Gå til innhold

Non som IKKE er sykemeldte her?


Anbefalte innlegg

Jeg er 24+4 og i storform:) Jeg jobber for tiden mer enn 100%, tar masse ekstravakter i omsorgsbolig og hjemmesykepleien, i tillegg til min vanlige jobb. (Forrige uke jobbet jeg hver dag mandag-søndag, og doble vakter onsdag og søndag + rett på jobb etter nattevakt natt til mandag). Er rastløs, og liker at det skjer noe, så synes det er deilig å jobbe masse!

 

Får følelsen av at veldig mange er i dårlig form og er helt eller delvis sykemeldt i svangerskapet, stemmer dette? Eller er det noen her som jobber og synes det går helt fint?

 

Jeg møter i tillegg mange som mener at jeg MÅ ta det mer med ro, og som hele tiden skal passe på meg, feks: "Det stellet kan jeg ta, du er jo gravid" og "Hæ! Sykler DU til jobb i dag?? Er du ikke redd for å skade babyen om du skulle velte??" Er man et skjørt persilleblad bare fordi man er gravid? Er det ikke akseptert at man jobber og er i god form i svangerskapet? Bare lurer om noen der ute har møtt på de samme holdningene som meg...

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142062367-non-som-ikke-er-sykemeldte-her/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å, som jeg skulle ønsket at jeg var i så god form som deg. Men det er jeg ikke :( Trodde alltid jeg skulle være en sånn som deg når jeg ble gravid. Men jeg er kvalm og sliten konstant. Og jeg hater det! Var sykemeldt 100% i 1.trimester. Jobber fullt nå, men tror at legen sykemelder meg noen prosenter etter ferien.

 

Men skjønner hva du mener med at noen behandler gravide som porselensgjenstander. På jobben min tror de ikke jeg kan gjøre noen ting. Jeg må for all del ikke løfte, og ikke vaske noe, og helst ikke gå så mye. Synes det er litt slitsomt. Jeg sier heller fra når jeg ikke orker/klarer å gjøre noe. Flott at de vil tilrettelegge altså ;) Men noen ganger synes jeg de overdriver.

Jeg jobba fullt fram til sommerferien og var _veldig_ innstilt på å jobbe etter ferien også. Men den siste måneden på jobb før ferien var helt for jævlig for å være ærlig. Masse vondt i hodet, kvalm, svimmel. I det hele tatt. Det hadde gått bra om jeg hadde jobba på en kontor for meg selv, men ikke når man er lærer..

 

Jeg søkte på en haug med jobber før sommeren, men var dessverre ikke så aktuell når jeg skulle ut i permisjon midt i skolehalvåret. Hadde jeg fått en jobb hadde jeg nok pressa meg utpå igjen i august, men nå blir det istedet sykemelding, antagelig ut svangerskapet. Tilkallingsvikarjobbing når man ikke er på topp er ikke den beste kombinasjonen dessverre.

 

Skulle virkelig ønske jeg fikk litt av den berømte energien man skal få i andre trimester. Den har vært fraværende siden påske og jeg SAVNER å kunne ta en dusj uten å måtte hvile før jeg kan kle på meg igjen.

 

Håper du klarer å holde på den gode formen og at resten av svangerskapet blir like bra! :)

Jeg jobber på medisinsk avd og skal si det er hektisk der. Men er nå i jobb og synes jeg greier det greit enda. Er i uke 21. Når det er sagt merket jeg når jeg hadde 3 dager fri hvor mye bedre kroppen har det. Jeg har svimt av 3 ganger på jobb og nærsyncopert flere ganger. Tør ikke jobbe så veldig mange doble vakter selv om formen er bra. Men jobbet 8 dager i strekk med mye sykdom og nye vikarer men det gikk fint det.

 

Føler meg også heldig som er i så fin form, var skikkelig dårlig de 3 første mnd og da var det bare såvidt jeg holdt ut. Så har full forståelse for de som ikke er like heldig, og de som faktisk prioriterer barnet i magen og får en sykmelding. Noen er jo så dårlige eller er plaget med bekkenplager at de MÅ sykmelde seg.

Må si jeg misunner deg som er i såå god form:D jeg forventen ikke å gå ned i vekt og få bekkenløsning og hodepine, men sånn ble det desverre=/ jobber 60% på sykehus så er mye tunge løft å slik.. men mine medarbeidere har ikke de holdnigene dere beskriver i det heletatt, men stikk motsatt.. siden jeg har bekkenplager vil jeg helst ikke ta de tøngste stellene siden jeg bare blir verre av dette,men mine medarbeidere mener at man er jo ikke syk selv om man er gravid.. Jeg er glad jeg klarer å være på jobb noen timer hvær dag og gjør det jeg klarer istede for å ta tunge stell og heller bli 100% fraværende pga smerter... Selvfølegelig er noen forståelsesfulle, men opplever ofere at de blir litt irriterte fordi de må gjøre ekstra arbeid når jeg ikke kan..:P

Annonse

Absolutt, jeg forstår virkelig de som prioriterer sin egen helse og babyen i magen og sykemelder seg:) Har faktisk anbefalt min søster å gjøre det samme, hun er mye kortere enn meg, men i skikkelig dårlig form stakkars! Skulle gjerne delt litt av min energi med henne:)

 

Kjedelig for dere alle å være i så dårlig form, dette skal jo være en hyggelig tid, men den blir fort overskygget av alle vondtene graviditeten medfører..

 

Jeg har stor forståelse for alle de gravide der ute som er sykemeldte, men jeg føler meg noen ganger litt "rar" og utafor siden jeg faktisk ikke har noen nevneverdige plager. Mange som maser om at jeg MÅ jo ha noe vondt.. Samboeren min hadde forresten vært på fest i helga og blitt "snakket til" av en perifær venninne av meg. Hun mente han måtte passe på meg så jeg ikke jobbet så mye!! HUFF!!! Jeg passer godt på meg selv, og sover mer enn jeg pleier, prøver å slenge beina opp når jeg får en mulighet og tar hensyn til min egen form!

 

God bedring alle sammen, heldigvis kommer det noe helt fantastisk ut av alle disse plagene (evt ikke plagene..)

jeg jobber også fullt, og formen er helt topp! planlegger å jobbe tiden ut, spesielt siden jeg har ny jobb og de ansatte meg selv om de visste jeg var gravid. Satser på at alt fortsetter slik det har gjort til nå, og så får vi være lykkelige over at vi har vært så "heldige" å ha det så bra som vi har det!!

 

kos dere på jobb jenter=)

Jeg er 26+4 og er ikke sykemeldt. Formen min er slett ikke god, jeg har veldig mye vondt og sliter på slutten av arbeidsdagen. Men jeg har "bestemt" meg for å fungere på jobb, heller enn hjemme, om man kan si det sånn, pga dårlig samvittighet. Jeg klarer ikke gjøre noe hjemme og er så sliten og har så vondt når jeg kommer hjem, at det ender opp med at jeg alltid legger meg veldig tidlig. Det ideelle hadde helt klart vært å ta det mer med ro, men det er ikke et alternativ nå, men jeg anbefaler ingen å gå slik som jeg gjør nå :P

"Bare" litt over 2 mnd til permisjonen starter :)

Jeg er i fin form og jobber 100%, det har jeg også tenkt å gjøre tiden ut (med mindre det oppstår forandringer da). Jeg synes også det er tull å påstå at man måå sykmelde seg for å passe på kroppen etc. Når man er i fin form er det ingenting i veien for å jobbe som vanlig, hvilken skade skulle det gjøre? Jeg har da hele ettermiddagen & helgene på å slappe av og ta vare på meg selv:) Har man plager og er i dårlig form skal man selvfølgelig ta det med ro og eventuelt sykmelde seg, det har jeg full forståelse for.

gratulerer sier bare jeg :) du er heldig!

Jobber 100% men får ikke gjort noe fornuftig på jobb. Sover dårlig, vondt i bekkenet og konsentrasjonsvansker. Hadde som mål å jobbe 100% frem til fødsel, men ser virkelig ikke poenget med det når man ikke får gjort noe uansett. Får se hva legen sier. Livet går ut på jobb og sove. Har ikke bidratt i hjemmet på snart ett halvt år, ikke hatt overskudd til venner eller mann i det hele tatt. så jeg tenker at kanskje det er bedre å jobbe 50% og faktisk ha overskudd til å glede seg over å være gravid.

 

Egentlig så føler jeg at jeg er i fysisk ganske god form, men har aldri overskudd til å nyte det. I helgene kan jeg gå lange turer og bevege meg mye, men etter en arbeidsdag er hodet helt ferdig.

 

(er forresten 26 uker på veg)

Hvem kommer til å si "tusen takk" for at jeg slet ut kroppen og hodet ved å jobbe 100% helt ut?

Nå ble det her litt mer suttre innlegg enn det som var meningen.. :)

Det jeg egentlig sku si var NYT Å VÆRE I SÅ GOD FORM!

Annonse

Sånn var jeg i forrige svangerskap. Jobbet 100%natt og tok ekstravakter de dagene jeg hadde fri... Satt med veldig fin utbetaling i foreldrepenger ja!

 

Nå har jeg nesten ikke jobbet. Slitt veldig med bekken og blodtrykk siden uke 14, og har faktisk vært 100% sykemeldt siden da. Sliter noen dager med å snu meg i sengen. Får ikke tatt noe særlig husarbeid da jeg bare kan stå korte perioder av gangen...

Er heller ikke sykemeldt - nå.

 

Var sykemeldt et par uker i første tri pga mye elendig form, burde nok vært hjemme mer, men har ingen forståelsesfull arbeidsplass.

 

Jobber nå 100% og formen er mye bedre enn i første tri. Likevel bruker jeg opp all min energi på jobb og mangler overskudd hjemme. Trening sliter jeg mye med nettopp pga utmattelse, tvinger meg 3 ganger i uken og legger det mye til helgene...

 

Så får se hvor lenge jeg holder ut. Har ferie fra slutten av august og skal jobbe fullt frem til det i alle fall. Etter det får jeg se.

 

Misunner de av dere som er i strålende form - You lucky girls :-)!!!

 

jeg er 25+2 og jobber også fullt=) føler meg i kjempeform, og er sååå takknemlig for de!:)

Har vært på flere fjellturer nå i sommer, va på fjelltur senest lørdag:) så de er veldi deili=)

i tillegg har jeg en veldig aktiv onge på 2 år;) så de går i ett!;)

jeg jobber forresten på syke/aldershjem:) så er ikke noe lett jobb jeg har heller akkurat..

Jeg håper att jeg klarer å holde ut i jobben til jeg går i permisjon:) akkurat nå har jeg ferie også da, så da er de lettere å holde ut:)

Jeg er 23+1 og er heller ikke sykemeldt heldigivs. Jobber som advokat så det har vært perioder i våres hvor jeg har vært på nippet til å be om sykemelding fordi jeg har vært helt utslitt pga arbeidsmengden, men det gikk bra heldigvis for det roet seg ned på jobben. Men merker jo at jeg ikke har samme "stamina" som før, og med ett barn hjemme også så blir man jo ganske sliten på kveldene. Gleeeeeeder meg til ferie i fire uker, og er spent på hvordan formen er når jeg kommer tilbake i august. Var ikke sykemeldt sist og satser vel på at det skal gå greit denne gangen også, men jeg har ingen planer om være "tapper" hvis jeg virkelig føler at kreftene ebber ut.

 

Det er ingen som takker deg etterpå for at du var "flink" og ikke sykemeldte deg (det kan jeg skrive under fra forrige gang jeg var gravid), så det viktigste er å høre på sin egen kropp og passe på å få den hvilen man trenger! Når det er sagt føler jeg meg heldig som er i god form foreløpig!

Jeg er ikke sykemeldt ennå. Men innser at jeg kommer til å bli det. Har ferie nå, men såvidt jeg greier å gå og sitte fordi bekkenet plutselig har begynt å krangle. Så etter ferien er det neppe noen vei tilbake - jeg må bare innse at det ikke går å jobbe 100% og samtidig fungere på hjemmebane.

 

I forrige svangerskap var jeg i toppform nærmest hele veien. Hadde litt lavt blodtrykk, så drev og nesten svimte av på jobb til tider, men trente ellers til permisjonsstart, var aldri kvalm osv. Bekkenet begynte å krangle straks permisjonen var i gang, riktignok, men da skulle jeg jo uansett være hjemme.

Så for meg et lignende svangerskap denne gangen, så er litt skuffa over at jeg ikke er i samme form med nr. 2.

jeg er heller ikke sykemeldt. Er bare 18 uker da, men er i fin form=) merker at jeg er mye mer sliten enn jeg var da jeg gikk med eldstemann, men det KAN jo ha med å gjøre at han for tiden befinner seg i den verste fasen av trassalderen:P hehe

 

Med førstemann ble jeg SM da jeg var 31 uker, da fordi jeg hadde jernmangelanemi og slet med rygg/bekken og derav søvnproblemer.. Legen min ville rett og slett at jeg skulle ha tid til å "hente meg inn" før fødselen. glad jeg hørte på henne, for vi fikk ei tøff tid!

 

Merker mye motsatt av det du sier faktisk, for jeg var i ELENDIG form i første trimester, spydde og hadde vondt i bekkenet,. reaksjonene jeg fikk var mye "det er da ingen sykdom å være gravid" og "på min tid gikk vi på jobb til den dagen fødselen startet" osv.. Greit at det å være gravid ikke er noen sykdom, men det kan for mange følge med MANGE plager....

Jeg er i uke 20 og er i super form :-) Utenom de obligatoriske trøtte ukene i starten føler jeg meg som før jeg ble gravid. Har gått og ventet på at kvalme, vondter, dillaer osv skal komme, men foreløpig har jeg hatt veldig lite "symptomer". Er veldig, veldig glad for hver dag som er sånn, for man vet jo aldri hvor lenge det varer...

 

Synes også det er veldig pussig å bli behandlet som om man kan gå i stykker hvert øyeblikk. Men det er vel bare et tegn på at folk bryr seg :-)

Jeg er 23+4 og i full jobb,men tar det veldig rolig..

Reduserer til 60% med svangerskapspenger fra uke 30, og gleder

meg til det. Vil veldig gjerne ha overskudd til mann og barn på 1,5

hjemme også. Det er de jeg lever for, og ikke jobben.. hehe

Men jeg er glad jeg er frisk nok til å kunne velge hvor mye jeg

vil jobbe, og ikke blir satt ut av spill pga smerter eller sykdom!

jeg er heldigvis ikke sykemeldt 23+5. Har 80% stilling som pedagog på småbarnsavdeling i barnehage. Begynner å bli tyngre men det går helt fint. Skal ha ferie nå snart og det blir i allefall bra:)

Har tre barn frå før og hadde bekkenløsing på slutten med de to minste. Får jeg bekkenløsning er det over og ut, men kjenner lite ennå.Sykler til jobb og får kommentarer hver dag "så sprek du er" Koselig at de syns det, føler meg ikke veldig sprek- puster som en elefant;) Spent på høsten og om formen holder seg til etter ferien.

 

NB! jeg synes ingen skal få dårlig samvittighet for at de er sykemeldt! Kroppen gir beskjed når det er stopp.

Jeg jobber som lærer, så nå har jeg ferie. Jobbet 100% stilling frem til ferin. Er 15+4 nå. Skal starte i august i ny stilling. Håper det blir 100%. Har 60% stilling, men får mest trolig 40% ekstra frem til permisjon i desember. Skal da være kontaktlærer i 1/2 klasse. Gleder meg mye, og håper at formen holder seg denne gangen også. Dette er mitt tredje svangerskap. I mitt første var jeg 100% student, i mitt andre hadde jeg 50% stilling som kundeveileder ved en 1881 sentral. Har ikke hatt noe problemer de to andre svangerskapene mine, så jeg krysser alt jeg har for at dette også går bra:-D Må være veldig kjedelig å gå mye sykemeldt i svangerskapet, men for en del er det jo da veldig nødvendig for både babyen og deres egen helse.

Så godt det er å høre at ikke alle er sykemeldte!!

 

Jeg er i uke 23 og har hittil jobbet fullt hele svangerskapet. Har en krevende jobb. Ingen skal si at det ikke har vært tøft til tider, men jeg er nok blant de "heldig" som "kan" jobbe.

 

Jeg vet de fleste er sykemeldte med svært gode grunner, og jeg synes det er flott at vi har slike gode ordninger i Norge som sørger for at vi kan ta vare på kroppen og helsen vår uten å tape noe økonomisk.

 

Men skal jeg være ærlig provoserer det meg når enkelte gravide forteller hvor deilig det er å være sykemeldte. De kan bare slappe av, sove lenge, koser med mannen sin og nyter svangerskapet. De forteller helt åpent at de er uten vesentlige plager.

 

Er dette riktig?

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...