Far; trygdet utenlandsk statsborger = ALENEMOR?

[oppned]

Delikat situasjon, men vil forhøre meg om erfaringer før jeg kontakter NAV.

 

Jeg er student og venter barn i oktober.

Far til barnet er min kjæreste. Han er utelandsk statsborger (EU-land) og er alvorlig syk. Han er arbeidsufør og trenger selv daglig hjelp.

Han har ingen tilknytning til Norge som adresse eller rettigheter m.m.

 

Han kommer til Norge for å være med meg og barnet fra september til januar, men vli reise til hjemlandet flere ganger i løpet av disse månedene.

 

Han har ikke rett på hjelp i trygdesystemet i Norge, så jeg må legge ut for hans evt behov for hjemmehjelp osv. om jeg ikke selv kan hjelpe fysisk.

 

Far har altså ikke mulighet til å støtte økonomisk, og knapt praktisk.

Jeg er i mine øyne økonomisk og praktisk/fysisk sett eneforsørgende selv om jeg er i et forhold med barnefaren.

 

Jeg ønsker å søke om overgangsstønad.

 

Er det noen som har noen meninger eller tips?

 

Takker.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke tro at du kvalifiserer til overgangsstønad så lenge du faktisk er i et forhold til barnefar. Du har valgt å være i et forhold til ham og det gjør han til forsørger overfor deg og barnet - det at han ikke har økonomi til dette er et problem som dere må finne ut av og som nav ikke har noe med å gjøre.. Hvordan dere velger å leve (bo sammen eller ei) har heller ikke nav noe med, og jeg kan ikke se at din situasjon er noe annerledes enn f.eks de hvor far eller mor reiser bort for å studere - man vil uansett ikke få overgangsstønad selv om man har to husholdninger.... Selvsagt kan du pynte litt på det overfor nav og få innvilget overgangsstønad, men det er en risiko å ta og blir du tatt så må du ikke bare betale tilbake alle pengene du har fått, men du risikerer også fengselsstraff.

 

[Nisand]

Du har en veldig spesiell sak. Mine tanker er at din sak er så langt fra A4 som man kan komme. Problemstillingen finnes ikke i retningslinjene, og en vurdering på om du får overgangsstønad i dette tilfelle vil bero veldig mye på skjønn.

For å være helt ærlig tviler jeg sterkt på at du vil få noe fasitsvar her inne, men ser jo at du er ute etter meninger og tips.

Tror jeg ville søkt og skrevet ting som det var, så får ditt NAV kontor ta en vurdering.

Får du gode tips her kan du evt ta de med som argumenter i søknaden.

For du burde absolutt søke, så lenge du legger frem situasjonen i søknaden kan du ikke få annet enn nei.

 

 

Håper det løser seg for dere. Lykke til