Deppa over å måtte gi meg å amme..

[Anonym bruker]

Lillegutten vår fikk diagnosen melkeallegi da han var fire måneder. hadde mye magesmerter og gulpet mye. Jeg fullammet han da og var så glad for at det fungerte så fint, for med datteren vår fikk jeg ikke ammet noe særlig. Det medførte at jeg måtte over på melkefri diett og fikk ikke amme på 3 uker. Jeg pumpet meg både seint og tidlig for å opprettholde produksjonen.

 

Når jeg da endelig kunne begynne å amme igjen, viste det seg til min store sorg at lillegutt ikke var like interesert i å få dette til som jeg var. nå har jeg prøvd fortvilet i 5 uker å gå tilbake til å amme. Har også fått resept på nesesprayen som skal få melken til å komme raskere og det hjalp jo på. Han har drukket litt noen ganger daglig innimellom, spesielt når han er trøtt eller halvsover og litt på natten. Men de fleste ganger snudde han seg bare vekk eller begynte å gråte. Han forbinder vel også kanskje amming med vondt i magen, siden han tidligere ble så dårlig av de. Når jeg nå er på melkefri diett tåler han den godt. Så det har blitt både amming, pumping og Nutramigen for meg siste tiden.

 

Nå blir det verre og verre. Han vil rett og slett ikke ha av meg. Det gjør noe med deg som mor og bli avvist så ofte. Og selvfølgelig ikke godt for han heller, når han ikke vil. Er så trist over at når jeg endelig fikk til ammingen, så skjærer det seg. Dette er vårt siste barn. Er selvfølgelig glad for at jeg fikk fullammet i 4 måneder, men ville så gjerne oppleve å amme lenge. Har blitt mer og mer sliten og deprimert siste tiden, så idag tok jeg den tunge avgjørelsen at jeg skal gi meg. Han vil ikke. Kjenner at det er så ufattelig trist, gråter og gråter her..Føler meg mislykket som mor. Er så bitter over at det ble som det ble, var jo ikke sånn det skulle bli...

[Erle79]

Det var kanskje ikke sånn du hadde tenkt at det skulle bli, men du må pakke bort tankene om at tidlig avsluttet amming betyr mislykket mamma! Det er så tragisk at all denne amme-propagandaen gjør at vi oppfatter oss selv slik...

 

Da jeg fikk datteren min for fem år siden styrte jeg noe voldsomt med ammingen. Hun hadde feil sugeteknikk, så jeg måtte pumpe meg i ukesvis, og når hun etter seks uker endelig klarte å ta puppen, så var melkeproduksjonen kraftig redusert og jeg fikk den aldri opp igjen. Jeg husker at jeg gråt hver dag de første to månedene, fordi jeg følte meg som en mislykket mamma. Etter å ha født en ny jente i sommer, så ammingen først veldig lovende ut. Men så ble det problemer denne gangen også, og etter fem uker slengte jeg inn håndklet. Jeg hadde bestemt meg denne gangen for å prøve alt for å få til ammingen, men hvis det ikke fungerte etter noen uker, så skulle jeg pakke sammen puppene, og det måtte jeg dessverre. Det ble en del tårer de første ukene denne gangen også, men den dagen jeg bestemte meg for å slutte å amme så føltes det som en befrielse. Nå gir vi flaske døgnet rundt, humøret mitt er tilbake, babyen er god og mett og jeg er en super mamma, selv om melken kommer fra en pakke og ikke fra puppen...

 

Ettersom du har klart å styre på i mange måneder allerede synes jeg at du skal gi deg selv en god klapp på skulderen og gi deg med god samvittighet. Amming er vel og bra så lenge alt fungerer for mor og barn, men det kan være et sant helvete hvis ting skjærer seg. Fokuser på alle fordelene som finnes ved å gi flaske; andre kan ta del i matingen og knytte bånd med barnet, barnet sover gjerne bedre og lenger om natten, du kan spise og drikke hva du vil igjen, og ikke minst at du kan legge alt stresset bak deg. Ha en strålende sommer, og husk, amming har ingenting å gjøre med å være en god mamma!

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord og oppmuntring. Det gjør godt:)

Godt å høre om andre i samme siuasjon og at man kommer over det, for nå føles det ikke sånn. Får bare ta tiden til hjelp:) og du har rett i alt du sier, vet det ett sted langt der inne.

 

God sommer til deg også

[mammatetogansketette:))]

Uff ja, kjenner meg igjen her- må bare svare deg...

 

Jeg har to barn og det ble ingen amming med noen av de. Førstemann var glupsk og hadde ikke tid til å vente på melka- jeg pumpet men fikk aldri opp produksjonen tilstrekkelig. Men han fikk det jeg kunne pumpe ut til han var tre mnd. gammel. da var det ikke mange dråpene jeg fikk ut, til tross for iherdig pumping med innlagte økedøgn innimellom. de første tre ukene hjemme prøvde jeg også amming men etter mye skrik (vet ikke hvem som gråt mest- gutten eller jeg... :/ ) så gikk jeg over til kun pumping. Da jeg også sluttet med pumpinga tok det en uke får jeg "forsonet meg" med dette- men da gikk også alt så mye bedre- jeg bestemte meg for at dette ikke skulle ødelegge mere av småbarnstiden- og koste meg med lillegutt og tenkte mindre og mindre på dette med manglende amming.

 

Med andre barn bestemte jeg meg for å starte på ny frisk og også denne gangen gjøre det jeg kunne for å få til ammingen, MEN også å slutte i tide om det ikke fungerer. Lillemor ble født for tidlig, jeg pumpet og hadde stort sett nok melk til henne første mnd., hun brukte laang tid på å spise fra puppen selv, og i og med at hun var prematur og liten og trengte maten -og søvn for å vokse ble det at jeg pumpet og gav henne på flaske istedet. Da vi reiste hjem til storebror tok jeg en avgjørelse- med to små barn i hus og delvis uten far hjemme i to uker i slengen føltes det uaktuelt å pumpe hver tredje time hele døgnet for å prøve å opprettholde- gjerne øke produksjonen- siden jeg allerede hadde prøvd å øke men likevel gikk produksjonen ned... Vi reiste hjem med dette som utgangspunkt- tulla er nå 7 uker og jeg pumper uten å stresse med det- hun får et måltid i døgnet med mm og det er jeg fornøyd med. Jeg koser meg med begge barna og føler meg som en god mor for begge:))

 

Selvfølgelig er det noe dritt å måtte gi opp, men når ting er som de er så er det best å forsone seg med det og kose seg videre. Dette er mitt siste barn også, og det føles ikke bra å tenke på at jeg aldri fikk -eller får amme mine barn. Men sånn er livet- det er bare å gå videre å fokusere på å ha to friske barn som har en mamma som gjør sitt beste for de:)

 

Vær glad du fikk de fire mnd. med amming du, mme er en fullværdig kost for de små, legg dette bak deg så fort du kan og kos deg videre med barna dine:) Det blir bedre fortere enn du tror når avgjørelsen først er tatt, ble i alle fall det for meg:) Lykke til:)