ett år og fortsatt uten jobb

[Anonym bruker]

jeg kjenner jeg blir frustert og det går veldig inn på selvtilliten når man ikke finner en jobb.

har søkt over 100 stillinger til nå. Vært på 5 intervju og ikke fått napp enda. Jeg forstår ikke hvorfor hellet ikke snur min vei. Jeg søker på stillinger jeg er kvalifisert til, søker offentlig, hovedsaklig forstekonsulent/konsulent stillinger.

Noen som har opplevd det samme. Hvordan taklet du frustrasjonen. Endret du kurs eller fremgangsmåten ?

Vil bli så glad om noen delte noen tanker rundt dette..

hilsen fortvilet

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Jeg også søker den typen jobber. Ikke søkt så lenge enda denne gangen, siden jenta mi begynner bhg i august. Men forrige runde var jeg aktiv jobbsøker i godt over et år før jeg fikk noen vikariat...

 

For det første; frustrasjonen og deppafølelsen er det verste syns jeg. Jeg gråt ofte ved avslag. Men det er greit å få det ut der og da. Og så prøvde jeg være mer målrettet i søknadene etterpå, i forhold til hva de søkte etter og slikt.

 

Det som skjedde med meg var at jeg bestemte meg for å spe på utdannelsen med noe mer, noe mer jobbsøkervennlig. Og da jeg hadde søkt skole begynte plutselig tilbudene om vikariat å renne inn... Fra jobber jeg hadde fått avslag på som trengte vikariat på under 6 måneder. Fikk 6 slikte tilbud, men kunne bare benytte meg av to.

 

Jeg har ikke en utdannelse som er veldig yrkesretta, kjenner veldig på det...

 

Håper det ikke tar så lang tid nå. Spesielt siden jeg ikke har rett på dagpenger og vi kun overlever på mannens inntet.

 

Hva slags utdannelse har du HI?

[Anonym bruker]

Var i samme situasjon for noen år tilbake. Men var regnskap som var faget mitt. Søkte generelt på kontorjobber, bare for å få innpass en plass. Men manglet relevant erfaring, og fikk ikke napp. Så jeg ga opp og begynte å søke butikkjobber, da tok det ikke lange tiden før jeg hadde jobb. Det var ment som en midlertidig løsning, men jeg trivdes så godt at jeg ble der i 5 år.

Da flyttet jeg til et nytt sted og ble arbeidsledig igjen. Nå vokste det ikke akkurat jobber på trær dit jeg flyttet, så søkte på alt mulig, men fikk tilslutt jobb som regnskapssekretær.

Men jeg mistrivdes sånn i jobben pga EN ufordragelig kollega, at jeg sa opp mens jeg var permisjon. Denne opplevelsen har gjort at jeg har fått så dårlig selvtillit når det kommer til den typen jobber at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

Eneste jeg orker tanken på å jobbe med er butikk. Synd at en person skal ødelegge så mye i livet til en annen :-(.

 

Hehe, litt på siden det da, men poenget mitt er å se på alternativer når tiden går og man ikke får napp noen steder. Da har en hvertfall en jobb, føler en gjør noe nyttig og ikke minst en tjener sine egne penger. Og det er jo fortsatt fullt mulig å søke på de jobbene en egentlig vil ha.