noen sier jeg kan kontakte barnevernet pga bekymring ang adhd og hjelp innen det..men jeg tviler......

[Anonym bruker]

hadde dere eller har dere gjort det ?

 

altså at dere sier hvordan dere har det å trenger "hjelp". eks avlastning elelr støttekontakt osv til barnet siden barnet er så krevende og er under utredning av adhd ?

 

jeg tviler...liker egentlig ikke de folka jeg....høres så skummelt ut....

[Anonym bruker]

Så lenge du er i kontakt med bup hvis ikke jeg misforstod så ville jeg bedt om veiledning der først.

Ser ikke hensikten med å kontakte barnevernet pga en diagnose. Ville ha prøvdandre instanser først.

Barnevernet er ikke noe åværeredd for, men jeg mener det er så mange andre tilbud å benytte seg av først som bup,ppt,familiekontor for veiledning osv.

Mels seg inn i adhd norge.

Les mye og sett deg inn i fagstoff. Kunnskap er makt og kommer deg og barnet tilgode.

Adhd er noe dere må lære dere å leve med og framheve det som er positivt.

Gå inn på forumet bokstavbarna.com så vil du få den beste informasjonen fra andre i din situasjon.

[Anonym bruker]

Uuups,ble litt skrivefeil i innlegget over.

Hvor gammelt er barnet ditt og hva er det konkret som er krevende?

 

mvh : )

[Anonym bruker]

stykket mitt står i "er det bare meg eller har barnehagen rett?"

 

ja da er det ikke nødvendig å kontakte BV siden jeg har kontakt med andre kontorer osv....

 

det stykket jeg har skrevt i dette tema er noe langt da. men kan korte ned her : fra morgen til kveld og leggetid er krevende. ungen tåler utrolig lite er irritert for ingenting. Ødelegger klær og leker i sinne. dårlig konsentrasjon ved beskjeder han får, husker ikke hva vi har sagt og heller ikke hva vi har gjort av aktiviteter.Liker ting som snurrer rundt og rundt, liker spesielle farger på tv eks, og følger dette med fingrene sine og har hodet heeeeelt inntil skjermen på samme tid. Blir urolig sint og frustrert om rutiner ikke følges samt beskjeder han får kan bli til "krangel". Han er ofte misfornøyd over ting selv om jeg gjør så godt jeg kan. han får sååå mye kjærlighet og oppmerksomhet da han er rundt meg stort sett hele dagen om ikke han leker med andre barn. han lager "oppstyr" med ungene i nabolaget så han får hørt av dem "dette er et galehus" (da er ikke jeg innblandet i noe an ungens oppførsel der og da, men overhører litt innimellom) Enten er han kosesyk eller så blir han helt frustert og sier "ikke gjør sånn vondt på meg" når jeg koser med ham.... det hender også at jeg må ta han foooorsiktig i armen ved farer han utsetter seg for og da sier han "ikke gjør sånn, det er stygt å slå", men vi slår jo aldri...blir så lei meg av å høre sånt...huff....

 

han truer mange ganger til dagen om å flytte over en minibagatell han ikke fikk viljen i, han hater meg også. men PLUTSELIG noen sekund til minutter er jeg verdens beste mama igjen og han elsker meg sier han mye og koser med meg og smiler....

 

blir jo helt "forvira" her jeg.

 

om du vil kan du lese tema mitt, det ser du.

[Anonym bruker]

Først vil jeg si til deg; Mor har som regel alltid rett. Hvis magefølelsen din tilsier at det er noe,ja da stemmer nok det.

Dersom det viser seg at det er adhd så prøv å tillegne deg mest mulig kunnskap og vektlegg det positive. Man må lære seg å leve med adhd. Verden hadde ikke forandret seg om det ikke var for uredde,kreative,sterke personligheter som turde å tenke utenfor de fastlagte rammene.

Adhd er ikke en dødsdom,men en knagg man kan henge erfaringer på og kanskje forstå barna på en annen måte.

Det er like mange varianter av adhd som det er mennesker som har det. Har du møtt en med adhd,ja da har du møtt kun en... Det er derimot en del felles utfordringer de har,men det viser seg allikevel så forskjellig.

Jeg har selv et barn som fikk diagnosen som 12 åringen der mange ble veldig overrasket over at HUN hadde det. VI velger å være veldig åpne om diagnosen og utfordringene fordi det er det beste for oss og vil bidra til å rive ned en del fordommer.

Belag deg på å måtte kjempe for ditt barn,dokumenter alt og mail gjerne dersom du har korrespondanse med bhg og etterhvert skole.

Min erfaring er at bup og ppt er dyktige og kan jobben sin. Når det gjelder skole og bhg så er det ikke alle som sitter inne med så mye kunnskaper annet en overfladisk informasjon. Ingen har noengang mistenkt mitt barn for å ha diagnose.

Til lærere og bhg personells forsvar så er det vanskelig å diagnostisere små barn,det er heller ikke deres ansvar til syvende og sist. De kan komme med sine synspunkter,men de har mange ulike personlighetrer og variasjon innenfor alder å forholde seg til.

Selv har jeg høgskole og hadde et par forelseninger om adhd,men klarte ikke å knytte det opp i mot mitt eget barn med det føste. Nå derimot så har jeg slukt alt jeg kan av faglitteratur. VIl igjen anbefale bokstavbarna.no(ikke.com som jeg har skrevet før).

Jeg håper dere finner ut av det.

Lykke til : )

[Anonym bruker]

takk for det du skrevo g takk for forståelsen

 

ja som mor har man som oftest rett. og som du sier i din situasjon at mange ble overasket av at barnet ditt hadde adhd sånn er det i min situasjon også. de sier "nei han har ikke noe sånt, jeg har ikke sett noe "symptomer" på det! "... jaja tenker jeg ,dem vet for lite.

 

jeg ser barnet mitt slite, men når jeg hører mange si sånt så føler jeg nærmest som en hyperkondri person men jaja. Bup vet hva dem gjør og hun der i bup vil ikke si for mye i tilfelle "hun sa for mange diagnoser og kan si feil, men...det er nok snakk om hyperaktivitet i allefall" jeg bare ehhh ok såpass....

 

barnehagen og skole har ikke slik kompetanse til å finne ut av det, helt enig. lederen i barnehagen sier de har vært med mye adhd barn men mitt er ikke slikt som dems....nei ingen er jo like sier jeg, ja som du også sier.

 

vi få håpe vi finner ut av det og takk for oppbyggelsen

[Anonym bruker]

Jeg tenker autismespekter her.

 

Få han utredet, det finnes god hjelp og få.

[Anonym bruker]

så du mener min sønn kan ha autisme i følge ting jeg skriver

? oj...håper ikke det men har han det er det jo godt å få hjelp.

 

hi

[Anonym bruker]

Til HI.

 

Er du sikker på at han forstår all beskjeder du gir?

 

Hvorfor er han opptatt av rutiner?

 

Hva skjer egentlig når han blir så sint? / Hvorfor tar han det ut og ødelegger ting, dette er en adferd han må avlæres og det fort.

 

Hvorfor er han spesiellt opptatt av tv og dingser som snurrer?

 

Tenker du sanseforstyrrelser når han kan få vondt av berøring?

 

Les om meltdown.

 

Alltid greit å være våken, slik kan vi hjelpe våre barn på en best mulig måte, les litt og tenk gjennom spørsmålene.

[Anonym bruker]

nå har jeg lest samt vil svare på disse spørsmåla.

 

han forstår ikke alle beskjeder nei. det sier han selv. når han får en beskjed så spør jeg om han har skjønt det han svarer "jada mamma"..noen minutter etterpå spør han om denne beskjeden og at han ikke skjønte den samt at jeg måtte si det om igjen. dette kan gjentas veeeeldig ofte.

 

han er vel opptatt av rutiner som andre barn men når jeg leser ang adhd osv så begynner jeg å lure når ungen blir irritabel/sint og frustert om ikke rutinene holdes.

 

ja han har en atferd der han ødelegger ting ved sinneutbrudd eller bare bagateller....men jeg har prøvd veldig "hardt" å vlære han dette, men det ser ikke ut til å hjelpe. han svarer meg når ting skjer at han ikke vet hvorfor han gjorde det. noen ganger sier han " jeg vet ikke men jeg blir så forvirra i hodet mitt og klarer ikke tenke med så mange ting inni der"....

 

ang tv tingser og ting som snurrer sier han at det roer han ned......

 

ang sanseforstyrrelse så søkte jeg på google og fant Autisme... der har han masse av det som står :/ men er jo ikke sikkert at han har det da heldigvis men likevel greit å sjekke. eks.noen ganger liker han kos og andre ganger skulle en tro jeg kløp han liksom når jeg bare tok på skulderen med fingen for å få oppmerksomheten av han. også en dråpe med vann på han blir "krise" ofte.

 

fant ikke noe om meltdown...bare noe konsertopplegg.

 

hi