Hvor mye hjelp får dere??

[smudi]

Jeg har ca 4 uker til termin og begynner å bli ganske sliten kjenner jeg...jeg er hjemmme nå med vår 6 år gamle datter, og i tillegg har vi et fosterbarn på 4 år. Min mann er på jobb så jeg er hjemme hele dagene alene. Vi har all vår familie rundt oss på begge sider, både foreldre (hjemmeværende) og søsken. Men ingen har tilbydd seg å være til litt hjelp med hverken barnepass eller litt husvask... Jeg er ikke den som spør og maser om hjelp. Hvordan er det med dere andre? Får dere tilbydd noe hjelp?

[pruprrup]

Ikke noe!!

Gått ut i permisjon, har nå en og en halv uke til termin. Hjemme med ett barn på fem....

 

Hadde familie på besøk i tre dager nå, hadde håpet de kanskje kunne tatt med seg fem åringen litt, men nei da. Ble sittende barnevakt for de isteden.

 

Sitter nå igjenmed enenorm klesvask, (hånduker etter tre stk, da de har brukt sikkert tre stk hver- sengetøy)

 

Litt sur idag ja....

[*rottiemama*endeligmamma]

Ingen som har tilbydd seg noe, den eneste er faktisk mormoren min de gangene hun er her. Men da får hun pent beskjed om å sette seg ned igjen ) Hun er nesten for hjelpsom stakkar, har ikke samvittighet til det jeg

 

Ellers tok jeg den avgjørelsen å faktisk unne meg en deilig luksus, nemlig vaskehjelp! Sluttet jo å røyke da jeg ble gravid, og fant ut at jammen skal jeg kunne unne meg vaskehjelp da! Så får vasket hele huset en gang i uka, ellers kommer hun ved behov også. Men det skal sies at samboeren min er en engel, og lager stort sett middag her, enda han jobber mye overtid. Han er flink til å lage mat, og liker det også, så blir jo bortskjemt av det Nå har ikke vi barn heller da, men vi har en hund og en minigris, så blir jo en del mer rotete uansett. Det eneste jeg sliter med nå, er klesvasken... den ser jammen ut til å ingen ende ta... Det mest utakknemlige og dummeste husarbeidet jeg vet Hehe

[Med Søtepi i magen;-)]

Jeg er så heldig at jeg kan ringe min mor akkurat når jeg vil. Så kommer hun med en gang;-)

Hun bor tre timer unna og er pensjonist. Så når hun kommer blir hun så lenge jeg vil;-) Hun er godt kjent i huset og hjelper med alt. Hun er da kokk, barnevakt og hushjelp!! DEILIG!!!

 

Svigermor bor 40 min unna. Hun sier til stadighet at hun skal komme og hjelpe meg.....................noe som veldig sjelden skjer!! Og om hun kommer så kommer hun gjerne på kvelden. På kvelden er jeg ferdig med dagen pga bekkenløsning og div andre plager!!

Skal hun hjelpe til her må jeg være tilgjengelig. For hun er minimalt kjent i huset her.

 

Skal ikke klage men foretrekker min mor når det gjelder hjelp;-)

 

Sambo er en handyman uten like. Men han må komme på at ting skal gjøres selv. Og vasking ligger ikke for han............så der er det minimalt med hjelp å få. Knapt han gidder å tømme oppvaskmaskina når den er ferdig!!

 

Føler du for å få litt hjelp så¨spør om noen har en time eller to.helt sikkert noen som kan hjelpe deg litt. Du har godt av å få hvile deg også!!

[Carasnella]

Både min mor og svigermor er veldig på tilbudsiden, men føler ikke jeg har behov for noe hjelp, så har takket pent nei.

Synes det er koselig å pusle her hjemme selv med litt husvask og klargjøring sammen med min datter på 3 år:)

 

Bare 6 dager igjen til vidunderet kommer:)

[vimsa .-) på overtid]

kjenner meg igjen. Er hjemme med to små som har sommerferie fram til jeg skal føde. begge under fire år. får egentlig ingen hjelp. mannen er ikke stort hjelpsom han heller når han er her. han har ikke noe viderer forståelse når ting er tungt og kroppen min er sliten. så da blir jeg trassig, og skal i alle fall ikke mase. barnslig, jeg vet det. men jeg skylder på hormoner jeg.. har hatt et supert svangerskap, men nå... uff... nå er jeg er driiiit sliten. gråter litt om natta og går på med alt jeg har å gi neste dag. det er tungt, men heldigvis ikke lenge igjen.

[Gjest]

Null hjelp Husvask og barn her ordnes av meg og sambo... vi deler oppgavene og klarer oss uten foreldres hjelp De tilbyr seg fra alle kanter, men liker å holde hjemmet i orden uten hjelp utenifra... Litt rart det der, men ingen av oss vil at andre skal tre inn å "gjøre" ting hos oss

[Sunniv@]

Enig med deg, AugustJente. Jeg liker ikke tanken på at andre skal komme her for å vaske og rydde og sånt...Selv om det er nærmeste familie...

Jeg er ufør pga ME og andre div. plager. Hadde trodd at et svangerskap skulle ta knekken på meg (var ikke akkurat planlagt ;-) ). Men jeg har lært meg å ta det med ro, og det kommer godt med.

Man må jo ikke vaske hus hele tiden heller. Jeg gjør litt hver dag, og det ser helt greit ut her. Ikke er det rotete (annet enn litt blader og reklame her og der), og heller ikke skittent. Litt støv tåler vi. Ungene får grei beskjed om å rydde lekene etter seg, så det flyter ikke rundt her i huset.

Ingen som har tilbydd meg noe hjelp, men de kjenner meg nok for godt til å få seg til å spørre. Jeg kan heller spørre om hjelp hvis jeg føler ting går over hodet på meg. Men det skal mye til. Dessuten har jeg jo mann og barn her i huset, og de tar sin del.

 

I stedet for å bli sur eller fornærmet for manglende tilbud på hjelp, så går det an å svelge litt stolthet og spørre etter hjelp. Kan ikke tro at dere vil bli avvist.

[Bolle i ovnen [HØYGRAVID]]

Jeg kan ikke klage der, er i permisjon og har MYE tid jeg vil få til å gå, og støv på hjernen. Energien er heller ikke så verst om dagen, med unntak av noen sliitsomme dager innimellom, har ingen barn fra før heller. Mamma ringer stadig g spør om hun skal hjelpe til med noe, og vil nok gjerne, men jeg liker å klare meg selv. Hadde nok vært annerledes om jeg hadde barn, da hadde jeg nok takket ja til litt barnepass

[Mammahjertet <3]

Nå har jeg ikke barn fra før av, så jeg trenger kanskje ikke like mye hjelp som deg(skjønner veldig godt du blir sliten).

 

Men ingen har spurt om jeg trenger hjelp til noen her jeg bor. Her er bare min samboers familie som bor forresten. Jeg flytta 60 mil for den store kjærligheten som det heter.

 

Da mine foreldre var på besøk her sist var de veldig ivrige til å hjelpe. Slik er mine foreldre. Veldig hjelpsomme. Men når det gjelder for eksempel svigermor har hun aldri spurt om å hjelpe til med noe. Og det er til tross for jeg både har hatt bekkenløsningsplager i mange måneder samt hatt lite energi i perioder. Det eneste hun vil er å få et nytt barnebarn å susse og slafse på, hehe. Fy jeg er litt slem og hormonell i dag. Men hun er ekstrem når det gjelder små babyer altså. Har sagt fra til min kjære at han får stagge henne litt når det gjelder det at hun nesten spiser opp babyer. Til mindre de er til bedre er det.

[cakes]

hei:)

 

dem løper ikke akkurat ned døra mi for å hjelpe heller, og jeg ber ikke om hjelp heller. her er det faktisk sånn at mamma forventer at jeg skal stille opp for henne, med å passe bikkja eller småsøsknene mine. ( de er 7 og 11 år, pluss en fostersøster på 13). Jeg har selv 3 små, en datter på 7, en sønn på 4 og en datter på 10mnd. også har jeg kraftig bekkenløsning og prolaps i korsryggen, så jeg har i grunn nok selv.

Men mamma mener at det er selvforskyldt, at jeg burde tatt abort istedenfor å bære frem dette barnet. Problemet er bare at jeg fant ut om sv.skapet når jeg var 14 uker ut i det, da var ikke abort noe tema for min del. Det synes jeg mamma burde kunne akseptere.

 

Jeg har derimot en veldig snill mann som står på døgnet rundt, fordi jeg ikke fungerer helt som jeg skal pga bekken og ødelagt rygg. Nå har han heldigvis ferie frem til termindato, og har 2 uker betalt pappaperm fra jobben etter det.. det blir godt for oss begge to.

 

jeg har også veldig snille og omsorgsfulle venner rundt meg, men de har jo sine egne liv med barn og jobb og styr, de kan jo ikke stille opp for meg døgnet rundt. ikke forventer jeg det heller, det blir desto hyggeligere når de først gjør det, ei veninne av meg tok med seg sønnen min på hyttetur i forrige uke f.eks, det var kjempemorro både for han, hennes barn og et lite pusterom for meg..

 

svigerforeldrene mine stiller opp så giodt de kan, men mannen min har også yngre søsken. den yngste broren hans er 12 år.

 

jeg skal egentlig ikke klage, for jeg har mange rundt meg, selv om mamma sin holdning er litt drøy. men den siste tiden blir tung, den er tung.. både fysisk og psykisk. er 36 uker i dag, og det eneste jeg tenker på er å føde... er lei av å ha vondt hele tiden, ikke kunne fungere normalt, være avhengig av hjelp.. jeg er utslitt når jeg våkner og når jeg legger meg. så det skal jammen bli godt å bli ferdig med det svangerskapet her ja!!