Folk mener jeg er sprø! Men..

[Minimo <3]

Jeg savner fødselen! Ikke smertene akkurat, men alt det andre!! Våknet av at vannet gikk og riene begynte umiddelbart! Savner de 5 timene i sengen, hvor jeg ligger å puster og kansje roper noen ord

 

Men vet dere hva?

Inni hode mitt under hver eneste rie, så tenkte jeg: Det er snart over, jeg vil snart ha min deilige gutt i armene!

Det tenkte jeg helt bakerst i hode mitt når jeg kjente jeg ville dø av smerte!

 

Jeg savner press riene! Guri, jeg må være syk i hodet

 

Følte akkurat det samme når jeg fødte første mann hehe..

 

Ville bare si det

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Pressriene synes jeg var himmelske. Tok kun noen få min med begge 2. Var som å være skikkelig drit trengt (unnskyld språket) og endelig kommer seg på do!!

Minnes og de grusomme siste cm av åpning da jeg ønsket å bare dø mens jeg pustet i meg gass som den fæle jordmora tok ifra meg.

Heldigvis har fødslene ¨gått raskt, for så kraftige rier uten pause er nesten ulevelig. Så ja:Pressrierne er himmelsk! Helt enig.

[Minimo <3]

Fikk pressrie på 7 cm Så var egentlig ikke så kult men savner det nå

[vimsa .-) på overtid]

du er ikke gal, jeg er sånn selv. På vei ut fra fødestua har jeg sagt til jordmødrene : "ses snart igjen" for jeg trives med det fantastiske som skjer under en fødsel. selvfølgelig er det vondt og alt det der... men det er jo samtidig det største mirakel i livet da.... stort og flott mirakel.... kan ikke noe for det, men gleder meg til neste fødsel... (men dette blir siste, for jeg har ikke overskudd til flere svangerskap)

også er det noe med fødekreftene... det er jo helt rått hva man kan klare av smerte når man har et sånt mål i sikte... :-)