Jeg føler så for å dele noen tanker med dere...

[Dette er lykken på jord!]

... det høres kanskje rart ut, jeg kjenner dere jo ikke så godt enda.

Men alikevel har jeg spredt min glede og min bekymring og alt som fører med seg i 1. trimester.

 

Akkurat nå er livet gått i grus. Det som skulle bli en lykkelig familie, er nå blitt til at jeg sitter alene.

Det er en stor sorg å måtte bearbeide, men jeg skal klare det. Og kanskje hjelper håpet meg å holde meg igang.

 

Jeg har hatt så store forventninger til denne tiden, og det å logge inn på denne siden har vært så stor og flott for meg! Jeg har virkelig kjent lykken strømme på. Men nå har det vært sårt å skulle komme inn hit... med et nytt fokus... om å klare å komme igjennom dette uten en altfor stor sorg.

 

Jeg vil dere skal vite at det dere skaper her inne, er til stor støtte, og kanskje spesielt oss som er alene og har mye motgang. Det blir som en pause, å kunne gå inn i lykken igjen.

 

Jeg håper dere vil hjelpe meg å finne lykken igjen, og at dere kan hjelpe meg å holde på håpet om at mannen i mitt liv ser hva han nå sier fra seg.

 

Jeg trenger dere veldig akkurat nå. Og jeg gleder meg til å dele denne tiden med dere, og å bli kjent med dere igjennom disse mnd frem mot januar.

 

[HeidiHelen]

Huff, blir lei meg på dine vegne..Kjenner tårer i øyekroken. Tenkte at det kunne ha hendt meg. Ikke lett å være alene,men du Er aldri alene.

Du har nå en liten vidunderlig skapning i magen Og oss her inne. Her inne kan man snakke om alt en tenker på. Trenger ikke bare være om den lille.

Bare ikke gi opp håpet.

Gleder meg til å bli kjent med flere her inne og.

 

 

[Lindabea]

Hold motet oppe, om han går fra deg i en tid som dette er han kanskje ikke den mannen du trodde han var eller ønsker å dele livet ditt med. Det er tøft å bli alene i en slik sårbar tid, bruk nettverket ditt for det det er verdt og prøv å tenke på det gode som venter deg :-)

[Mausie]

først og fremst en stor klem til deg! Du er ikke alene, og selv om det er en veldig smertefull og vond tid så blir det bedre. Om ikke anna så blir nurket i magen en ting du klarer å glede deg over igjen!

 

klem

[KmammaK]

åå...

Det er vel ikke så mye en kan si.. for det er bare du som kan kjenne din egen smerte..

Og selv om det er lett for oss på "utsiden" å si at denne mannen ikke er verdt å få deg tilbake når han går fra deg i en tid som denne, så virker det som det er det du ønsker mest.. Kanskje kan det endre seg etter hvert, kanskje ikke...

Uansett så tror jeg deg veldig på deg når du sier at det blir som en pause og gå inn hit å bare tenke på det som er fremfor deg med januarlykken...! Kanskje du etter hvert klarer å ha mer og mer fokus på det uten for her også?

Alle som har klart dette så innmari godt alene, alle som vokser og blir super sterke på å klare dette som alenemamma! Du har et voksende liv inni deg, som er ditt, som trenger sin mamma, og som gleder seg til å bli kjent med deg...! Det ER lykken på jord...

[zearesha]

Trist å høre

Men, det kommer til å ordne seg

Ble selv ordentlig alene når datteren min var såvidt ett år, og med ordentlig mener jeg at det var da jeg innså at jeg var mer eller mindre alene likevel, og da like gjerne kunne være det i papirene og. Faren hennes begynte med å ikke ville kjenne bevegelser utenpå magen, ikke ville fortelle omverdenen om det før vi var nødt pga magen var ganske stor i 7. mnd, og fortsatte etter fødsel med unnskyldningen om at "mor og barn skal knytte bånd det første året" som en grunn for å ikke hjelpe med mating på natten(hun fikk erstatning), ikke ville bytte bleier med mindre moren hans var der og hjalp til, ville ikke gå tur med henne i vogna osv...Jeg gjorde likevel alt alene, så fant ut at jeg da kunne hvertfall skaffe meg en mindre å lage mat til og rydde etter ved å flytte fra ham. Vesla og jeg har klart oss flott alene Nå venter jeg nr to, og grunnet mange vanskelige omstendigheter har jeg funnet ut at jeg kommer til å bli boende alene med vesla og den lille den første tiden, og heller flytte inn hos kjæresten etterhvert. Tar aleneansvaret med knusende ro, og er egentlig mer redd for mas fra kjæresten og moren hans om at jeg MÅ ta med barna og flytte dit, siden han bor på et tettsted jeg ikke liker, i et hus som virkelig trenger oppussing, med hund(jeg sliter med kraftig allergi), og forholdet er relativt nytt(vi var sammen tidligere, men fra hverandre to år, og har nå kun vært sammen ca 4 mnd). Jeg vil heller være alene i en leilighet jeg trives i, siden jeg har prøvd alenelivet og funnet ut at det ikke er så skremmende som mange tror, enn å sitte i et hus jeg ikke liker, på et tettsted jeg ikke liker, med to barn. Trivsel er viktig for å klare stresset det er å være alene, siden man må klare å virkelig slappe av når man først kan

 

Føler virkelig med deg, men dette ordner seg for deg Bare å skrive privat til meg om du vil høre mer eller lurer på noe annet

[Dette er lykken på jord!]

Tusen takk for trøstende ord...

Jeg har jobbet hardt med tankene de siste dagene, og klarer nå glede meg litt.

Strikker babyteppe, og gleder meg over magen.

 

I går var vi begge to hos jordmor og det var en herlig opplevelse. Vi hørte hjerteslagene og pratet mye rundt graviditeten. Pappan satt og hørte på, smilte og tok inntrykkene inn over seg.

Det var godt å se, og godt å ha støtten der. Om så bare for en liten halvtime, det å føle at man var to. Kanskje en ny liten pause.

Men det gir håpet næring, og jeg ønsker å tro at det en dag ordner seg. Det gir meg styrke å tenke slik ihvertfall.

 

Jeg er alene med en gutt fra før av, derfor vet jeg hva jeg går til... og kanskje nettopp derfor er det så vondt.

 

MEN jeg er gravid, har en voksende liten krabat med et bankende hjerte inni meg... - DET er lykken på jord, ja

[1....2.....3]

Vil bare sende deg en trøsteklem jeg, og si at selv om alt føles trist og tungt nå så har ting en tendens til å bli bedre bare man venner seg til det:-)

[MMMH]

Føler med deg og håper det ordner seg for dere! Selv var jeg alene både under svangerskapet og det første året med min lille datter. Det var tunge stunder innimellom, særlig når det var så mange lykkelige par overalt som ventet barn sammen. Jeg brukte "snart alenemamma" forumet her på Barnimagen ganske mye, der har alle det til felles at de er alene, og jeg fant mye støtte og glede i det forumet der. Nå er jeg så heldig å ha møtt en fantastisk mann, som min datter kaller for pappa og som jeg nå venter barn nummer to med, og det er deilig å dele dette med noen. Jeg tror på lykken, og er sikker på at det ordner seg på et eller annet vis for deg også! Du må gjerne sende mld privat om det er noe du vil snakke om.

[mammagull&prinsessa_i_magen]

hei jeg må bare si til deg "lykken på jord"

at du er fantastisk flink til å sette ord på hva du tenker å føler....

 

håper det ordner seg for dere..

er ihvertfall positivt han var med til jordmor da og satt å lyttet iherdig..