det er jeg som skrev et innlegg her om svigermor som styrer den kommende barndåpen med jernhånd, og nå har hun

[Anonym bruker]

altså tatt seg den rettighet til å be et par ekstra stykker til barndåpen, og til og med sagt til vedkommende at de er bedt UTEN å spørre meg og samboer først!

 

Dette er familie av henne, men likevel ikke den nærmeste familie som JEG og SAMMBOER har ofte kontakt med.

 

Det "dummeste" og frekkeste av henne er jo at vi har sendt ut alle invitasjoner for flere uker siden allerede, også ringer hun idag og sier at vi må be de og de også, og at hun allerede har bedt de muntlig!

 

Samboer ble sint da og sa ifra, da kom hun med denne tonen (som forventet..): "Vi er jo vant til å be alle, men dere skal jo være så nøye på hvem dere ber! Dere for klare dere selv da, jeg orker ikke å komme før dagen før barndåpen!"

 

..Det er meningen at hun skal komme et par dager før barndåpen for å ordne til med kaker og middag..

 

Og dette kvinnemenneske skal jeg prøve å motsi? Jeg kommer til å bli hudflettet, og samboer kommer til å få høre, atter en gang, at han bare må gjøre som jeg sier for jeg skal bestemme alt..

 

DAGENS UTBLÅSNING!

[Anonym bruker]

Du MÅ sette foten ned før hun tar over hele livet ditt..

 

Ring henne og si at du synes dette var dårlig gjort og at du ser helst at hun holder seg unna avgjørelsene heretter. Om hun ikke vil komme før dåpen, så vær så god..

 

Om du ikke tar en upopulær avgjørelse og sier at nok er nok, kommer hun til å ta over alt og du og mannen din kommer til å gå fra hverandre til slutt..

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt svigermoren din til svigermor, hadde jeg nok sonet en langtidsdom for vold akkurat nå... Stakkar deg, hun høres jo helt sinnsyk ut!

[Anonym bruker]

Jeg mener at det er samboeren din som må ta tak i dette, det er hans mor.

 

Men det er jo helt klart at dette går ikke an. Det er du, smboeren din og barnet som er familien i fokus her, så dere må si fra. Dette kommer aldri til å bli bedre.

 

Ring til de ekstra folka og fortell dem at de dessverre ikke er invitert, det var noe svigermoren din gjorde uten deres samtykke.

 

Dere må si fra, dette går ikke. Jo lenger dere venter, jo værre blir det og i værste fall kan det ende med en usaklig utblåsning mot henne. Ta det nå når dere klarer å holde dere sakelige.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

unnakyld at jeg sier det men for et forbanna svin av ei kjerring!!

Åh gud så sint jeg blir på dine vegne!

Jeg hadde sagt at nei nå er invitasjonene sendt ut og det kommer ikke på tale å be flere enn dem vi har bestemt. Punktum finale.

Og middag og kaker klarer du nok alltids uten det der hurpeskinnet.

Ikke krøss møkk når du kan drite sjøl!

Uansett lykke til med barnedåpen håper dere får en fin dag til tross for dumme kjerringa.

Klem.

[Gjest]

Kjære....

du kan ikke få i pose og sekk: du kan ikke fovente hjelp med dåpen - at hun skal komme dager i forveien og så ikke få komme med innspill. Mammaer er slik, ikke minst er jo mannen din enig med henne i bordpynten, så hvorfor skal ikke hans rett være rett, men din?

 

Ro deg ned og se det hele utenifra. Hva kan du gi bort? Hva MÅ være ditt. Er pynt av bord det virkelig det viktigste så si det. Det er viktig for deg og si at DET ordner du. At du vil gledelig ta i mot kaker og andre viktige ting fra henne.

[Anonym bruker]

Åååå så deilig at du slipper henne inntil dagen før dagen.....det gjør det jo lettere for deg da ;-) Kjør på før hun ombestemmer seg.

[Anonym bruker]

Vanskelig, siden du vel helst ikke vil såre de ikke-inviterte.

Tror jeg ville send ut kaffe-invitasjon til dem, og sagt klart i fra til svigermor ETTER dåpen, at dette finner jeg meg ikke i flere ganger.

[Anonym bruker]

HI

 

Det er ikke bare bare med henne..Hun skriver og sier så mange usaklige ting når hun blir fornærmet eller sur. Hvis vi sier, uansett hvilken fin måte vi sier det på, at vi feks ikke vil ha de blomstene, så klarer hun på en usedvanlig merkelig måte å oppfatte det som om at vi ikke vil ha noe med henne å gjøre.

 

Jeg har prøvd å få samboer til å si i fra til henne, og han har også prøvd, men han er ikke så flink til å prate for seg..Så når han skal forklare hvorfor vi har lyst til å gjøre ting på den og den måten, så blir han smånervøs og det høres ut som om at han leser opp det han sier fra et manus.

 

Det hører jo også svigermor, og derfor slår hun den konklusjonen at han har blitt instruert av meg til å si det..

[Anonym bruker]

Hei Tok en klipp og lim fra en annen tråd med svigers-problemer som jeg syntes var et godt svar Håper at det kan hjelpe deg:

 

Jeg har svigers på samme tun, så det kan bli endel irritasjon og konflikt, selv om vi har gått oss til som familie etter 7 år...

 

Jeg vil begynne med å besvare ditt spørsmål med et motspørsmål: Er det et reelt alternativ å begrave irritasjonen, eller vil den da bare bygge seg mer og mer opp over tid, og føre til at du misliker svigers og ikke ønsker et forhold til dem? Mange små irritasjoner som ikke tas opp underveis, har en tendens til å bli en sky av misnøye der du ikke lenger klarer å trekke ut hva problemet egentlig er, men ender opp med å være litt kronisk irritert... Da er det bedre å si fra underveis i hvert enkelt tilfelle, når du synes det er nødvendig.

 

Min erfaring:

CHOOSE YOUR BATTLES: si bare i fra om du er villig til å stå løpet ut og ta konsekvensene - det er ikke sikkert de takker deg for å si fra, særlig ikke som umiddelbar reaksjon.

Hva skal man si i fra om: Dealbreakers - det som virkelig betyr noe og som må være luftet ut for at dere skal kunne ha et ok forhold

 

NÅR DU SIER I FRA:

- VÆR KONKRET, BRUK EKSEMPLER.

du sier det er vanskelig å sette fingeren på hva hun gjør galt, da er det vanskelig for deg å gjøre deg forstått på hva du vil ha annerledes, og vanskelig for henne å gjøre endringer. når det smeller her på gården er det gjerne summen av alt som gjør utslaget. da tvinger jeg meg selv og mannen til å skrive ned i en punktliste hva problemet er og hvordan vi vil ha det. listen gir vi ikke videre, men det hjelper oss å sortere egne tanker og hvordan vi skal presentere saken.

 

- SØK RÅD HOS JESPER JUEL

Trikset med å anerkjenne behovet, og deretter likevel si et helhjertet nei, funker like bra på voksne som på barn, etter min erfaring. Feks. "Jeg skjønner at dere vil at barna ikke skal få gå fra bordet før alle er ferdig med å spise, men vi opplever at det ikke fungerer, fordi barna blir rastløse og det skaper dårlig stemning rundt bordet med mye mas. Vi vil derfor at de skal få gå fra bordet når de er ferdig å spise, også når vi er hos dere..." "Jeg skjønner at dere ønsker å hjelpe med å bryte inn når barna slår seg vrang, men jeg opplever at det gjør det vanskeligere for oss foreldre å takle situasjonen, og vil derfor heller få løse dette selv".

 

- SKILL SAK OG PERSON

Jo mer saklig og konkret du er i hva du ønsker endret, jo mindre rom gir det for at svigers kan gå i usaklig fornærmet forsvar.

 

Dette er min erfaring så langt - ingen fasit, men er det som har funket best for oss.

 

Lykke til!

Snøugle 010810 *Høygravid*

 

[Anonym bruker]

Huff,stakkars dere.

Men jeg er enig med de andre her,dere må bare sette ned foten nå ..en gang for alle.

Åhhh...dette hadde gått altfor langt for min del...jeg hadde klikka for lenge siden.

Jeg hadde nok tatt en alvorsprat med dama om jeg hadde vært deg.

 

 

Hadde ikke funka her...tror jeg har vist for lenge siden til min svigermor at det ikke bare er å trampe frem sånn.

Dette må hun da bare forstå at hun ikke kan gjøre...hvem sin dåp er det deres eller din svigermor.

 

Åhhhhhhh...hvorfor finnes det så mange jævlige svigermødre???

 

Vi hadde en jævlig utblåsning helt i begynnelsen...men jeg tror hun forstod at det ikke nyttet med meg den gangen.

Jeg har funnet ut at det var fordi vi ikke kjente hverandre godt nok...da skjer sånne ting, nå kan vi snakke godt sammen og diskutere ting faktisk og det går veldig bra.

 

Dere må bare være enige,du og din mann og hold sammen..ellers blir det bare krig...prøv å snakk ordentlig med henne...hun kan jo ikke bare gjøre sånn uten å ha snakket med dere.

Gi for all del ikke etter.

 

Kanskje dere kan få noen andre til å hjelpe til med middag og kaker..vis at dere ikke trenger henne.

Bare la henne komme dagen før dåpen da,hvis det er det hun vil.

[Anonym bruker]

Nei men ikke la hun overkjøre hvis du ikke ønsker det! La hun nå bli sur!Dette dreier seg ikke om henne!

Gled deg til bursdager og evt bryllup sier jeg bare...

[Anonym bruker]

HI

 

..og det hjelper ikke på når samboeren min i tillegg er en mamma gutt, som må godprate med henne dagen etterpå, fordi hun ble jo så lei seg!!

[Anonym bruker]

Dere fikk nå i hvertfal vite det i god tid. Både i bryllupet og i barnedåpene våre har det dukket opp folk som ikke var invitert, men som bare regnet med at de var det. Gikk helt fint, men noen mennesker er ganske frampå.

 

Du skal ikke se bort fra at din svigermor i denne sammenhengen har vært utsatt for et ekkelt press fra disse gjestene slik at hun følte at hun måtte invitere dem. Jeg sier ikke at det var riktig av henne, men det er ikke alle det er enkelt å stoppe.

 

Ettersom du jo er ganske irritert på dama får du prøve å være glad for situasjonen. Hvis dette ører til at hun holder seg helt unna frem til dagen før dåpen slipper du jo mer innblanding og kan ordne ting slik du selv vil.