IVF og adopsjonsprosessen samtidig? (Inllegget ogsa lagt inn under Adopsjon)

[Blåklokka]

Vi hadde to mislykkede IVF forsøk for fire år siden. Deretter tok vi Pride, fosterforeldrekurset, for å se om det ga oss mer innsikt i hva vi ønsket. Dette endte med en tung oppoverbakke som varte i tre år.

Nå vet vi at vi ønsker å gjennomføre det siste forsøket på Riksen og KANSKJE et par forsøk på privatklinikk. Troen på at det vil gå bra er ikke så stor, så vi snakker om å starte adopsjonsprosessen snart. Jeg mener å huske at dette ikke lar seg kombinere. Blir man gravid må man jo også avbryte adopsjonsprosessen.

Er det ingen smutthull for å kunne begynne den lange adopsjonsprosessen LITT før man har avsluttet IVF-forsøkene? ;-) He he, jeg bare lurer...

 

 

[Søskenhåp adopterer]

Det som det står hva jeg har kommet over ang. dette fra bufetat er at hvis man holder på med ivf KAN barnevern og bufetat velge å avslå søknad eller stille den i bero til ivf forsøkene er ferdige og man ikke har planer om flere forsøk (vanligvis er det dette de gjør også). Det blir lagt veldig vekt på ved samtaler med barnevernet at dette skal være et tilbakelagt kapittel, at man nå går fullt og helt for adopsjon osv..... Jeg synes bv og bufetat virkelig må få opp øynene. Utenlandsadopsjon er noe som blir vanskeligere og vanskeligere. Ventekøene er så lange nå at man må nok fort belage seg på minimum 3 år pluss den norske saksbehandlingstid som fort kan bli 1 år sånn som det blir for oss. Man kan da ikke forvente at de som ønsker barn bare skal sitte på gjerdet å vente når det er høyst usikkert hvordan ståa blir med utenlandsadopsjon i fremtiden. Saken er at det blir færre og færre barn frigitt til utenlandsadopsjon fra giverlandene. Mange giverland er det nå for det meste eldre barn fra 4 år og oppover samt barn med spesielle behov som går til utenlandsadopsjon, og denne trenden vil fortsette. Det vi har gjort er at vi nå er midt i adopsjonsprosessen, vi har kommet ca halvveis. Vi er ikke godkjente før januar 2011 tidligst og vi skal da ta et privatforsøk i mellomtiden. Dette var ikke planlagt i utgangspunktet, men sånn som det er blitt nå og jo mere jeg setter meg inn i adopsjon så blir det det vi gjør. Lykkes vi ikke med forsøket men ønsker et forsøk til så vil vi drøye med videre adopsjonsprosess, men jeg vil gjerne nå fullføre den norske godkjenningen.

[Blåklokka]

Tusen takk for grundig og godt svar!

Tenker du at det er lurt av oss å sette igang adopsjonsprosessen og så evt prøve IVF etter en stund inn i prosessen? Det er ikke noe automatikk i at fastlege/sykehus og BV tar kontakt med hverandre? ...Redd for å gjøre noe galt.

Men jeg er helt enig med deg... Man kan virkelig ikke forvente at barnløse skal sitte opp til fire år uten å gjøre noenting for å vente på å adoptere. Det er tull!

Kan jeg spørre hvilket adopsjonsforum/ land dere er igang med? Vi fikk sosialrapport fra Bufetat i forbindelse med Pride, men vi må kanskje igjennom den samme mølla engang til...?

 

 

[Søskenhåp adopterer]

Det er nok ingen automatikk, men mitt tips er hold fastlegen din utenfor. Fastlegen skal nemlig skrive legeerklæring i forbindelse med adopsjonen. Ja, jeg holder dette skjult for bv nå - vi har svart at vi virkelig er ferdig med ivf, og på det tidspunktet følte jeg også det. At vi nå har endret mening akter vi ikke fortelle nei, fordi vi da vet de vil fryse søknaden. Men jeg vet at i andre kommuner så har man fått lov til å ferdigbehandle søknaden mens man holder på med ivf - fordi det er ikke ulovlig, men opp til sakshehandlerne å velge hva de gjør. Det er også andre som prøver ivf i ventetiden på utenlandsgodkjenningen osv. hvordan adopsjonsbyråene stiller seg til dette vet jeg faktisk ikke helt, men de får jo faktisk betalt av par for å gjøre en jobb for dem så da skjønner jeg jo ikke helt problemet med at man skulle bli gravid under ventetiden - man dropper jo faktisk bare ut av køen. Noen blir jo også gravide naturlig, og man kan jo ikke forvente at man skal pruke prevensjon mens man venter på adoptivbarn. Men nærmer man seg tildeling så skal man selvsagt ikke drive med ivf samtidig - men tildeling tar som sagt åresvis. Om dere vil velge være 100% ærlige må dere nesten bestemme selv. Men, dere har jo faktisk sosialrapport fra før så da trenger det ikke være noen "big deal" å få en ny vil jeg tro som gjelder adopsjon. Det kan du jo bare ringe å høre om. Hva jeg ville gjort i din situasjon avhenger faktisk av hvor gammel du er. Er du i begynnelsen av 30 åra så ville jeg gått igjennom et par ivf til først. Det er mye styr med adopsjon også, og et stort ansvar som kanskje ikke alle kan bære. Jeg har f.eks. kommet fram til at barn med spes. behov og eldre enn 4 år er ikke aktuellt for meg. I tillegg til annen "bagasje" man har som adoptivbarn med en tøff start i livet. Man må ha kapasitet som person til sånne ting.

[Blåklokka]

Mhmm, kjenner at jeg gleder meg til mannen min kommer hjem. Nå skal vi ha en god og lang prat med et glass rødvin ;-) Igjen hjertelig takk for dine tanker, erfaringer og råd.

Jeg har takk og lov noe erfaring med adopterte barn med tilknytningsvansker igjennom studier og jobb, og det er derfor vi har gått en meget grundig vei før vi står der vi står nå.

Jeg er så enig med deg i det du skriver med ventetid og prøving.

 

[klatremuso]

Hei,

 

Vil bare omme med min erfaring. Vi skrev i søknaden til bufetat om at vi skulle til med IVF. Da ringte de tilbake og sa at søknaden vår ble lagt på "is". Dvs. at de ikke behandler den før vi er ferdig med IVF forsøk. Dette begrunnet de med at giverlandene vil at adoptivbarn skal være ens første ønske, ikke nødløsningen... At dette ikke blir opplyst om hos adopsjonsbyråene er derimot dårlig gjort. Vi hadde allerede betalt første avgift på kr 8000,- når vi fikk beskjed om dette!!! Om du blir gravid etter at adopsjonsbyrået har fått godkjenningen din fra bufetat, vil de bare avbryte søknaden din, og då får refundert en god del av det du har betalt inn.

 

Så jeg støtter de andre innleggene. Ikke fortell bufetat om IVF- forsøkene!!

 

Lykke til- med begge deler !