sutrete unge som ikke vil ligge for seg sjøl

[nonstop79]

Har en liten på en mnd og 7 dager. Som ikke vil ligge for seg sjøl inne om dagen. Har en lekegrind som han sover i om dagen i stua. Prøver å skille på natt og dag. Men med en gang han blir lagt ned der, begynner han å sutre.. og volumet blir bare høyere jo lenger tid han må ligge der og eg ike plukker han opp.. Putter i han smokk av og til, da roer han seg, helt til eg går ut på kjøkkenet feks, da spytter han den ut, og begynner og sutre, da eg komemr inn igjen smiler han til meg før han får smokken når eg prater til han , og når eg går på kjøkkenet igjen er det samme leksa.. selskapsyk... hjelper ikke ha musikk på, prate med han langt fra, eller synge, eg må være helt oppii han og prate med han ,eller helst sitte med han på fanget for att han skal være fornøyd...det blir litt slitsomt i lengden... har fulgt hans ønsker stort sett frem til nå, men eg får jo ikke gjort noe som helst om dagen. skal eg på do eller finne meg mat, må eg ofte bare høre på att han skriker. Sjøl om han har fått mat, ny bleie og rapt, så sutrer han likevel..har prøvd la han ligge å skrike litt og. men får så vondt av han, får han gir seg jo ikke.. kan jo ikke la han ligge for lenge heller.. Er det andre som har det sånn? er det noen som har råd som kan hjelpe for att han skal klare ligge på egenhånd? heldigvis så legger han seg i sin seng og sover der om natten, så har av en eller annen grunn skjønt att natt er natt..

[V.A.B]

Du må ikke la ham ligge alene, han er for liten til å skjønne at du ikke forsvinner. Kjøp deg en bæresele eller et bæresjal, så kan han sove i det mens du får brukt armene litt, eller så må du f.eks trille en tur og la ham sovne i vogna og bruke den tida til å gjøre det du skal/må. Sånn er det bare når de er så små.

[n74]

Prøv å finne måter å integrere bebisen i dine gjøremål. Min synes det var fint å ligge på fanget mens jeg spiste for eksempel (rare ting som gikk inn i munnen på mor). Etterhvert brukte jeg babystolen aktivt (når hun var litt eldre enn din). Stas å sitte og se hva jeg gjør på kjøkkenet eller se meg vaske gulv:-)

Ellers har jeg brukt en babygym som jeg stadig skifter ut leker på. I begynnelsen bare så hun på lekene og begynte å prate litt (leker med ansikt var en slager her), så lærte hun seg å sparke og slå etter de samme lekene, osv.

For kanskje ikke gjort alt jeg skulle, så har måttet senke skuldrene en del. Men regner med jeg skal nyte det nå, for når det blir kryping og gåing er det nok slutt på å gjøre "mine ting":-)

 

[ma:)]

Kjenner igjen en del av dette hos meg også. Jeg senker skuldrene en del om hva jeg skal få gjort i løpet av dagen. Så små babyer trenger mye nærhet, mer enn jeg hadde tenkt på forhånd. Jenta mi kan noen ganger sovne i vugga i stua, men den siste uka har det blitt sjeldnere. Soving i vogna fungerer heller ikke så godt som det gjorde de to første ukene, men kan funke veldig godt noen ganger. Må bare tilpasse dagene etter henne enda. Jeg har også innsett at noen ganger må hun ligge og skrike litt hvis jeg skal på do eller finne meg noe mat, men prøver å gjøre det så kort som mulig. Har bæresele, så den må nok i bruk snart.

Ellers sover hun ikke i sin seng på natta. Har hatt henne der en natt etter vi kom fra sykehuset, og da var det skriking til ca to først. Noen ganger legger jeg meg sammen med henne i senga på dagtid også hvis hun har sovet alt for lite fordi hun ikke vil legge seg til i verken vugge eller vogn. Da sover hun gjerne et par timer, og jeg kan stå opp før det, men må jo da innom og sjekke at alt er bra innimellom. Vil helst at hun ikke sover der om dagen, men syns det er bedre at hun sover der enn at hun ikke sover skikkelig og da blir enda trøttere og mer sutrete.

[Collette]

Får nesten litt vondt inni meg når jeg leser det du skriver. En så liten baby sutrer ikke. Han vil bare ha mamman sin. Det er veldig viktig at du hører på signalene hans og tar han opp når han gråter. Hvis ikke kan han fort bli utrygg. Når han ikke ser deg, vet han ikke at du eksisterer. Dette er slik det er å få en baby. Du må hjelpe han gjennom denne første sårbare fasen ved å være hos han hele tiden. La husarbeid og andre ting ligge. Ta han med deg overalt. Et bæresjal er løsningen for mange.

 

Du kan helt fint ta han med deg på do og legge han på et teppe på gulvet foran deg eller la han ligge på benken mens du ordner med mat. Du kan ikke skjemme bort en så liten baby. Jo mer nærhet du gir nå, jo tryggere blir han etterhvert og det vil du tjene masse på. Det kan være skadelig å la et så lite barn skrike uten å få trøst. Et minutt er maks og det er leeenge for en liten tass.

[Mor til en godgutt + en spire]

Jeg kjenner meg igjen i dette Det kunne vært min gutt du skrev om.. Jeg har bestilt meg bæresele så han kan bli med meg rundt omkring mens jeg rydder og gjør små ting i huset... Har ringslynge, men den liker jeg ikke å bære han i, får den liksom ikke til...

 

Og jeg får heller ikke gjort så mye.. Oppgavene i huset hoper seg opp!! Gleder meg til pappan kommer hjem igjen (jobber 4 uker borte, 4 uker hjemme)...

 

Min sover også fra jeg legger han i åtte tia på kvelden til morgenen etter (eller han er oppe å spiser 2 ganger i løpet av natta), men han skriker ikke

 

Og han er våken nesten heeeele dagen..

Kanskje han har 2-3 soveperioder på ca 15-20 min fra han stå opp om morgenen, til det er kveld igjen.. Og jeg har prøvd aaalt for å få han til å sove.. vil ikke sove i sprinkelsenga, vogna eller vugga på dagtid.. hjelper ikke å sette vogna ute og vi kan trille i en time uten at han sovner.. Han er så nysgjerrig og lysvåken og jeg må bare regulere dagen etter han.. Men han er jo stuuuptrøtt når kvelden kommer...

 

Det går seg vel til Min er bare 7 uker enda..