har jeg fødselsdepresjon? og overkjørt av DPS, langt innlegg..

[svangeria82]

hei,fødte en nydelig gutt for 2 mnd siden,men har dessverre hatt en del problemer.Har slitt med angst og depresjoner i flere år,men har fungert ganske bra med ssri cipralex.Jeg trappet veldig sakte ned da jeg ble gravid(det er første barnet),og opplevde mange abstinenser da jeg seponerte,som uro og elektriske støt i kroppen.Hadde ukentlig oppfølgning hos sykehuset pga pcos,overvekt og diabetes,og ble godt ivaretatt fysisk.Psykisk var det litt dårligere med,jeg hadde allerede gått i behandling på dps i nesten ett år,en gang i måneden,men fikk ikke noen ekstra samtaler i svangerskapet.Fikk heller ingen hjelp til å seponere cipralex,følte at alt ansvaret for psyken lå på egne skuldre.

Helsestasjonen har heldigvis en psykolog,som jeg gikk til noen ganger på slutten.Hun snakket mest om samspill med barnet og barne oppdragelse,men jeg følte meg ganske bra,tross at humøret var ustabilt,ingen depresjon,ei fødselsangst.

Dessverre fikk jeg ikke den samme ekstra oppfølgningen under fødselen,så fødselsopplevelsen ble veldig angstfylt,som et stort angstanfall før pressriene begynte,det hadde jeg ikke regnet med.Følte at fødselsopplevelsen kunne blitt mye bedre med en omsorgsfull jordmor,jordmor var knapt tilstede under riene,og nektet å sjekke åpningen før mange timer etter at jeg hadde sagt fra,følte meg ikke trodd.Da jordmor endelig sjekket åpning,var det inn på fødestua,og fikk epidural,en time senere startet pressriene.Heldigvis var det en annen jordmor på fødestua,så utdrivningen ble mye bedre for meg,men jeg skalv og ristet og hakket tenner i fem timer,beina mine skalv,og jeg kastet opp,det var veldig ubehagelig å være så anspent i kroppen,epiduralen virket også lite på meg,de måtte faktisk ta ekstra bedøvelse når de skulle sy etter klipping i skjeden,og jeg kjente ingen bedøvese i beina.

På papiret var fødselen min rask,grei og uten komplikasjoner,opplevelsen var dessverre ikke den samme,etterpå ble jeg sint på den første jordmoras som var lite hyggelig,og ikke tilstede,ble ikke tilbudt lystgass,eller en prekestol,lå og vred meg på en madrass på golvet,greide ikke ligge i senga under riene,ble overlatt til mannen min,men takk og pris at han var der.

blodsukkeret mitt sjekket de heller ikke,ble faktisk bedt om å måle det sjøl mellom riene i utdrivninga...heldigvis var ikke blodsukkeret blitt så lavt at jeg fikk føling.

 

kunne skrevet enda mer om fødsel,det ble faktisk foretatt hinnerivning for å sette i gang fødsel,under noe jeg trodde var en vanlig gu,fori de glemte å opplyse meg om det...fant ut dette i ettertid.

 

 

på barsel ble jeg tatt godt vare på,men fikk ikke til amminen,det gikk innpå meg,begynte å pumpe melk å gi på kopp

holdt på med dette hjemme også,men ble for slitsomt,det ble flere ammeforsøk,og tilslutt pumpemelk og nan på flaske.

 

nå er gutten 2 mnd,har kolikk,og jeg tror jeg har fått en fødselsdepresjon.

Har gått til samtaler hos psykologen på helsestasjonen,hun anbefalte meg å vente å se hvordan jeg fungerer uten cipralex,og ga meg råd for å ikke komme i en depresjon.Dessverre var ikke dette nok,og jeg ble gradvis værre.

Har endelig begynt å få til amming etter mye slit,og vil helst ikke amme med medisin.Så hadde jeg time hos teraputen på Dps,jeg fortalte hvordan jeg følte meg,og om det var fødselsdepresjon,og om jeg måtte ta medisin.

Hun sa at hun ikke var kvalifisert til å anbefale medisin,og jeg måtte få snakke med psykriater,men har ikke fått time hos han enda.Hun ville ikke si direkte at jeg må begynne med medisin for å bli bedre,det måtte jeg bestemme sjøl..

 

men så begynte hun å snakke om barnevernet,og at hun tenkte på å kontakte dem,for å hjelpe meg..jeg sa at jeg er redd for barnevernet,og at mannen min også hjelper med gutten,men at jeg kan vurdere det.Så følte jeg meg indirekte presset til å starte med medisin,fordi hun begynte å true med barnevernet..føler at dps har en dårlig måte å takle dette på,de ville ikke gi meg ekstra oppfølging i svangerskapet eller etter fødsel,vil ikke anbefale hva jeg skal gjøre med medisiner,men kommer trekkende med barnevernet med en gang,blir veldig lei meg..Helsestasjonens psykolog har aldri nevnt barnevernet

 

tror jeg må begynne på cipralex uansett,og tror jeg blir bedre da,takk for et nyttig forum!kanskje dere har noen gode råd,erfaringer å dele