mammagull&prinsessa_i_magen Skrevet 5. juli 2010 #1 Skrevet 5. juli 2010 er ikke bare å bare... på lørdag mistet min sønn bamsen sin ute på feriehjemmet i sarpsborg... DA slo hormonene mine til for fullt... den bamsehunden som han kaller for vovva er han avhengig av og har siden han ble født... det første bildet av han, da er vovva med... så jeg flyr rundt på hele feriehjemmet og spør alle om de har sett en hundebamse... eller i min frustrasjon kaller jeg den vovva og ikke mange folk forstår hva jeg mener... griner og er helt utenfor... vi måtte da bare dra hjem for fikk vite tilslutt at ei jente hadde tatt den med seg.. så håper å finne anonnse i avisa.. vi skulle også spørre avisa om vi kunne få ett stort bilde av vovva på førstesiden.... på vei hjem finner min kjære ut at han skal ringe ho ene i hockeyklubben som vi var der sammen med og da får vi vite at ei annen venninne av oss hadde den hjemme.... ÅÅÅÅÅ JEG BEGYNNER Å GRINE IGJEN... men denne gang av stooor glede.. ringer da venninna mi og første hun sier når hun tar telefonen var; vovva!!!!! og jeg begynner å grine så fryktelig og imellom hiksta prøver jeg å takke henne... men hun forstår jo ikke hva jeg sier og jeg må gi telefonen videre til min kjære.. vi kjører direkte hjem til henne og sønn min tar med en gang vovva og koser med under nesa si sånn han pleier og sovner straks.... huff jo jeg er denne gang virkelig hormonell og jeg var langt fra så ille med sønnen min... nå blir jeg sint for minste lille ting og tårene.... ja dere har jo akkurat lest hvordan de oppfører seg... JEG ER VIRKELIG SKIKKELIG GRAVID DENNE GANG!!!!
Gulltopp&Lillebjørn Skrevet 5. juli 2010 #2 Skrevet 5. juli 2010 Hehe, nemmen søte deg da! * Sende en klem* Enda godt at bamsen kom til rette, jeg ble jo litt lei meg av å lese historien, så hormonene er her også! Ikke lenge siden jeg tok på meg tøfler for å hente posten, ble stående i døren, og måtte gråte fordi jeg ikke ville labbe bort til postkassen.. Det er så frustrerende å være så hormonell, for man føler seg jo helt gal til tider.. Takk og lov for forståelsesfull samboer!
Gjest Skrevet 5. juli 2010 #3 Skrevet 5. juli 2010 hehe du må jo ikke legge ut sånne historier her... først begynner jeg nesten å gråt fordi vovva er borte, så begynner jeg å nesten å gråte fordi vovva dukket opp igjen Så bra alt ordnet seg
Gjest Skrevet 5. juli 2010 #4 Skrevet 5. juli 2010 å og og regelen har forsvunnet fra min hukommelse, de sier man blir 5% dummere når man er gravid så skylder på det!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå