Nå har det virkelig toppet seg for meg... (langt og ikke for sarte sjeler)

[Alid@]

Kom hjem fra sykehuset i går og nå synes jeg ikke det er så greit mere... Har holdt hodet oppe etter dette dårlige forsøket som endte i utskrapning, men på sykehuset nå så datt jeg litt ned i mellom...

 

Først så tok jeg en ul og da kunne dem kanskje antyde rester i livmoren så da sa dem at jeg sikkert bare skulle få noen piller for å støte det ut. Jippi tenkte jeg, skal jeg være så heldig og slippe masse ekstra styr, ingenting ville vært mere fantastisk enn det.

 

Men vi måtte vente på blodprøven først og når dem begynte å drøye med og ta meg inn så skjønte jeg at noe var galt...

Blodprøven hadde nesten ikke minket noe fra forrige gang så den lå på rundt 3000 enda, det andre var at svarene fra utskrapningen viste seg at dem ikke hadde fått ut noe, bare slimhinnen. Derfor lurte dem på hvor det evt sitter hen. Det kan sitte inne i livmoren, bare helt i hjørnene så dem ikke ser det, men han mente dem burde kunne se det. Uansett så ville det pga dette ikke være hensiktsmessig med ny utskrapning da dem mest sannsynlig ikke ville få ut noe denne gangen heller. For som legen sa så burde dem på første utskrapningen i allefall fått noe ut.

 

Alternative ville være en lap.skopi, som dem ikke trudde ville være så bra med tanke på alle inngrepene jeg har hatt og pga alle sammenvoksningene ville dem mest sannsynlig ikke finne noe uansett.

 

Det andre alternative var å få cellegift.

Og det vil si at jeg må vente 1/2 år før jeg for begynne med nye forsøk

igjen:(

 

Jeg kan love dere at det ble mye tårer denne gangen, skreik til alle 3 legene jeg var hos. Jeg var så innstilt på at det var over nå og hadde allerede booket nye forsøk til høsten. Har før måtte vente 1/2 år etter en tarmoperasjon, og flere ganger pga hormon behandlinger, fjerning av polypp og etter konisering så var ikke klar for å måtte vente noe mere:(

 

Prøvde å ringe Hausken for å få råd, men dem fikk jeg ikke tak i:(

 

Så det endte desverre med cellegift og ei ny natt på føden med skrikende babyer og lykkelige mødre rundt seg:(

Var mye verre denne gangen og jeg har grått mye nå, kanskje fordi jeg trodde jeg var ferdig med alt dette og var på tur å begynne å se framover igjen, men så blir man dratt ned igjen:(

Trudde i verste fall at det ble ny utskrapning og så var man ferdig med det og nye forsøk til høsten. Så dette ble et lite sjokk og endte med det jeg fryktet mest:(

Vel ting kunne sikkert vært verre, men for meg er dette ille nokk akkurat nu....

 

Dette har blitt en veldig slitsom og tøff runde og jeg begynner å bli litt sliten nå. Er så fryktelig lei meg for at vi må vente så lenge før vi får sjangsen til å prøve igjen, men jeg forstår jo at dette var nødvendig og gjøre, det var ikke andre alternativ og dette var den siate utveien.

Jeg vurderte det lenge og hadde flere samtaler med leger så det var ikke annet å gjøre desverre:(

Nå får jeg bare håpe at hcg går ned sånn at jeg slipper flere sprøyter med cellegift, jeg skal følges opp med mange blodprøver.

 

Det positive er at jeg nå får god tid til og slappe av i kropp og sinn til man skal i gang igjen med nye forsøk og det har jeg sikkert godt av etter alt dette styret;)

Dessuten er jeg helt sikker på at det kommer til og gå bra til slutt for det ordner seg for snille jenter;)

 

Er selgsagt lei meg nå, men om ikke så lenge så klarer jeg og se framover og innen jeg skal ha forsøk igjen over ny året så er jeg kjempe klar igjen og kommer til og gå på med godt mot igjen:)

 

Jeg har vært max uheldig denne gangen, men det er heldigvis ikke vanlig at dette skjer så håper ingen andre må oppleve alt dette!!

Håper jeg ikke har skremt mange av prøverene her inne, for det har ikke vært meningen!

Dette skjer som sagt ikke så ofte, men det kan være en del av denne prossessen desverre!!

 

Tusen takk til alle som har fulgt meg!!

 

Fortsatt god sommer, klem!!

 

[Mikkemafian]

Å kjære deg!! Dette hadde du ikke fortjent! Jeg har fulgt deg her inne, men ikke skrevet noe før.. Vil bare gi deg en goood klem og si at jeg håper virkelig at det er slutt på uflaksen nå... Bruk pausen til å ta vare på deg selv..

[lillespire (fire)]

huff a meg, føler virkelig med deg.

Lykke til videre, stor klem.

[Søskenhåp adopterer]

Hei. Dette var jo helt håpløst for deg. Jeg har selv 2 utskrapinger, dette i seg selv er jo en påkjenning og så alt dette andre oppå der igjen. Men som du sier, den eneste løsningen. Dette må jo ut. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg har tatt noen bp etterpå for å sjekke hcg, men de var vel temmelig sikre på de hadde fått ut alt hver gang. Du får slappe av nå og komme sterkere tilbake senere.

[SassyMom]

Så fælt! Tenk at du orker å dele alt dette med oss, takk for det, vi må jo støtte hverandre her. Du fortjener jammen en lettvint en neste forsøk!!

Men jeg må bare si- tenk å plassere en i din situasjon på barsel/fødeavdelingen!! Eier de ikke medfølelse eller?! huff

God bedring til deg videre, så er du i gang i desember da..?

[Søskenhåp adopterer]

Enig der. Jeg var ikke på barsel, men blandt andre "opererte" et helt annet sted på sykehuset.

[Alid@]

Tusen takk for støtte alle sammen!!

 

Ja det kan hende det blir nye forsøk i desember, men det kan også være at vi venter til over jul.

Tør ikke starte for tidlig, da det evt vil ende i negative forsøk eller evt fosteret vil kunne få skader. Tar ingen sjangser der, da er det klart at vi venter tiden ut.

 

Det at jeg har målt hcg etter utskrapningen søsken håp for Edvart er fordi dem hadde plagdes med inngrepet, det hadde vært for trangt og kronglete i livmorhalsen så dem hadde ikke fått den åpningen dem ønsket men bare 7mm og det var vist det dem munimum måtte ha, i tilegg fikk dem ikke brukt det innstrumente dem vanligvis bruker (et slags sug?) men dem hadde brukt et hand instrument (en curette)

Pga det var hun ikke sikker på om hun hadde fått med seg alt selv om hun hadde vært nøye. Hun trodde hun hadde fått ut alt og det tydet på av innholdet at det var en missed abortion, men for sikkerets skyld ville hun ta en blodprøve.

Nå viste det jo seg at ingenting var kommet ut så da var det i allefall greit at vi tok den blodprøven.

 

Nå er jeg ikke sikker på hvor det evt var festet, for den legen som tok utskrapningen mente at hun kunne se det svakt at det låg i livmora. Nå er jeg ikke sikker mere, siden legen nå på mandagen sa noe annet...

 

Midt oppi det triste etter utskrapningen tok jeg det som positivt at det hadde festet seg i livmoren, for da viste jeg at det i allefall kunne feste seg der.

Har vært litt bekymret for at det ikke kunne det da jeg mest sannsynlig har endo ytterst i slimhinnen.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal tro lenger:(

 

Det er egentlig helt forferdelig at dem plasserer alt som har med gyn og gjøre på føden, for det forverrer bare situasjonen til dem som er i slike sårbare situasjoner. Det var tøfft og gå igjennom, men jeg tror jeg har kommet igjennom det med vettet i behold...Bare tror altså

Det kan nokk tenkes at andre ikke takler dette i det hele tatt, og jeg forstår dem i såfall veldig godt;)

 

Håper det går bra med alle dere andre som prøver;)

 

Selv har jeg vært innom alt fra fosterbarn, adoptivbarn til surrugat;)

Bare på tenke stadie der altså, skal gjøre meg ferdig med forsøkene og som sagt har jeg ikke gitt opp det enda og har troen;)

 

Søsken håp for Edvart skulle dere gå for adopsjon, eller hvordan ble det med dere??

 

 

[håpefull *er mamma*]

Trøsteklem til deg, alid@ ;-(

Hadde sett fram imot at vi skulle følge hverandre på neste forsøk.

 

Jeg er så glad for at du klarer å tenke at den sorgen du bærer nå, vil gå over, for det gjør den. Og da er det som du sier: du får nå tid til en ordentlig pause før neste forsøk. Bra både fysisk og psykisk.

Jeg har også tenkt "at det går over", spesielt etter 2. ferskforsøk da jeg skjønte at det ikke vil gi positivt resultat. Da fikk jeg virkelig kjenne på det å være deprimert. Er glad for at jeg klarte å tenke dette da. Tror det hjalp meg på veien ;-)

 

Bruk ventetiden til noe hyggelig. Kanskje gjøre noe som dere ikke vil få gjort på en stund når dere får baby i hus ;-)

Neste gang er det din tur!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Søskenhåp adopterer]

Jo da, vi har søkt om adopsjon og er halvveis i prosessen med kommunen .Imidlertid viser det seg det er en skikkelig somle-kommune dette så vi vil ikke bli godkjente før etter jul, i januar tener jeg. Da har det tatt 1 år med den norske delen av prosessen, og så regner vi med i alle fall 3 år oppå der igjen... så det er frustrerende. Derfor, siden vi nå må vente så lenge med norsk godkjenning tar vi antageligvis et forsøk på Aleris mens vi venter på godkjenning. Ikke helt pop. hos bv, vi hadde heller ikke tenkt til det, men siden de drøyer så lenge orker jeg ikke sitte her og ikke foreta meg noe mens åra går - jeg er nå 39. Vi holder dette skjult for bv mao. Det er ikke ulovlig det vi gjør, det står bare i regelverket at bv eller bufetat kan velge å stille søknaden i bero hvis man kjører ivf paralellt. Men sånn det har blitt nå med så lange ventekøer på adopsjon så er det flere og flere som gjør det har jeg inntrykk av.

[2barnsmor-2012♥♥?]

Kjære Alid@! Jeg husker deg godt igjen, og føler virkelig med deg i det du gjennomgår nå! Det var voldsomme til greier du må utholde! Når det er nødvendig med cellegift, så er nok det det beste! Og tenk at egget festet seg, da er det bare snakk om tid og tilrettelegging, så er det din tur i 2011! Ha en fin sommer, tenk på andre ting, så skal du se at dette går bra og du blir mamma snart likevel! Klem :-)

[Stjernoye,mini, engel & micro]

nei hjelpes Alid@, du har søren meg måttet gå igjennom mye denne gangen som du absolutt ikke fortjener*sender over en haug med klemmer*

 

har tenkt masse på deg i ferien og virkelig håpt at ting skulle være i orden nå, så man kan si at jeg fikk sjokk når jeg leser det som har skjedd rundt deg de siste dagene....

 

har virkelig vondt av deg nå og alt du har gått igjennom, det har liskom ikke vært noen ende, men nå håper jeg den er her for deg sånn at du får hvile både fysisk og psykisk, får dette på avstand og kan lade energi til et neste forsøk.

 

håper du klarer å nyte sommeren til tross for alt som har skjedd og som en sier før en vet ordet av det så har du en frisk og fin babis i armene dine, vet at det ser mørkt ut nå, men jeg har troen på deg og vet at du klarer det.

 

*mange gode klemmer sendes din vei Alid@*

[btvsf75]

Skikkelig trasig. og så teit å bli lagd på føden da. du får bare fortsette å puste rolig til neste forsøk så skal vi krysse fingrene for deg

[Håpefull38]

Kjære Alid@!

 

Det var da ikke måte på komplikasjoner!!! Har heldigvis ikke vært gjennom abort, men vet veldig godt hvordan du har det med å måtte vente så lenge til du får forsøke på nytt. Jeg måtte legge babyprosjektet mitt på hylla i 1 år og 7 mnd! Tok en del prøver da jeg skulle dra til Danmark, og da oppdaget de at jeg hadde alt for høyt stoffskifte. Ble skikkelig fortvila, og det ble enda værre da jeg noen dager etterpå fikk vite at jeg hadde en stor muskelknute på livmora som kunne skape komplikasjoner eller abort. Var laaangt nede den sommeren. 4 mnd etterpå fikk jeg klarsignal fra spesialisten om at jeg kunne dra nedover. Stoffskiftet var enda høyt men stabilt, så jeg skulle bare dra. Etter 3 turer til Danmark fant jeg selv ut på nettet at det ikke var mulig å bli gravid med for høyt stoffskifte! Det kostet meg mye både psykisk og økonomisk, i tillegg lurte spesialisten på om jeg skulle nedover igjen før operasjonen (som skulle skje 1.5 mnd etter)! Da måtte jeg si til ham at det skulle jeg slettes ikke, og måtte også fortelle hva jeg hadde lest. Det kunne nok stemme!!! Har vært så sint på ham i ettertid for at jeg brukte 40.000 på noe som var helt nyttesløst. For å ikke snakke om alle forventningene og spenningen rundt dette. Har ikke vært hos ham siden. Har forholdt meg til sykehuset i Tromsø der jeg ble operert, selv om det er lengre unna. Har sagt til fastlegen min at jeg ikke skulle tilbake til han, og det var helt greit.

 

Opererte ut hele skjoldbruskkjertelen i juni for 2 år siden, og måtte så bruke tid for å finne rett dose medisiner. I tillegg kom det et brev dumpende ned i postkassen fra Tromsø om at de hadde funnet kreft i kjertelen. Da så jeg mørkt på tilværelsen! Brevet var skrevet med masse latinske ord, så jeg søkte på nettet på disse ordene og fant ut at det var kreft. Legen min var på ferie, men jeg fikk ettter et par dager snakke med en vikar som kunne bekrefte det jeg hadde funnet ut, men han skjønte ikke hva alt betydde. 11 mnd til gikk og jeg startet nye forsøk i mai i fjor. De 11 mnd fra operasjonen gikk egentlig ganske fort, selv om jeg var utålmodig på å komme i gang.

 

Du trenger nok litt tid på å bearbeide det du har gått gjennom. Man føler man blir slått i bakken når man tror alt skal være klart, og så går ikke ting slik en forventer. Var også så klar for å komme meg av gårde når jeg endelig hadde bestemt meg for at dette skulle jeg gjøre, så det var kjempetøft å da måtte vente så lenge. Hadde mange mørke dager, og kan enda ha dager hvor tårene bare triller, men det er heldigvis lengre mellom hver gang. Ta tiden til hjelp, sørg, kos deg i ferien og lad opp, så er plutselig dagen der hvor du kan starte på nytt:-)

 

Sender deg en stor og varm sommerklem :-)

[Stjernemagnolia]

Har fulgt med deg og forsøkene dine her på BIM sidene.

 

Trøsteklemmer kommer i bøtter og spann.

 

Er det mulig med så mange komplikasjoner? Har aldri hørt på maken til mere uhell enn det du/dere har vært igjennom.

 

Du får ta tiden til hjelp og bruke den til å pleie deg selv og forholdet deres. Det kan ikke være enkelt for deg/dere denne prosessen her.

[Alid@]

Huffa meg, blir bare så rørt av all omtanke og omsorg man får av alle jentene her inne:) Får tårer i øynene av å lese alle de flotte innleggene fra dere:)

 

Nokk en gang tusen takk, dere er gull verdt alle sammen skal dere vite!!!!

 

Det er litt terapi og skrive her inne og den støtte og omsorgen man får her skal man andre plasser lete lenge etter!!

Forståelsen for det man går igjennom er ikke alltid like lett og få utenfra.

 

Det er her man kan dele sine gleder og sorger og alle blir glade eller lei seg på dine vegne.

 

Jeg forstår sorgen til andre som misslykkes i sine forsøk, eller må vente lenge før dem får ha forsøk, dem som har opplevd MA/SA/BO, og dem som må ha utallige med inngrep osv.

 

Da er det heller ingenting som gleder meg mere når noen her inne lykkes med å bli gravid, jeg blir oppriktig glad og det er ingen jeg unner det mere enn jentene her inne;)

 

Jeg har også full forståelse for dem som velger andre alternativer enten det er ufrivillig eller fordi nokk er nokk;)

Dere er alle helter i mine øyner uansett så stå på alle uansett hvor hen dere er i de forskjellige prossessene!!!!

 

Vi fortjener alle å bli gravide og desverre må noen igjennom mye før dem når målet sitt, men vi må aldri slutte å tru på at det kan gå bra for det kan det, er desverre bare sånn at noen må slite leeeenge;)

 

Jeg skal ha ferie i midten av august så da blir det noen dager i Oslo før turen går til Hellas så da blir det mye kos med andre ting enn alt som har med dette å gjøre:)

 

Kos dere i ferien og en stor klem til alle!!

 

 

 

 

 

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Kjære, kjære deg......

 

Nå er det sagt masse fint og trøstende i alle de andre innleggene over her, klart jeg føyer meg inn i rekken av disse kloke kvinner......

 

Men jeg vil si noe personlig til deg også, har tenkt utrolig masse på deg, du og din historie vil jeg nok aldri glemme tror jeg......

 

Jeg ser så for meg at en dag sitter du der med deres etterlengtede lille verdens vakreste, og da er alt dette du har opplevet frem til det bearbeidet, gjort deg til en sterkere kvinne, dere til et sterkere par som har delt så mye, og til noen fantastiske foreldre som vet og sette pris på et deilig barn:)

 

Da er alle disse vonde minnene og opplevelsene noe bleket, og lagt litt til side for seg selv i en taankeminneboks:) I motbakker er det vi bygger styrke......

 

Håper du har ork til og komme inne her sånn inni mellom og oppdatere oss på hvordan det går med deg/dere fremover. Du har mange her inne du har rørt hjertene til, og jeg håper du ikke bare blir helt "borte"...........

 

Ikke minst håper jeg du får en fantastisk sommer med din kjære:) Bygge opp lagrene igjen.......varme klemmer fra meg:)))))

[Alid@]

Hadde håpet at vi skulle følge hverandre til høsten håpefull, men jeg får heller heie på deg i mellom tiden;)

 

Vi skal prøve å finne på hyggelige ting i vente tiden:)

 

Ønsker deg lykke til nu når du snart går i gang igjen, og jeg heier masse på deg!!!

 

Stor klem!

[tofni]

Kjære deg! Sender deg mange trøsteklemmer. Må bare si at du er utrolig sterk! Du fortjener så å lykkes til slutt!! Jeg krysser fingrene for at 2011 blir ditt lykkeår

[Alid@]

Søskenhåp for Edvart det var virkelig lang ventetid alt i alt:(

Skjønner godt at dere tar forsøk i mellom tiden.

Jeg viste at det hadde blitt lengere ventetid, men guri meg det var laaaaang tid.

 

Kanskje er dere så heldige at dere lykkes på forsøket nå, jeg håper virkelig det så krysser fingrene for dere, og om det ikke skulle gå så vet dere at det blir barn på dere uansett;)

 

Klem!

[Alid@]

Hei 2barnsmor-2011!

 

Først og fremst må jeg bare gratulere så mye med at dere har klart og bli gravide, det er jo bare helt utrulig og bare så flott!!!!!!

Kjempe glad på dine vegne;)

 

Som du sier, egget kan feste seg og det er bare snakk om tilrettelegging og tid før det går bra:)

 

Ha en fin sommer du også og masse lykke til med spiren din!!

 

Klem!

 

[Alid@]

Hei Stjernoye!

 

Ja som du ser så har man vært max uheldig:(

 

Nå blir det jo en lang pause uansett så da har man god tid på å komme over dette og få ny energi til nye runder;)

 

Koselig å høre at du har tenkt på meg og har troen på at vi skal klare det:)

 

Stor klem og ønsker deg lykke til med fødselen som er om ikke så alt for lenge!! (skulle det bli keisersnitt??)

Uansett så kommer det til å gå strålende!!

[Alid@]

Takk for støtte btvsf75;)

[Alid@]

Hei Håpefull38!

 

Du har virkelig fått kjenne på hvordan det er å vente og vært igjennom mye

Huff, det skal sannelig ikke være enkelt for noen sier jeg bare:(

Du må være en sterk person og jeg beundrer deg for stå på viljen din!!!!!

 

Tenke seg for en lege som sender deg på forsøk når det er ment til og misslykkes... sånne kan man være foruten!!!!

Han skal du ikke tilbake til mere!!!!

Skjønner at du har hatt mange mørke dager og tøffe tider:(

Håper det bare blir gode tider for deg framover det fortjener du virkelig;)

 

Har vært mye ventetid på meg også på alle disse årene, husker når legen sa til meg etter en lap.skopi når jeg var 28 år ig ble henvist til ivf at kanskje ble det et barn på meg eller var jeg heldig så ble det 2 barn på meg innen jeg var 35 år... Hallooooo tenkte jeg det er masse år til, til da har man vel kunne få flere barn, hvor lang tid skal man egentlig bruke på å lage et barn????? Jo det vet jeg nå, litt mindre naiv, det kan ta lang tid det, jeg blir nå 34!!!

 

Takk så mye for gode ord og at du deler erfaring med meg!!

Lykke, lykke til videre! Håper så på at du lykkes snart;)

 

Stor klem!

 

 

[Alid@]

Hei Stjernemagnolia!

 

Takker så mye for støtte!! Det har vært en lang og kronglete vei for oss, men vi gir oss ikke enda;)

 

Stor klem!

 

 

[Alid@]

Kjære søte verdens beste Tirilgirl!!

 

Jeg blir rørt dypt inne i hjertet mitt av innlegget som du skriver til meg, så tusen hjertelig takk for gode ord som jeg kommer til å huske for alltid og blir godt og ha med seg på veien videre:)

 

Du har så rett så rett i alt det du skriver, at alt dette vil være verdt det den dagen vi sitter med et etterlengt deilig barn.

Ja da er jeg overbevist om at jeg hadde gått hele veien en gang til dersom det skulle være nødvendig;)

 

Det er mange her inne som har rørt mitt hjerte også som man alltid vil huske, og du er en jeg kommer til å huske;)

 

Jeg kommer nokk ikke til å forsvinne helt her i fra, men vil nokk være mindre her i perioder! Kommer innom å følger med alle her på assistert befruktning og på dere som er på gravide slitere!!

Heier jo på alle dere;)

 

Ha en super fin sommer med din voksende mage og din kjære!

 

Mange varme klemmer sendes til deg også