Ensom med bekkenløsning

[Anonym bruker]

Sliter med at jeg er veldig ensom med bekkenløsning. Gikk fra å være ganske aktiv til nesten sofaliggende på kort tid og merker at jeg begynner å kjede meg noe voldsomt. Irriterer meg at samboer kan holde på som før og gjøre hva han vil. Når det var vi før som dro ut på turer så har jeg blitt erstattet med venner mens jeg ligger hjemme og har det vondt. Har bare noen uker igjen men gruer meg faktisk til å begynne på permisjon når jeg blir hjemme hele dagen i tillegg til helger og kveld når han holder på med sine hobbyer. Alle vennene mine er borte på sommerferie så lite jeg kan gjøre sosialt. Jobben har vært et smertehelvete men jeg har i hvert fall hatt litt folk rundt meg som har hjulpet mentalt.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler at jeg synker dypere og dypere i despresjon. Jeg vil ikke si noe til samboer fordi jeg vil ikke bli en av disse som klager over at de bruker for mye tid på hobbyer. Det er ikke at jeg ønsker han skal sitte hele tiden i sofaen sammen med meg. Men jeg skulle ønske han tenkte litt på at det er vi som er gravide og at kanskje han kunne gjøre noe søtt for meg når han bruker så mye av tida si borte. Det ser ikke ut som han registerer at det er sårt at ha blitt erstattet med andre. Og han skjønner ikke heller at omtrent alt gjør vondt så uansett hvor flink jeg er til å finne på hobby ting her hjemme så kan jeg bare holde på med de i kort tid. Har aldrig i mitt liv grått så mye som de siste få månedene.

 

Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette her. Trenger kanskje bare å si det "høyt". Hvis noen har noen gode råd for å ta det opp med samboer uten at det blir bare mas hadde jeg takket for det. Noen andre som har klart å løse sånne ting på en bra måte for begge to?