Unge nummer fem er på vei. Nå skal det fortelles. Grøss.

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Svigerforeldrene mine har ikke gratulert på hverken nummer 1, 2 eller 3. Virker som om de helst syntes vi var barnløse. Til tross for at vi har lang utdannelse begge to, fine jobber og meget god økonomi. Så noen folk er bare rare. Jeg har valgt å overse deres reaksjoner, er nok min mann som blir såret mest.

Nå vil vi gjerne prøve på nr. 4. Da blir de nok riktig sure kan jeg tenke meg, og maser om hvordan vi skal klare dette da. Særlig blir det vel krangling ift. at minstemann har Downs syndrom og jeg har fyllt 35. Men det er jo ikke deres sak. Dessuten er det minsten de liker best av alle ungene, så forstå invendingene den som kan