Økonomi i parforholdet

[Anonym bruker]

Litt frustrert her jeg sitter. Jeg har flyttet til "bygda" for å bli samboer med en som har invistert i både firma, hytte og hus. De siste 2 årene har jeg stått for utgifter som mat, gaver, interiør, bensin og andre utgifter (f.eks årsafgifter etc), mens han jeg er sammen med står for nedbetaling av huslån, strøm, kommunale utgifter og forsikringer. Ved å regne grovt på dette mener jeg det ikke er den aller største forskjellen i utgifter. Han kommer godt ut av situasjonen med å invistere, mens mine utgifter er her og nå- og ingen/lite gevinst på. Dette føles veldig urettferdig og ubehagelig om det skulle bli slutt.

 

Noen som kan gi meg råd og vink på hvordan dette skal løses på best mulig måte. Jeg må jo sitte igjen med noe etter alle disse årene.

 

Andre i samme situasjon, eller kjenner noen i en slik situasjon.

 

For meg er det logisk at dette m ta en ny vendig. Men dårlig stemning da jeg har tatt det opp, for dte er jo han som har strevet med bygging etc. Greit nok det ja, men jeg kan ikke sitte å føle på dette lenger. Dessuten tjener jeg halvparten av det jeg kunne gjort, fordi jeg hart valgt å bosette meg på "bygda". Uten jobb etter permisjonen også:/ Har ofret en del pga hans invisteringer.

 

Need some help:/

 

Håper noen tar seg bryet med å svare:)

[Anonym bruker]

Her løste vi det med at jeg kjøpte meg inn i huset. Og at vi delte på felles utgifter. Han Eide bil og båt i tillegg, men jeg var med å betale på bruken av bilen (gikk inn i felles regninger) siden jeg kunne bruke den fritt. Men han satt igjen med bil og båt ved bruddet, jeg måtte selge meg ut av min del i huset. (gikk hundretusen i tap, så for meg var det ikke lønnsomt).

 

Opprett en felles matkonto og en felles regningskonto og del på utgiftene - altså overfør likt dit i mnd og ha begge tilgang til kontoen. Husk å bli enige om hva som skal gå ut fra begge kontoer. Altså hytta og firmaet kan jo han ha på seg om han ikke vil at du skal kjøpe deg inn (og da ALENE betale alt på hytta så kan du heller betale maten når dere er der sammen) men du kan jo kjøpe deg inn i halve huset Jeg ville ikke gitt meg på det der. Nå kaster du penger ut av vinduet (du finansierer faktisk hans lån ved at du står for andre utgifter).

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ja her ville jeg stått på for å bli deleier i huset i første omgang. Du kan kjøpe deg inn med så mye du har råd til, om det er 25% eller 50%.

Felleskonto for fellsutgifter som strøm, tlf, mat osv er veldig ryddig. Her kan man også differensiere hvis det er stor forskjell på inntekter.

 

Jeg har lånt penger av foreldre for å kunne eie 50% på huset, slik at jeg står igjen med noe hvis det skulle bli brudd.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis ikke dere har en særeie-avtale så stiller dere likt etter 2år som smaboere ihvertfall i forhold til huset.

 

Jeg ville også gjort som andre nevner her kjøpt meg inn i huset helst med 50% og opprettet en utgiftskonto som dere setter inn like mye penger på hver mnd og som da skal dekke alle faste utgifter og det betyr jo at det ikke skal gå i null hver måned på denne konto siden noen utgifter samler seg på samme tidspunktet av året.

 

Ser at de ter en stund siden du kom med dette innlegget, men legger ut min mening likevel