Bytter dere på å stå opp med ungene om mårran?

[Anonym bruker]

Sitter her å tenker over det, har liksom alltid funnet meg i det..

Mannen min er selvstendig og jobber når det måtte passe, derfor sover han ofte litt som det passer han.

Jeg får vel sovet et par timer lenger hver annen uke.

Mens han gjør det jo oftere da. Føler det er jeg som har unge her, at han ikke tar ansvar om mårran. Han våkner ikke av at ho kommer inn på rommet vårt engang. Har vært oppe å prøvd å vekke han flere ganger, men han kommer seg ikke opp.... Vi var på grilling igår, så han jobbet ikke seint.

Jeg leverer hver mårra i bhg, selvom han skal ut å kjøre...

 

Jeg begynner bare å bli litt lei, føler meg så alene om enkelte ting...

Han er jo sammen med oss ellers, legger ho vel en gan i uka, men ho får være med han å jobbe ofte da, så de har litt felles tid...

 

Men er det sånn dere har det? Dere med selvstendige menn? Som jobber ukurante tider.....

Det ble litt langt men :/

[Anonym bruker]

Nå jobber vi 100% begge to, og det er jeg som starter senest. Dermed er det selvfølgelig jeg som leverer i barnehagen på morgenen, og han som henter på ettermiddagen. De dagene jeg begynner enda senere, så får jeg ofte sove litt lenger, og han både leverer og henter. I helger og ferier bytter vi på å stå opp om morgenen. Jeg tror vi hadde fordelt deg jevnt på begge to uansett hvordan vi hadde jobbet.

 

Det at mannen din ikke våkner har noe med innstillingen hans å gjøre, tror jeg. Her sover mannen som en stein, men ikke når det er han som har ansvaret. Da våkner han like lett som meg. Har han noen gang vært alene med barna?

[Anonym bruker]

Samboern min jobber som selvstendig næringsdrivende hjemmefra. Det er for det meste jeg som står opp med ungen (13 måneder), og han står opp vanligvis i ni-tiden for å jobbe. I helgene står han opp med ungen enten lørdag eller søndag, og den andre dagen står jeg opp, men legger meg og får sovet litt lur igjen når han har stått opp. Det fungerer greit for oss for nå iallfall.

 

Vi legger vel ungen omtrent annenhver dag, men må han jobbe lenge eller drar rett på fotballtreningen etter jobben så er det jeg som har styret med ungen uten hjelp hele dagen fra han står opp til han legger seg. Det kan bli litt slitsomt noen ganger siden ungen er litt trassig og er veldig vanskelig å stelle og skifte bleie på og sånt. Men sånn blir det når jeg tross alt er hjemme fremdeles og han har mye å gjøre på jobben.

 

Til høsten derimot, blir det nok annerledes. Da begynner jeg å studere og vi har snakket om hvordan vi skal gjøre det da. Da blir det å bytte på å hente og levere ungen i barnehagen, og jeg håper han blir hjelpsom med det altså, for jeg orker hvertfall ikke å levere hver dag siden det blir en omvei for meg til skolen, mens han kan jo dra bare til og fra. Pluss at jeg må ta buss siden jeg ikke har lappen og han kan kjøre. Og så ønsker jeg at han skal forsøke å ha mer fast tid med jobb, sånn at jeg ikke må gjøre alt på ettermiddagen og kvelden. Og hvis han må jobbe mer, så kan han heller gjøre det etter ungen er lagt. Det er noe sånt vi har pratet om, men jeg tipper det blir meg som drar den tyngste børen uansett... Virker som det blir ofte litt sånn automatisk med kvinner og menn i foreldrerollen. Dessverre.

[Anonym bruker]

Takk for svar dere

Det er virkelig ikke lett, så prøver å snakke om det. Men blir stortsett jeg som gjør mesteparten av "jobben".

Jeg er jo hjemmeværende/langtidssykemeldt, så skal vel ikke klage så mye, men mener vi kan dele litt mer på det. Det er ganske slitsomt nå i trassen og sånn..

Han sier jada, jeg skal gjøre det, men han er så treig, så da blir det til at jeg gjør det.

Men vi må nok bli enige kvelden før, hvem som står opp neste morgen.

Det er nok som du sier noe med innstillingen å gjøre... De dagene jeg jobbet tidlig, før, da våknet han fort og greit.

 

Men selv om han jobber mye, vil jo gjerne jeg hvile og.

 

Føler at jeg snart er kommet til endetunnel snart, så må ta en prat før det.

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min pendler og står opp grytidlig, så datteren vår og jeg står opp sammen når han reiser hjemmefra. I helgene har vi en dag hver. Jeg legger nesten hver kveld, fordi jeg rett og slett er mye flinkere til å være konsekvent enn han er - derfor roer seg hun mye fortere når jeg legger henne. For min del kan jeg bli lei av å alltid hente og levere i bhg, alltid lage middag og aldri få stelle meg alene på badet om morgenen, men det må bare være slik all d?en tid han har så lang vei til jobb. Jeg hadde nok ikke akseptert at han sov utover hver eneste dag, hvis han selv velger arbeidstid er det vel best om han jobber når du er på jobb og barnet i barnehage - så får dere også mer tid sammen? Jeg ville insistert på at jeg kunne ta barnet på morgenen, men at han kunne dra på jobb i passende tid til at hun skal i bhg, så kunne du selv få litt tid for deg selv. Ha nkommer seg vel ikke opp fordi det ikke er viktig nok for ham? For hvis han skulle nådd et fly hadde han vel klart det? Å være familie betyr å bidra til fellesskapet.