Mooose Skrevet 2. juli 2010 #1 Skrevet 2. juli 2010 Har du, eller kjenner du noen som har gjort det? Fortell gjerne.. Jeg sitter her å "planlegger".. Vel, har tatt studiekompetansen! Endelig! Ferdig med den! Hurra for det! På det fine vitnemålet mitt er det bare toppkarakterer. 1 femmer og resten er seksere. Drømmen er å studere medisin, noe jeg har karakterer til men mangler tilleggsfagene MEROD. ( matte R1 ,fysikk 1 og kjemi 1 og 2 ) Har planer om å ta disse fagene over flere år. Så var det da.. å begynne å studere medisin i en alder av 30.. Ferdig når jeg er 36, pluss at turnustiden er på 1,5 år. Nærmere 38 når jeg er ferdig mao. Synes du jeg er for gammel til å begynne på en så lang utdannelse i 30 års alderen? Takk :-)
Mom2Two Skrevet 2. juli 2010 #2 Skrevet 2. juli 2010 Nei, du er ikke for gammel. Kjør på!!!! Tror ALDRI du kommer til å angre (sånn annet enn rett før eksamen og slikt..hehe..). Hvis du angrer når du er ferdig, så skal jeg spise hatten min eller noe annet festlig. Det kommer ikke til å skje, helt sikkert. Jeg er på slutten av jussen, bare oppgaven igjen, og har alltid angret på at jeg ikke hoppet av og begynte på medisin. Det er det jeg brenner for, og jeg vet jeg hadde elsket det. Men for meg er det nok litt i seneste laget da:-p Sikkert derfor jeg pusher deg litt ekstra her:) Vær stolt av vitnemålet ditt, og bruk evnene dine til det du har lyst til. Det er mange studenter som er langt eldre enn deg på medisinstudiet, dessuten tror jeg du tar med deg masse menneskelig kompetanse inn på studiet som ferskingene som kommer rett fra videregående mangler. Masse lykke til og klemmer fra meg
Rampongi Skrevet 2. juli 2010 #3 Skrevet 2. juli 2010 Dællarn, nå har du vært flink! Kjempebra jobba frøken Moose. Jeg hørte om en gammel mann som etter fylte 70 (tror jeg) fikk sin mastergrad i arkeologi.. så stå på sier jeg bare. Jeg er selv en person som kommer til å studere hele livet (i tillegg til jobb vel og merke), så jeg ser ikke noe problemer med at du ikke er ferdig før du er 38. Jeg er ikke ferdig med min master da jeg heller sikkert ikke.. tar på deltid Klart det blir vanskelig og tøft og alt det der, men det blir hva du gjør det til. Masse lykke til fine du!
maimaimai Skrevet 2. juli 2010 #4 Skrevet 2. juli 2010 Jeg synes ikke du er for gammel. Følg drømmene dine, du har mange år igjen i arbeidslivet fra du er 38, og det er viktig å ha en jobb og en hverdag man trives med. Lykke til:)
thricane Skrevet 2. juli 2010 #5 Skrevet 2. juli 2010 nei det er du ikke. jeg har studert med folk som har passert 50 år.. du kommer jo til å være yrkesaktiv i over 30 år. go for it!!!!
Koala *g07* Skrevet 2. juli 2010 #6 Skrevet 2. juli 2010 Kjør på! Du er ikke for gammel. Jeg har 6 år bak meg på høyskole/uni. og har hatt flere godt voksne medstudenter som har startet på utdannelse. Den eldste jeg har gått sammen med var 83 år!
Gjest Skrevet 2. juli 2010 #7 Skrevet 2. juli 2010 Flott at du har fullført studiekompetanse med toppkarakterer, men tro meg; det er ganske mye enklere å få en 6-er i et samfunnsfag på videregåendenivå enn det er å få en 6-er i fagene du beskriver (har hatt samtlige du nevner nå for ikke lenge siden og det MED undervisning på videregående, det er langt mer krevende å ta fatt på alt på egenhånd, jeg driver nemlig og småleser kjemi2 nå alene). Umulig er det selvsagt ikke, og jeg aner ingenting om hva slags bakgrunnskunnskaper du har innenfor disse fagene, men jeg sier bare at det krever struktur og innsats, jeg har alltid tatt ting lekende lett, men må jobbe med de fagene;-). Men jeg forstod ikke; har du planer om å ta disse fagene over flere år? Du er jo 30 nå, da må du vente til du er parogtredve før du i det hele tatt kan komme inn på medisinstudiet? Du vil i så fall ikke kunne begynne å studere medisin før etter du har fullført disse fagene, og tatt samtlige eksamener MED toppkarakterer, og det er ikke fag som er ferdiggjort i en helomvending, spesielt ikke dersom du sikter mot toppsjiktet;-). Men uansett, dersom det er dette du vil, skal du jo selvsagt gi blaffen i at du er 30 år. Yrket vil du uansett bli værende i en rekke år om du så er 40 når du er ferdig:-)! Lykke til:-)!
Gjest Skrevet 2. juli 2010 #8 Skrevet 2. juli 2010 Forresten, hadde du praktisk P-matte på videregående, da? Ellers kan du bygge S2 på S1 dersom du har S1 fra før av, og dermed få R1 (S1+S2). Dersom du har praktisk P-matte, tror jeg overgangen til realfagsmatten kan bli veldig stor (!).
Gjest Skrevet 2. juli 2010 #9 Skrevet 2. juli 2010 Stå på! Ingen grunn til å tenke på alderen! Lykke til.
Collette Skrevet 2. juli 2010 #10 Skrevet 2. juli 2010 Valgene er altså: Du kan være 38 år og ferdig utdannet lege. Du kan være 38 år og ikke utdannet lege. Jeg hadde valgt det første.
cherry coke Skrevet 2. juli 2010 #11 Skrevet 2. juli 2010 Først og fremst; gratulerer med et fantastisk vitnemål!!! Du må være så stolt av deg selv =) Imponert! Og så vil jeg bare si: GO FOR IT!! Om det er dette du vil, så gjør det! Du kan iallefall gi det ett forsøk og se om det er noe for deg. Du har et hav av mulligheter med de karakterene der =) Lykke til =)
♥Klumpen og Lillesnuppa♥ Skrevet 2. juli 2010 #12 Skrevet 2. juli 2010 Hei! Min mor startet på medisinstudiet da hun var 36 år. Da var hun skilt og alene med 2 barn (vi var da 7 og 8 år), og hun klarte det helt fint. (Vi barna led forøvrig heller ingen nød under dette.. ) Hun jobber enda, og har aldri angret på valget hun tok. En fantastisk lege (og mamma) er hun! Man har en helt annen motivasjon når man er eldre (og mamma) enn en som kommer rett fra videregående, og det tror jeg hjelper på. I tillegg, som noen andre over sa, så hjelper det også med livserfaring. Nei, kjør på og følg drømmen! Som du skjønner har du god tid til å oppnå studiekompetanse og gode nok karakterer. Masse lykke til, det her klarer du! Og du kommer til å elske studiet, det er gøy! (Har selv fulgt i mammas fotspor..)
Ugl@ Skrevet 6. juli 2010 #14 Skrevet 6. juli 2010 Selv om man er 40år før man er ferdig med utdannelsen så har man igjen nær 30yrkesaktive år, og mange leger jobber langt utover pensjonsalder i tillegg, kjør på!! Er selv over 30år og student :-)
lille sprelle Skrevet 6. juli 2010 #15 Skrevet 6. juli 2010 Du har fremdeles 30 år igjen å jobbe.... Har ikke selv gjort det, men kjenner folk helt oppi 50 som har tatt 3-årig utdanning.
MintCondition Skrevet 6. juli 2010 #16 Skrevet 6. juli 2010 Jeg begynte på nytt på universitetsutdannelsen min da jeg var 29. Hadde ex-phil + to grunnfag fra før, men valgte å sterte på nytt (minus ex.phil). Nå er jeg 35, har en mastergrad, og har også fått to barn mens jeg studerte. Det fungerer kjempefint.
Aliena Skrevet 6. juli 2010 #17 Skrevet 6. juli 2010 Ikke for gammel i det hele tatt! Tror heller det er en fordel med litt livserfaring. Ser på de stakkars unge, vettskremte medisinstudentene som begynte på studiet tidlig. Er nok ikke så lett. Lykke til med studiet!
Mooose Skrevet 28. juli 2010 Forfatter #18 Skrevet 28. juli 2010 Hei igjen, Nå drar jeg opp en gammel tråd, men jeg har vært på ferie Takk for alle de positive svarene! Dere er herlige. Det har ikke vært lett å ta opp alle disse fagene. Jeg har tatt de fleste som privatist. Det har vært tungt da jeg tok den siste ca 1.5 mnd etter fødsel.. Pluss at jeg sleit med svangerskapsdepresjon Men jeg ga ikke opp, måtte avslutte det jeg hadde begynt på. Og gode resultater var veldig viktig for meg da jeg har en drøm.. Til Clumsy: Jeg tok 1t matte. Og jeg er 26 år nå.
Medi Skrevet 28. juli 2010 #19 Skrevet 28. juli 2010 26 er da ingen alder ;-) Men når har du tenkt til å ta opp Kjemi1+2, Fysikk 1 og R1? Ser du sier de øvrige fagene du tok opp var vanskelige, og da blir ikke dette noe lettere, det kan jeg love deg... :-) Men du skal ha for motet, og du ender helt sikkert på medisin om det er det du vil :-) Et spørsmål til: Hvorfor tok du opp så mange fag? Fordi du "måtte" ha 6 i det meste? Hehe. Utrolig at du orket/gadd... ;-) Men det sier jo en hel del om viljestyrken din, da!
shari_z Skrevet 28. juli 2010 #21 Skrevet 28. juli 2010 Da jeg var 35 år begynte jeg på dyrepleiestudiet ved NVH (2-årig). Jeg trodde det var lang tid og at jeg ville gå glipp av så mye av barndommen til datteren min, som var 4 år da jeg begynte. Samtidig begynte en vennine av meg, som er samme alder, på medisinstudiet - og hun med 3 barn, minsten var bare snart 2 år. Jeg lurte veldig på hvordan hun ville klare det, hvordan hun kunne tenke seg å bruke 5,5-6 år på en studie i den alderen. Nå er jeg 40 år og utdannet dyrepleier, og hun er også 40 og snart ferdig utdannet lege. Ingen av oss angrer valget vi tok, men skal si at de siste fem årene som har gått, tok 5 år for oss begge to, og hun ender til slutt med en bedre utdanning en det jeg har, med bedre jobbmuligheter. Seks år er INGENTING ut av et helt liv. Om jeg var deg, så hadde jeg kjørt på. Som en annen sa, så kan du bli 38 år og ferdig utdannet lege, eller så kan du bli 38 år og ikke lege. p.s. Min mann ble ferdig utdannet sykepleier da han var 37 år, fylte 38 år 2 mnd senere. Han angrer ikke valget heller.
Mooose Skrevet 28. juli 2010 Forfatter #22 Skrevet 28. juli 2010 Til CLumsy: Jeg har tenkt å ta de fagene over 4 år. Jeg vet at det er er veldig lang tid ,men det må nesten bli sånn. Det jeg mente med vanskelig var i grunn ikke fagene, men livssituasjonen min. Vi får hvor jeg ender opp.. Oppdaterer deg om noen år. ;-) Hmm, tatt opp fag? Jeg har altså ikke tatt eksamen i disse fagene før. Jeg ser at jeg forklarte meg litt feil. Jeg tok bare ferdig 1 klasse på vgs. Og greide ikke å fullføre 2.klasse fordi jeg rett og slett ga f*** på den tiden. Jeg reiste til Afrika for å jobbe på et barnehjem. En god venn av familien min "driver" et hjem der nede. Bodde der i 2 år.. Kom hjem, jobba, reiste jorda rundt. Og nå er jeg mamma og har endelig fått studiekompetanse etter 23/5-regelen. Oi, der fikk du litt av livshistorien min
trebarnsmamma84 Skrevet 29. juli 2010 #23 Skrevet 29. juli 2010 Køyr på....!!Du kjeme ikkje til å angre....! Når eg begynte på sjukepleien(3 årig) så var elste i klassen min 52 år gammel. Og ho fullførte...da gjorde ikkje eg:/
Morcheeba Skrevet 29. juli 2010 #24 Skrevet 29. juli 2010 Heihei! Jeg begynte på medisin da jeg var 27, hadde også gjort mye annet i mellomtiden, blant annet tatt en annen utdannnelse og jobbet / studert i utlandet flere år. Var bekymret for alderen min da jeg begynte men har egentlig ikke tenkt så mye på det etterpå, angrer jo ikke på noen av de andre tingene jeg gjorde før jeg begynte og ville ikke vært dem foruten. Gikk greit økonomisk gjennom studiet også, jobbet endel på si de første årene, men fikk etterhvert 2 barn og etter det var det kun aktuelt med studielån. Helt greit å ha barn mens en studerer, men kanskje spesielt på medisin er du avhengig av å ha en mann eller familie som stiller opp 150% i eksamenstiden (altså de siste 2 mnd før eksamen). Føler IKKE at alderen er noe minus, nå er jeg snart ferdig i turnus og 34 år. Ingen alder i det hele tatt;) Yrket er kjempespennende og utfordrende, men du må kanskje lære deg å leve med at du til stadighet må høre om hvor arrogante / overbetalte / sosialt inkompetente leger er. Samtidig må du være forberedet på å jobbe mye uten mulighet for å jobbe redusert de første årene. Lykke til!
Espoir Skrevet 29. juli 2010 #25 Skrevet 29. juli 2010 Jeg synes overhodet ikke du er for gammel. Det er fantastisk kult at du gjør dette og du kommer garantert ikke til å angre. Blir nesten litt GLAD, jeg, over folk som deg, som tar grep og følger drømmen sin - det er absolutt ikke for sent for deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå