Når går trøttheten over? (klageinnlegg..:D)

[Einige]

Nå har jeg vært trøtt siden uke 2, og er nå i uke 10. Jeg sover, og sover, og sover, og det tar jo aldri slutt! Hver gang jeg legger meg har jeg liksom et håp om at jeg skal våkne uthvilt, men det skjer jo ikke. I dag våkne jeg etter 14 timers søvn. Dusja, pakka ut av kofferten (har reist hjem til foreldrene min), spiste og satte på vaskemaskina. Da var jeg kjempetrøtt, og det var tid for dagens første nap.

 

Hadde vært kjempefint om noen kunne berolige meg med at dette går over, eller å vite at andre er i samme situasjon. Jeg prøver jo å tenke at dette blir fint, det er verdt det osv, men jeg får jo ikke engang tenkt på den stakkars ungen som skal komme når jeg bare må sove hele tiden... Sukk.

[Jenta med gullklump i magen]

hei:)

Jeg er i uke 11 i dag. Og jeg har vert trøtt og uopplagt ganske lenge no synes jeg. Føler jeg ikke får gjort noe som helst. Ser rundt meg og ser alt jeg burde gjort men klarer det bare ikke. Jeg håper det gir seg snart. Hater å ikke ha energi til noe. Før klarte jeg å gå meg en tur hver dag, men nå klarer jeg ikke tanken på det en gang. Jeg vet jeg trenger den turen hver dag. Så jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg ikke får det til. Hva kan man gjøre?...

[Einige]

Jeg går med akkurat den samme følelsen... Ikke får jeg rydda, ikke får jeg rørt meg. Jeg var liksom godt i gang med jogging og svømming før graviditeten, og hadde tenkt å fortsette med det, men nå er det nok å ta en dusj, så må jeg hvile.. Heldigvis har jeg en medfølende samboer som flittig passer på at jeg spiser riktig, om ikke hadde jeg ikke orka det en gang.

 

Jeg har også ei veninne som akkurat har fått barn (i mai), og hun driver og forteller om alt hva hun hadde gjort/sjekket/kjøpt når hun var 10 u på vei. Jeg har jo ikke peiling på noe, ettersom jeg bare sover...

[SAE + MAE <3]

Jeg var helt ødelagt de første ukene jeg også, klarte ikke gjøre noe som helst, og kunne sovne hvor som helst...

Men da jeg runda 10 uker ga faktisk trøttheten seg litt, ganske så tom for energi er jeg fortsatt, men klarer iallefall å få gjort noen småting i huset. Tror man skal begynne å føle seg noenlunde "normal" igjen når man nærmer seg 12 uker, det er iallefall det jeg har hørt/lest av andre..

Men helt enig, frustrerende er det! Men hvis man tenker på det kroppen faktisk holder på med, så er det kanskje ikke så rart man er en smule trøtt og slapp

[Solstråle_76]

Jeg er ca 6+4 og også veldig trøtt og sliten. Skal fryktelig lite til før jeg må sette meg ned eller legge meg på sofa'n og hvile. Sambo skjønner ingenting. Heldigvis har jeg skolefri og ingen sommerjobb i sommer, så kan ta det med ro og kjenne på kroppen. Men er ganske slitsomt å ha det sånn. Så håper det ikke varer alt for mange ukene! Håper det går over snart for deg og:-)

[Einige]

Det fine er at jeg nå muligens også ser lys i tunnelen. Er i dag 10 + 1, og har tatt ferie hjemme hos mamma, dvs. gjør ingenting annet enn å svime rundt/sove. I dag har jeg faktisk orka å vaske/legge sammen klær, ta ut av oppvaskmaskina OG ha besøk i en halvtime, og jeg er fremdeles ikke utslitt. Kanskje er det håp, altså?

[Mamma`n til Ole Kristian]

Synes liksom den trøttheten har forandret seg hele tiden. De første uken var jeg bare såååå trøtt om kvelden, la meg rett etter kl. 2100 nyhetene. Nå de siste uken er jeg veldig trøtt mellom kl 1600 og 1800, kan sove disse to timene uten problemer.

 

Men i dag er jeg trøtt alt nå, kl 1330, jeg er snart 12 uker på vei:)

 

Men leste et sted at kroppen gjennomgår samme anstrengelse som en fjellklatringstur av den litt mer ekstreme sorten:) Skjønner hva de mener.....hehe

 

[AS3*]

Jepp - det er slitsomt å være så trøtt. I dag hadde jeg fri fra jobb klokka tolv, sånne dager pleier jeg å bruke til masse nyttig- i dag har jeg bare sovet og bretta litt tøy. Skal tvinge meg ut og trene nå, får håpe det hjelper!!

 

Det sies at det verste gir seg rundt uke 12. Krysser fingrene og håper på det.

[mamma til 2 skjønnheter]

Godt å høre at jeg ikke er alene