Gravid 3.gang, og er så kvalm...

[Anonym bruker]

Jeg sitter her og er gravid for 3.gang. Det er helt kaos inni hodet mitt.

Min samboer og meg har to flotte, nydelige barn. Og vi har alltid ønsket oss et tredje barn. Men for to år siden gled vi fra hverandre, min samboer og meg. Vi gikk til familieterapi, og det gikk helt til mekling. Våre foreldre og søsken ble veldig involvert i alt dette. Vårt dårlige forhold har hanglet , men likevel holdt. Vi hadde vår siste skikkelige "nedtur" i påsken, da også var våre foreldre veldig involverte - og de ønsket at jeg avsluttet forholdet vårt. (Vi har vært sammen i 8 år)

Jeg klarte ikke gå pga barna våre, og vi har igjen hatt en fin vår. Men akkurat nå som jeg føler at vi får det på skinner igjen, så finner jeg ut at jeg er gravid! Og min samboer ønsker virkelig at jeg beholder dette. Jeg vil også det, egentlig, men jeg er så utrolig usikker på vårt forhold! Han er en god far, men vi som kjærester fungerer ikke helt. Jeg har ikke fortalt noen om sv.skapet enda, og gruer meg til å se reaksjonene hos mine foreldre...

Noen råd, opplevelser om det samme??? Jeg er helt i oppløsning invendig..

[lotte-liseliten]

Uff, det høres ut som en trist situasjon.. jeg har ikke vært i din situasjon (bortsett fra kvalmen men jeg ville gjerne svare deg

 

Det trenger jo ikke være fullstendig krise dersom dere "bare" har glidd fra hverandre, hvis følelsene har sloknet, og dere kanskje går hverandre litt på nervene innimellom... Alle forhold har jo nedturer, og småbarnsperioden sliter jo utrolig mye på selv de beste forhold...

hvis dere samarbeider bra, har det bra innimellom, og ønsker baby begge to, kan jo kanskje dette være et prosjekt som bringer dere litt sammen igjen?

 

Men det slår meg at det kanskje er noe mer alvorlig galt, når dine foreldre ønsker at du avslutter dette, de ville vel ikke sagt det med lett hjerte når dere har 2 barn sammen...

 

Dersom han ikke er snill med deg, dersom han mishandler deg verbalt eller fysisk eller er utro, så må du ikke fortsette å være sammen med han. Selvom han kan være en god far ovenfor barna dine, så er han ikke en god far om han ikke behandler Moren deres med respekt.

 

og barna merker det så utrolig lett om det er noe av dette som foregår...

Disse forholdene gjør at du faktisk har et ansvar ovenfor barna dine for å forlate han. dette kan jeg si uten å vite mer om din situasjon, for det har ikke noe å si hvor grei og snill han er ellers, mot andre og mot barna, dersom han mishandler deg på noe plan. Det er mange som velger å bli i et forhold der de blir mishandlet, fordi de tror "han vil forandre seg". Da er det faktisk Dem selv som har ansvaret for den skadelige omgivelsen de tillater barna å være i, selvom det er mannen som faktisk utfører de dårlige handlingene.

 

Men som sagt, så vet jeg jo ikke hva slags problemer dere har, men hvis det er noe mindre alvorlig, som kommunikasjonssvikt eller prinsippielle uenigheter, så kan dere få det til å fungere, og dere må jo samarbeide om barna uansett om dere går fra hverandre, så det er jo ikke sikkert at det løser noe å gå fra hverandre

 

ønsker deg alt det beste!