Da ble jeg alene på Slutten . ( Langt)

[Dennis 2010 , ny spire 2011]

Har skrevet noen innlegg her før om forholdet til meg og BF. Vi har ikke vært sammen så lenge. Og jeg ble fort gravid. Jeg skulle ta det bort. Men han var så klar på at dette skulle vi klare. Kjøpte oss hus i Mars og fremtiden så veldig lys ut. Etter han har vært lange dager i huset og på jobb og alt. Har han plutselig mistet alle følelser for meg. Har vært av og på og frem og tilbake nå en stund. Og det har knekt meg helt. Jeg har gått opp kun 1 kg siden jeg ble gravid ( Gikk ned mye når ting var verst ) og jeg har hatt det rett og slett helt jævlig.

 

Vi bestemte oss for å prøve igjen. Men han har ikke giddi og gjort noen ting for at ting skal bli bedre. Og heller ikke brukt mer tid på meg. Og jeg har levd i usikkerhet hele veien om vi skal flytte inn i huset sammen eller hva ( Lever i pappesker her og alt står på hodet. ) Satt meg ned med han i dag og snakket. For jeg klarer ikke denne usikkerheten lenger. Og da kom det : Han syns det var bedre at vi bodde hver for oss og ikke var sammen. Han vil stille opp for Lillegutt og jeg vet han kommer til å være der. Men allikevel så er det jeg som sitter med alt sammen.

 

Er 7 uker og 4 dager til Termin: Og jeg blir plutslig boende her jeg bor. Og må begynne å gjøre klart alt til lillegutt kommer. Var ikke gøy å få hele drømmen om hus og alt revet bort fra seg. Plutslig har jeg ikke noe hus. Og ingen mann heller. Men fortsette å leie i kjellerleiligheten . Og klare meg mer eller mindre på egenhånd.

 

Jeg har veldig mange rundt meg som kommer til å være her og stille opp. Og jeg vet at jeg kommer til å klare meg uansett. Men uansett hvor forbredt man er. Så er det hardt når det først skjer.

 

Deilig å få luftet seg litt..

 

Nå er det å sette igang med alt jeg må bli ferdig med frem til lillegutt kommer

[Nøtteliten_venter_gutt_5.jul:)]

trist å høre, men dette klarer du nok fint...=0) Meg og sambo kranglet voldsomt nå i graviditeten når vi pusset opp ny leilighet, ble rett å slett for mye på engang, så kanskje dere har godt av litt pusterom begge to..

[Mamma til*2 jenter*]

Det høres ut som om dere er 2 veldig fornuftige personer som vil det beste for barnet som snart kommer.

Det viktigste for barnet er 2 stabile foreldre som IKKE krangler å har problemer.

Det er kanskje til det beste at dere nå fremover bor hver for dere å heller vurdere situasjonen når barnet har kommet til verden. Det kan være at barnet deres gjør at kjæresten din blir mer tilstede enn du først trodde å at dere får et tettere bånd av dette.

Det er bare så viktig for både deg og barnet at du har et godt forhold til barnefar å kjærest slik at du føler deg trygg på følelsene du har å hva du vil fremover.

En ting du kan fortelle ham er at han burde være tilstede under fødselen å at du ønsker å ha ham der.

Jeg kan ikke sette ord på hvor stort det var for min mann å være med på begge fødselene å for et sterkt bånd man får etter noe sånt. Det styrker forholdet,det gir mannen et mye større perspektiv på hva vi kvinner gjør for kjærligheten.

 

Du er aldri alene..Kjæresten din virker som en VELDIG fornuftig person som faktisk vil det beste for deg å barnet.Gi ham en sjans til å prøv frem til barnet er født å bo hver for dere. Snakk sammen,møt hverandre å la ham få ta del i ting som skjer med deg å barnet i magen.

La ham få hjelpe deg med barnerommet,fortsett å inkluder ham å så mye du greier.

Men når det gjelder forhold og bo sammen så gi det en liten pause.

 

Det er ofte at et barn er det som skal til for å finne ut om man virkelig elsker hverandre.

 

[mammaløve]

Jeg føler veldig med deg nå! Tenker det må være vondt å stå på så bar bakke nå så sent i graviditeten. Men jeg tror du skal klare deg bra! Du virker så reflektert over situasjonen, og tror du kommer til å takle dette bra. Godt at du har mange rundt deg som stiller opp også, og husk at eksen din vil være der for deg som han lovet.

 

Jeg må si meg enig med hun over som anbefaler deg å innvolvere han så mye som mulig i forberedelsene, og på det du opplever. Kanskje ordner ting seg med tiden, kanskje ikke, men da legger dere i allefall grunnlaget for et nært og godt samarbeid.

[Melkerullen]

Dette klarer du fint!

Oppussing/husbygging er vel noe av det som kan tære mest på et forhold, vet av erfaring hvor utrolig sliten en kan bli av det og hvor intenst det kan gå ut over forholdet! Det er viktig å skille hva en egentlig er lei av forholdet eller omstendighetene rundt, men det er langt fra like lett alltid...

 

Som de over skriver virker dere jo som 2 veldig fornuftige mennesker, så ønsker dere lykke til! Og uansett - kos deg med lillegutt når han kommer:)

[lina2000]

 

Uff, det var trist. Ønsker dere masse lykke til unnsett hvordan det går, og håper at det går fint med dere alle! Klem:-)