Ble kjempe deprimert etter tur til jordmor i dag...

[Seriøst]

Forrigemann var veldig stor når han ble født, og det resulterte i at jeg revnet fra a til å, og endetarmsmuskelen ble revet tvers av. Dette er ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen, og jeg er livredd både for normal fødsel og keisersnitt.

I dag når jordmor skulle måle magen, så var sf-målet allerede mye større enn gjennomsnittet, over det grønne feltet.

Jeg er 26+4 i dag.

 

All sannsynlighet tilsier at dette også blir en stooor baby, og jeg gruer meg veldig. Skal følges nøye opp med ultralyder etterhvert, og skal til samtale med sykehuset, men vet også at mange er fryktelig nøyen på at fødselen skal gå som normalt nesten uansett... Kjenner jeg er full i hormoner og mest har lyst å gråte av hele greia. Jeg har ikke lyst på keisersnitt heller, men å vite at man har muligheten hadde kanskje gjort at jeg kunne kost meg litt med denne graviditeten også...

[*Nøtta*]

uff,stakkars deg.

 

men i sånne tilfeller må det vel gå ann å få innvilget keisersnitt om man ønsker skulle man tro?

om man virkelig,viiirkelig deler med seg av sin bekymring,så burde jo helsevesenet ta det til etterretning mtp sist gang osv...

[enits40]

Hvis du ikke får innvilget keisersnitt med den historikken, skjønner jeg ingenting... Det vil helt sikkert ordne seg - stå på!!

[spiren]

ikke bekymre deg for det nå... du kan kreve å bli satt i gang tidligere eller få keisersnitt, hvis det viser seg at babyen blir stor. har selv opplevd det samme som deg, da min første fødte var nesten 5 kg 3 uker før termin, så denne babyen kommer mye tidligere enn den skal. får selv bestemme om jeg vil ha keisersnitt eller vil føde normalt. skal diskutere dette med legen den 14 juli. jeg er 22 uker på vei nå og ligge godt over den grønne streken alerede ( er en normal jente, ikke overvekti) og det etter målene er babyen bynt å bli stor allerede. ønsker deg lukke til. ps. snakk med en annen jordmor hvis du har muligheten og si at du er bekymret.

[Eurecaღmed spireღ]

Hei, vil bare si at jeg vet nøyaktig hvordan du føler det.... Har samme historie selv, men hos meg viser det ikke på symfyse målene. Lå på den røde streken hele veien sist, altså hadde vi ingen forutsetninger til å forstå at han ble stor. Dette svangerskapet ligger babyen også på den røde streken. Hadde totalruptur med endetarmen som deg, og det har faktisk skremt oss med å få flere barn... Men nå er jeg jo gravid og tenker som deg, at begge deler er veldig skremmende.

 

Jeg kom til haukeland i uke 20 for å snakke om mulige forløsningsmetoder. Haukeland er jo et av de strengeste sykehusene i landet, så jeg var veldig redd i forkant av samtalen. Men du skal vite at denne problematiiken blir tatt veldig seriøst. Det er ikke sikkert at du får kunne velge vaginal fødsel. Hos meg skal de måle babyen 2 uker før termin. Om hun er "normalvektig" kan jeg velge vaginal fødsel, elles blir det nok keisersnitt. Om hun er "normalvektig", vil jeg bli satt igang (om de kan) for å unngå mye vekst de to siste ukene.Jeg vil anta at du kan få en tilsvarende "fødselsplan". Jeg har fått min fødselsplan skriftlig, og den vil ikke bli overprøvd har jeg fått vite. Med mindre det står om liv selvsagt...

 

Jordmor skal henvise deg til det sykehuset du ønsker å føde på for en slik samtale. Du bør jo komme til så snart som mulig.

 

Lykke til, det går bra, du trenger ikke å "krangle" med helsevesenet, når det gjelder denne problematikken. Det er faktisk utarbeidet en handlingsplan i 2006 fra helsedirektoratet (eller noe lignende) for å få ned antallet på slike fødselsskader.

[Seriøst]

Takk for beroligende svar!! Jeg har brukt mye tid på å bekymre meg for dette allerede, og litt av gleden med å vente en ny liten baby er blitt borte.

På ordinær ultralyd var det legen selv som tok opp dette med størrelse, og han sa at jeg ikke burde føde en sånn stor baby vaginalt igjen. Men dette er en lege som ikke har "noe å si", men som bare utfører ultralyder og henviser videre til sykehuset.

 

Jeg tok det opp med jordmor og hun sa hun forstod problematikken, men at de helt sikkert kunne forhindre meg i å revne så mye denne gangen, og at vanlig fødsel er det beste. (blablabla, hadde mest lyst å grine!!)

Skal på vekstkontroll når jeg er 31 uker, og blir da henvist videre til sykehuset vil jeg tro, så da blir det vel samtaler med de etter det engang. Det jeg ønsker er å vite at jeg har muligheten til selv å velge, uten å måtte krangle meg til det, noe som er vanskelig når man bare begynner å grine av at noen sier BØ til deg

Håper det er slik dere sier, at de tar dette veldig seriøst. Jeg kommer vertfall ikke til å gå til termin, så enten må det bli keisersnitt, eller så må jeg bli satt i gang en stund før...

[MillaLilla]

Kjære du, jeg håper ikke det blir noe problem for deg å få keisersnitt, men kanskje du skal vurdere å ta med deg noen når du kommer til samtale på fødselsavdelingen? (og kanskje allerede ta kontakt og be om du får komme inn til samtale?) Enten mannen din, moren din, eller en god venninne, som du kan sørge for er godt informert og på "din side", slik at du vet at hvis du begynner å gråte eller unnviker konflikt for å unngå nettopp det, så er det noen der som støtter deg og som kan krangle litt på dine vegne. Det du må sørge for er at hvis de på sykehuset sier "vi er flinke til å unngå at slikt skjer to ganger", så blir reaksjonen din å mase til de gir etter på keisersnitt.

[MyLittlePony]

Hei!

Jeg lurer på en ting, som egentlig ikke har med dette å gjøre: Er det noen grunn for at noen babyer blir så store?? Så lenge moren er normal-vektig..?? Jeg har ikke peiling, førtegangs, så derfor må jeg bare spørre :-)

 

Ellers ønsker jeg det lykke til, og ut fra innleggene her så virker det som om det kommer til å ordne seg :-)

[Zandra, fikk Jonas 7. feb]

Ei venninne fikk, etter standhaftighet og krangling med helsevesenet, innvilget at hun skulle settes igang 3 uker før termin med nr 3. pga at de 2 første barnene var store - vi snakker 5kg babyer.

Siden dette har hun fått enda en og fikk da automatisk innvilget det samme her og begge de 2 siste fødslene gikk veldig bra.

 

Så..stå på - ikke gi deg det er mulig å komme igjennom selv om det norske helse(u)vesenet ikke alltid er enkelt å ha med å gjøre!!

 

..hvis det hadde vært menn som hadde født barn så antar jeg at det hadde vært åpnet for at man kunne bestemme mye mer selv og ikke fått ting tredd nedover hodet...