Kan man se om ungen har ADHD fra han er knøttliten?

[Anonym bruker]

Barnet mitt har noen "symptomer" på ADHD og har hatt det fra han var noen få måneder. Han er nå 13 måneder. Tviler på at han har det, men jeg bare lurer liksom.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytter.......

[Anonym bruker]

hei

 

jeg er ingen ekspert men skal uttale meg litt om dette.

 

jeg tror det er noe tidlig å si, men man ser at større barn som har adhd har disse symptomene når dem er baby/småbarn :

 

* sover når de sover men er våkne som bare det når dem våkner.

* finnes ikke mellomting på enten søvnig elelr våken lissom

*er urolige og sutrer mye uansett hva du gjør

* liker ikke kose så veldig uansett om man "lærer" dem å kose eller pøver å kose med dem.

* noen kan være sen i utviklingen men ikke alle

* blir irritable av den minste ting

*smiler fra øre til øre eller er rasende og utrøstelig

*problemer med motorikken

 

men dette kan variere fra barn til barn. noen er sosiale, noen er gode i motorikken og andre ikke.

 

valedig vanskelig egentlig. men skikkelige symptomer tror jeg ikke kommer før ca 4 år og eldre....men vanskelig å si.

 

ps. du må nok ta dette som en klype salt for jeg er ikke ekspert....

[Anonym bruker]

Datteren min har nettopp fått diagnosen ADHD i en alder av nesten 4 år. Hunvil dermed få tidligere hjelp enn andre. Forhåpentligvis vokser hun noe av seg, men det er så seriøst at hun begynner nok med medisiner når hun blir 6-7.

 

Pga problemene hennes ble vi plukket ut til å være med på ADHD forskning og der ble vi fortalt:

 

* Barna har ofte kolikk som små

* Gråter ofte og utrøstelig

* Sterke personligheter

* Motorisk uro

* Sen m språk, motorikk, koordinasjon og balanse

* Gulper mye, sikler mye lenger enn hva som er normalt

* Smetteproblematikk

[Anonym bruker]

*Smetteproblematikk= Smerteproblematikk

 

Ser ikke hva jeg skriver her på bunnen desverre:(

[Anonym bruker]

HI her!

 

Takk for svar! Ut fra det dere skriver her, kan jeg si jeg ser noe av dette i han, men ikke alt.

 

* Han er veldig våken når han er våken, og slapper sjeldent av. Skikkelig hyper gutt og det har han vært siden han var bare noen få måneder.

* Er urolig, rastløs og sutrete hvis ikke man konstant stimulerer han, og det kan by på utfordringer for han går lei av ting fort som fy og leker så og si aldri alene.

* Blir kjempesinna og kaster seg rundt på gulvet eller i armene mine så det nesten er umulig å holde på han hvis han ikke får vilja si. For eksempel hvis jeg tar han vekk fra doen når han vil kaste ting i den, eller hvis han ikke får til noe som å putte klosser i riktig hull på en sånn boks med diverse figurer. (Da fyker klossene veggimellom før han kaster seg ned på gulvet)

* Har hatt en utrolig sta og sterk personlighet fra dag èn.

* Han er "sen" med språket (dog han kun er 13,5 måneder da). Han skravler og bråker noe enormt hele tiden, men sier ingen ord. Han sa "lys" for noen uker siden, men har helt glemt det nå selv når han peker på lys og jeg forsøker å få han til å si det.

* Sikler i perioder noe veldig selv når det ikke er tegn på at det kommer noen nye tenner.

* Han respekterer ikke et nei. Enten bare smiler og ler han av meg, eller så blir han sinna, og han gjør ting han vet ikke er lov for å få reaksjoner, og dette gjør disiplinen til en stor utfordring.

* Han er sinnsykt vanskelig å skifte bleie og klær på. Det er en tomannsjobb, for å si det sånn...

 

Annet kan jeg si at han er generelt skikkelig rastløs, urolig og blir lett sutrete hvis jeg for eksempel bare skal ta på meg mascara og han ikke får oppmerksomhet (slitsomt!).

 

Andre ting som kanskje har noe med det å gjøre, eller kanskje ikke: Han kastet opp skikkelig mye ofte når han var mindre og fikk kun morsmelk, han gikk til fysioterapaut en periode når han var noen få måneder fordi han ble kjempesinna av å ligge på magen (dette løste seg av seg selv når han ble motorisk flinkere) så det er vel et eksempel på at han blir superfrustrert når han ikke mestrer noe. Han er knappedilla og skrur og trykker på ALT. Blir overivrig når han ser f.eks heisknappene. Han har i perioder vært vrang i forhold til mat. Liker det meste og liker å prøve nye ting, men er urolig under mating, blir fort lei brødskiver og grøt og andre ting han spiser ofte, og småspist når det ikke er noe spennende og supergodt.

 

Annet kan jeg si at han ER kosete, men det er veldig hardhendt, kortvarig og voldsom kosing en gang i blant. Og han er motorisk flink nå. Krabbet i en alder av 8 måneder og gikk da han var 10,5 måneder.

 

Når jeg ser gjevnaldrene, så blir jeg overrasket over hvor behagelige de er og hvor rolige de er når de f.eks sitter på armen til voksene og at de klarer å sysselsette seg selv...

 

Han er en god gutt, men en virkelig utfordring og det er på bakgrunn av dette at jeg lurer på om det "er" noe med han. Setter pris på om noen har noen tilbakemeldinger på dette for jeg blir litt sliten av han...

 

[Anonym bruker]

hei

 

hørest ut som om du beskriver sønn min

 

har selv lurt på dette og nå blir jeg litt bekymra faktisk...

 

*han hadde kolikk i fire mnd. etter det viste han en tydelig og sterk personlighet.

*her er også bleieskift og påkledning en to manns jobb.

*han koser hardt og brutalt og ikke i lengden

*har null interesse for å lese bøker eller se på drømmehagen som andre barn

*får han ikke viljen sin biter, lugger, sparker, slår, kliper, spytter og klorer han oss

*har et volsom sinne og temperemang og ting blir kastet i retning av oss om han ikke får oppmerksomhet(om jeg rydder og slikt)

*sitter ikke stille, alltid i en volsom aktivitet og elsker volsomm lek

*roper inne og over alt.

* er et mareritt å ta med ut av huset siden jeg aldri vet når utbrudene kommer

 

han er ellers en veldig blid unge, men klarer ikke leke alene. np har de i barnehagen også gitt utrykk for den volsomme aktiviteten til gutten min som blir 2år i september. de sier han sitter stille i fem min og da ser de kanskje i en bok, så gidder han ikke mer. han kan ha en veldig vilje til å få ting til, men går det ikke går ting vegg i mellom

 

respekt er et ukjent fenomen her i huset. beskjeder når han gjør noe galt bare flirer han rått av. alt er som en lek for han og når vi må bli alvorlige og ta kontroll klikker det totalt for gutten med hyling og skriking og vrir seg som en ål så han nesten detter i gulvet.

 

jeg trodde først dette bare var vår feil, at vi ikke har klart å oppdra barnet vårt på en skikkelig måte til en liten hyggelig og snill gutt, at han hadde fått frie tøyler for mye. men var på familiehuset og de sier han er en normalt aktiv gutt og at alt som skal til er struktur...

 

vel her har vi struktur ja og da går det bedre, men skjer det noe unormalt som å reise til beste foreldre en dag så har vi flere dager med å komme i rutiner igjenn fordi det har skjedd en liten forandring(kjenner jeg gruer meg til ferie ja).

 

jeg har selv vert til utredning for adhd og har det selv og skal medisinerest til høsten. fortsetter dette til han er tre år kommer jeg til å utrede ha også uansett hvor normalt folk sier det er.

 

andre barn på hans alder sitter jo i ro når de spiser og kan se i en bok rolig uten å kaste den i huset på foreldrene. andre foreldre får rydda hus når barna er våken men her må vi ta alt på kvelden når han sover noe som fører til at vi foreldre får mindre kvalitets tid.

 

hvordan får dere andre så veloppdragen barn? er det vi som ikke har kustus og riktig barneoppdragelse på barna våre? eller kan det vere at de har adhd?

[Anonym bruker]

det siste spørsmålet er et veldig aktuelt tema .

 

lager en tråd på det

 

 

[Anonym bruker]

Hei, jeg har tenåring med bl.a. alvorlig ADHD.

 

Dette er hva jeg husker fra hans babytid, som senere viser seg kan ha sammenheng med diagnosen.

 

- Enten sover eller helt våken. Ingen mellomting der.

-Sov tungt. Kunne sikkert støvsugd rett ved ham uten at han ville våknet.

-Avhengig av faste rutiner, ellers lett irritabel og vanskelig å få inn i fast rutine igjen.

-Veldig stram i ryggen/nakken helt fra fødsel. Lå aldri som en potetsekk i armene slik spedbarn vanligvis gjør.

-tidlig med å gå og springe, men samtidig sen med å sykle på trehjuling og å f eks bygge lego.

-gulpet mye, men fikk tillegg(dette kan være den enkle forklaringen her).

 

Tja... det var vel det.....

 

I dag er vanskene store og vi håper å få snudd det med hjelp.. Vi har jobbet i alle år for å unngå å få så store vansker, men.....

 

Jeg vil bare si deg(som erfaren mor innen dette) at du må ikke bekymre deg enda. Ikke i hele tatt!! Ikke tenk på det. Se det an til ungen er hvertfall 4 år, og om der da er problemer(spesielt sosialt) så skal du ta affære. Men husk at du skal ikke stille diagnose. Ser du problemer, så er det de spesifikke problemene du ber om hjelp til. Så får fagfolk se om der er diagnoser, eller bare småvansker som de kan også hjelpe til med.

 

Lykke til