatt..

 

Da jeg gikk gravid med sønnen min (han er 17mnd) tenkte jeg mye over dette. Fikk komme på fødsels samtale og planlegge fødsel med sykehuset.

Dette hjalp veldig, fikk frem alt jeg var redd for og som jeg så for meg jeg kunne reagere på..

 

men det er jo litt vanskelg å planlegge hvordan fødselen blir...

Vannet mitt gikk.. men ingen rier kom, da jeg kom inn på føden etter to døgn!! Og skulle settes i gang var jeg for det 1ste helt i kjelleren fordi jeg var psykisk utlitt av lite søvn og å "vente". Så ikke det beste grunnlag for fødsel...

 

Så fikk jeg ikke sitte i badekar eller dusje.. siden jeg hadde da gått 2 dager uten vann... så da ble liksom smertelindringen min tatt fra meg... nok en knekk!!

 

Det positive var at jeg hadde fått meg en egen spesial JM som var hos meg konstant og var veldig flink. Hun var et fantastisk menneske og jeg følte meg helt trygg. Hun hadde alle papirene min, og uten at vi måtte prate noe om hva jeg hadde ønsket for fødsel tok hun bare alle hensyn i verden. Et enestående menneske.

 

Min fødsel var volsom.. den varte i 2 timer fra første rie. Og det jeg slet mest med var å ikke ha kontrollen selv.

 

Men det gikk kjempebra, ingenting med fødselen som vekket noe minner i meg hvertfall. Det gikk over all forventning.

 

I etterkant har jeg slitt med postraumatisk stress... noe som mest sannsynlig ble utløst ved fødselen og mamma tilværelsen.. Plutselig er det noen som trenger deg 24/7.... Har gått til psykolog nå i svangerskapet og er blitt nesten meg selv igjen.

 

Selv om jeg ikke koblet fødsel og overgrep sammen, så har cellene i kroppen sin egen "humkommelse", overfallet mitt var ganske traumatisk, og jeg kjempet for livet., kroppen har reagert likt på fødselen da jeg følte jeg hadde 0 kontroll og omtrent ga opp hele meg og la meg på senga for å dø...

 

Jeg grugleder meg nå til neste fødsel om et par uker, og tenker at dette er en ny sjangse på en bedre opplevelse. Denne gangen vet jeg jo at det kan gå fort og jeg vet også at jeg ikke stryker med.. Skal planlegge fødsel på fødepol på fredag og har da litt andre krav en sist.. =)

 

 

Vanskelig å få dette til å høres positivt ut, men jeg er ikke redd for å føde igjen, og ks er ikke et alternativ! Jeg kan sikkert klare å fortelle bedre om ting du lurer på hvis du har noen spørsmål. Send meg gjerne en PM.

 

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg hadde taklet fødselen 100 ganger bedre dersom jeg ikke hadde psykisk nedkjørt da det hele startet.