Prøver å bli gravid igjen, men ikke bare gode følelser...

[KarinB]

hmm. Gleder meg egentlig til å bligravid igjen og få en baby igjen(prøve fase nå), men samtidig ser jeg heller ikke frem til selve graviditeten...! Flere som har det sånn? jeg liker ikke å være gravid, jeg føler at kroppen min er overtatt av noen andre,folk har meninger om meg som de vanligvis ville holdt for seg selv, jeg blir imobil tidlig (Bekkenløsning bigtime) og ser i grunnen for meg bare smerter og undertrykkelse i 9 mnd før den flotte babyen kommer. Når jeg derfor sitter å håper på å bli gravid, så er det samtidig med et håp om å ikke være det. ikke enda liksom...uff. Håper det er flere som har det sånn, eller?

Jeg vet det er gleden på slutten, babyen <3, man må se frem til bare så det ikke er usagt!!!

[Nagilimia]

Skjønner VELDIG godt hva du mener! Jeg synes det er så trist for forrige gang var det så morsomt å lage barn.. Nå er det nesten så jeg kvier meg...

 

Men jeg er helt overbevist om at den dagen jeg er gravid, så skal jeg fortrenge alt som skjedde sist og ha i tankene at dette blir ikke likt som forrige gang

 

Ikke synes jeg det er noe særlig å måtte velge mellom ks og vanlig fødsel heller. Kan ikke legene bestemme hva som er best. Jeg synes det er som å velge mellom pest og kolera... Håper i hvertfall folk stiller opp mye mer enn de gjorde sist, hvis det skulle gå like ille...

 

Jeg kvier meg veldig til det første året med to unger, hvis neste blir slik første var, men det går vel på et hvis det også... Det kan jo ikke bli likt, så prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Skulle bare så ønske jeg hadde samme iveren som forrige gang...

 

Heldigvis vet jeg at hverdagen kommer tilbake, og man blir seg selv igjen tilslutt

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg tenkte mange av disse tankene da vi prøvde på nummer to. Jeg hadde en traumatisk fødsel bak meg med opphold på Nyfødt intensiv. Nå prøver vi på nummer tre (må bare få igang syklusen min først...) og nå tenker jeg helt anderledes! Jeg gleder meg til å kjenne sparkene og knytte meg til babyen. At jeg blir en elefant hver gang får så være. Jeg har fått en helt annen trygghet på meg selv og på min mann som er superfornøyd med kona uansett hvordan hun ser ut!

Likevel blir nok dette det tyngste svangerskapet siden vi har to små fra før. Regner med at denne bare henger med når den blir født;) Det er travelt med to barn, men ikke dobbelt så travelt, er i alle fall min erfaring.

 

PS: jeg har fått referert til forskning ang bekkenløsning, der var konklusjonen at dersom man var flink med knipeøvelser FØR og under svangerskapet ville den sterkere muskulaturen motvirke bekkenløsningen. Kanskje verdt å forsøke??

[hurra1234]

Skriver under, skriver under.....

 

Er igrunnen mest glad for at jeg faktisk har kommet dit at jeg vil ha et barn til, etter den traumatiske fødselen og barseltiden.

Jeg gruer meg til å bli like dødskvalm som sist. Jeg gruer meg til å bli like tissatrengt som sist. Hadde urge leenge etter fødselen også.

Og bekkenløsninghelvete. Uren hud. Immobilitet. brystspreng, søvnløshet. Må ta keisersnitt, og gruer meg til tiden etter det.

 

Nei fysj. Men det er jo så gøy å ha barn når man har fått kroppen sin tilbake

 

Satser bare hardt på at jeg har et mer realistisk forhold til alt nå, og at det umulig kan bli like ille som sist.

Vi skal ikke lage helt enda altså. Skal vente et år til, og jeg koser meg med min egen private kropp sålenge.