Livredd, ønsker keisersnitt - men er det for sent?

[Anonym bruker]

Er 32 uker i min andre graviditet, første ende i en såkalt ukomplisert vaginal fødsel.

Frem til for noen få uker siden tenkte jeg ikke noe spesielt på den forestående fødselen, men har i det siste begynt å grue meg skikkelig. Tenker på smertene, de potensielle skadene, hvor ekkelt det var etc. Ligger våken lenge iblant og klarer ikke slutte å tenke på det.

Nedentil er jeg jo forandret fra forrige fødsel, større vaginalåpning som ser stygg ut, overflødig hud rundt endetarmsåpningen. Orker ikke tenke på å bli enda mer ødelagt, og følelsen av å nesten dø av smertene før babyen kommer ut.

 

Men, keisersnitt er jo en operasjon, og hvor ille føler man seg egentlig etterpå? Vil f.eks. magen alltid "henge" over såret? Kan man ikke bevege seg på flere uker etc.?

 

Uansett, hvordan kan jeg gå frem for å få innvilget keisersnitt om jeg ønsker det, eller er det for sent allerede? :-(

 

[anik25]

hei.

 

Nei det er ikke for sent og få ks innvilget vil jeg si, jeg fikk mitt innvilget når jeg var ca i uke 29/30. er nå 33 + 4.

Alle sykehus er jo forskjellige men jeg sa til jordmoren min at jeg hadde veldig fødsel angst, hun ringte ned på sykehuset og jeg fikk samtale med jordmor på morgenrøden( de kan spesielt mye og fødsel angst osv) etter 2 samtaler der sa jeg at jeg ønsket ks, fikk time hos overlege for det var henne som bestemte dette ang ks. og fikk et ja etter en lang samtale og at hun hadde gått igjen papirene mine osv

 

Jeg forbereder meg på og ha litt vondt tiden etter, kjenner flere som har måtte ha haste ks(det kan jo ikke sammenligne med planlagt ks) og de er på beina samme dagen eller dagen etter og ute og går tur etter 5dager.. men så klart de har litt vondt den første tiden...og de har ikke noe hud som henger på magen osv... arret er så utrolig fint og lite... så jeg håper jeg kommer meg fort:)

 

fikk også masse info om dette under samtalene med jordmor og overlege.. klart de skal infomere om alt som kan skje, men man kan jo heller ikke garantere at en vanlig fødsel går bra heller....

 

lykke til, håper det ordner seg for deg. når jeg fikk innvilget ks følte jeg meg 20kr lettere og hverdagen min er fin nå

[AO3]

Jeg vil anbefale deg å ta tak i disse tankene nå, jo før jo heller. Ring til sykehuset og si at du ønsker en samtale. Det er ikke uvanlig at slike tanker dukker opp når man nærmer seg slutten av svangerskapet - ting man har "fortrengt". Du er bare i uke 32, det er slett ikke for sent.

 

Det som taler imot ks, er at du har født ukomplisert en gang før. Sjansen for at neste fødsel også vil være ukomplisert - OG lettere enn den forrige - er stor. Du må være klar over at ks ikke er en dans på roser, heller. Du vil bytte det som sannsynligvis vil bli ukomplisert fødsel mot en stor bukoperasjon, og du må føle at fordelene ved dette oppveier ulempene for at det skal være verdt det. Etter et GJENNOMSNITTLIG ks er man i betydelig dårligere form de første dagene/ukene etter en GJENNOMSNITTLIG vaginal fødsel. Det gjør vondt, man må få mye smertestillende, og man trenger gjerne relativt mye hjelp med barnet i begynnelsen. Man skal ikke løfte tyngre enn barnet de første seks ukene etter ks, og man må vente i minst tre mnd før man kan trene magemusklene igjen.

 

Det er også vanlig å få et lite heng over arret, selv om det er aldri så pent sydd sammen. Ikke alle får det, men mange. Det skal man ikke stikke under en stol. Arret mitt ser veldig pent ut, og jeg har ingen problemer med å leve med et lite heng (alternativet kunne jo vært dødt barn/alvorlig skadet mamma), men det er umulig å trene bort. Det går kanskje også an å få bedre/mer smertelindring enn det du fikk sist? Kanskje går det an å gjøre ting annerledes denne gangen, slik at du føler deg tryggere? For å vite hva som evt kan og bør gjøres, må du sikkert snakke med (spesialutdannet) jordmor, som kan hjelpe deg til å komme til bunns i problemet. Hva er det egentlig du er redd for, er det ting fra forrige fødsel som er uklart for deg og som ingen forklarte deg betydningen av etc. Uansett om du velger vaginal fødsel eller ks vil du kunne ha nytte av det - for bearbeidelsens skyld.

 

Dette sier jeg ikke for å skremme deg, men for at du skal vite hva det er du evt ber om. Sjansen for komplikasjoner ER større ved et planlagt ks enn ved en vaginal fødsel, selv om begge deler vanligvis går helt fint. Det er ingen enkel utvei, men for noen er det den riktige utveien likevel. Håper du får god hjelp hos lege/jordmor til å sortere de vonde tankene rundt forrige fødsel, slik at du finner ut hva som blir riktig vei for deg denne gangen.

[Anonym bruker]

Hvis du har problemer med underlivet er det også faktisk mulig å gjøre noe med det. Ble du klippet forresten, eller revnet? Ofte kan de gjøre en liten operasjon der for at det skal bli trangere, og dette er et lite inngrep. Keisersnitt er en stor operasjon og man vil alltid ha et arr og problemer som følger med det. Også blir man veldig redusert etterpå. Jeg anbefaler at du undersøker muligheten for å rette opp på problemet med underlivet som du har nå evt. etter du føder vaginalt igjen. Skjønner at du er redd, men som sagt, det finnes også andre løsninger som ikke er keisersnitt. Kanskje du kn bestille en time hos gynekolog som kan gi deg råd. Lykke til!

[HoppeSaGåsa]

Jeg syns smertene ikke var så ille faktisk. Tok bare paracet 3 dagen og 4 dagen tok jeg ingenting. Var oppe å gikk 7 timer etter snittet og dusjet selv dagen etterpå. Har ikke hatt noe vondt i såret faktisk. Bare litt øm i magen.

 

Hadde en fantastisk KS opplevelse ( fødte vaginalt med førstemann), og er ikke i tvil om at jeg velger det igjen hvis vi skal ha flere barn..