Har alle andre enn meg barn som bare er blide og fornøyde?

[Gjest <3 Lykkeliten]

Synes det virker slik når jeg snakker med familie og venner. Og her på forumet også. Men jenta vår er ikke særlig blid og fornøyd, hun er i grunn surkete og misfornøyd det meste av tiden. Lurer egentlig bare på om det er flere som har det slik?

[Miss Fix]

Jada, du er ikke alene Har en på 6 mndr som har vært misfornøyd hele sitt liv, med unntak av kanskje et par uker tilsammen Har bedret seg den siste uka, men før det har det vært mye gråting. Har samme følelsen som deg, de fleste jeg kjenner har rolige barn...Men, jeg vet de urolige finnes også, men det er vel kanskje litt færre som snakker om det.

[W29]

tror mange ikke vil innrømme at de har noen sure grinerunger,hehe vil vel mest skryte og prate om idyllen. jeg vet om mange sure misfornøyde unger, det kan min være også men han er mye blid og fornøyd også så det varierer ca 100 ganger om dagen

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Min var også generelt sur og utilpass fram til han var litt over halvåret. Er fremdeles en del grining (er 7 mnd nå), men på langt nær så mye som før. Så du er absolutt ikke alene, men det går seg nok til, skal du se. Men ja, det er litt irriterende å høre om all denne idyllen... :-b Selv om den kanskje er noe oppskrytt.

[Alltid]

De som som sier at alt bare er lykke hele tiden lyger!

 

Alt er ikke bare idyll med en liten baby... Iallefall ikke med mine utgaver!

[MathildeC]

Tror det kanskje endrer seg litt når de blir større? I hvert fall var mine to jenter (nå en på 3 år, og en på 9 mnd) mer sutrete, og gråt mer, i perioden før de var 4-5 mnd. Synes det er blitt bedre og bedre, og nå er hun på 9 mnd så og si smilende hele tiden. Men dette kommer jo og går i perioder.

Og alle som har barn, vet at det ikke er rosenrødt hele tiden..

[det er berre mordi]

Min er snart 9 mnd og har vært sutrete mesteparten av tiden. Kjenner jeg snart blir gal hvis det ikke snart gir seg.

Sutringa skjer helst hvis det bare er vi to - så det er ingen som tror på meg når jeg sier hun er grinete. Hun stråler som en sol når hun møter andre folk.

Kan ikke sitte alene og leke og kan ikke holde på med noe i mer enn 5 minutter før det blir kjedelig.

 

[Tingeling&guttaboyz]

Å herrgud, NEI! Jeg vet hva uro vil si!!

Men jeg har helt samme følelse som deg, det meste her inne og de jeg ser ute også virker som har rolige barn Man føler seg så alene med sitt lille "troll"... Men jeg kan signere på at det blir bedre! Min første gutt var misfornøyd hele første halvår, bedret seg litt ved krabbing 8 mnd, men det løsnet skikkelig når språket kom ordentlig ved 2 års alder. Mener ikke å skremme mtp varighet, men jeg vet hva det vil si å ha umulig unge! Og det viste seg tidlig, urolig fra 14 dager etter fødsel, ikke kolikk, men skulle nesten ønske han hadde hatt det, så kunne folk skjønt litt hvordan han var... Hyyylte i vogn, i vippestol, i bil, ville ikke sitte på fanget, ville ikke ligge på ryggen... Men når han endelig sov, så sov han som en stein:)

Nå har jeg en ny gutt og det er helt umulig for meg å skjønne hvordan to brødre kan være så forskjellige i lynne... Gudskjelov!

 

Hold ut(vi har jo ikke noe valg.., det blir såååååå uendelig mye bedre:)

[knerten09+ knerteline11]

Har og en gutt som sutret mye. Ikke alltid så mye grining, men masse sutring og misnøye. Nå er han snart året og er stort sett blid og fornøyd. Ble bedre og bedre og fra sånn 8-9 mnds alder ble det veldig mye bedre. Har ikke tenkt på sammenhengen før, men var også rundt den tiden han begynte å krype. Hadde ålet en stund før det og.

[Miss Fix]

ser det er flere her som har fått blidere barn etter at de ble mer mobile Jenta mi er 6,5 mnd og for en uke siden lærte hun å krabbe og sette seg opp/sitte stødig på gulvet. Hun har vært som en ny unge (bank i bordet) etterpå!! Tidligere måtte jeg bære henne rundt eller gi henne oppmerksomhet heeeele tiden, men nå kan hun pusle for seg selv i timesvis! Sitter på gulvet og leker med lekene sine, krabber litt rundt og utforsker verden:) Tror hun har vært frustert en god stund, hun har jo ikke fått tilfredsstilt nysgjerrigheten sin..hehe.. Nå er det helt herlig å være hjemme med henne!

[Bumblebeee]

Er det ikke alltid sånn da? At "alle andre" har babyer som bare smiler og som sover hele natta?

 

Jeg synes mini er ganske sutrete. Men når han er blid er han veldig blid, men plutselig har han fått nok og begynner å klage. Nå er han bare 12 uker da, og jeg synes han blir bedre og bedre hver dag.

[Abracadabra]

Jeg har også en jente som stråler som en sol ute blant folk (tja så lenge JEG holder henne, da, hehe); og jeg vil vel ikke si at hun er sur egentlig, men hun krever en del av meg til daglig...hvis hun kjeder seg så roper hun høyt og iherdig, skikkelig brølejente dette, hehe! Men lite grining, da...heldigvis. Jeg har sagt lenge at jeg gleder meg til hun lærer å krype, for jeg tror det bunner i at hun synes det er gørrkjedelig å ligge på gulvet og ikke komme seg noen vei! Vi har en gåstol (selv om jeg vet 'de' ikke anbefaler det) og hun er strålende fornøyd så lenge hun får rase rundt i den...så det går nok mye på bevegelsesfrihet ja. Vippestol har vi gitt opp forlengst, for hun her skal ikke lene seg tilbake nei! Du skal se henne i sånn handlevogn med babysete på - dødskomiskt, hun strever og styrer og forsøker å sitte oppreist...burde igrunnen ta bilde en dag...

 

Andre mener at jeg kommer til å måtte ete ordene mine, men jeg sa det samme med storebroren, og jeg synes det var en kjempebefrielse når han begynte å krype/gå...så det tror jeg ikke

[Canari]

Jeg har erfart at det er UTROLIG forskjell på unger. Nr 1 var bare urolig, gråt mye, kolikk, ville ikke sove, vanskelig å amme etc., ble mer ok da hun var ca 1,5 åe. Nr 2 nå er HELT motsatt, sover masse, gråter nesten ikke og ammingen går nesten som en lek. Det er som natt og dag. Med nr 1 var jeg trøtt og utmattet hele tiden, nå er det bare koselig.