Normal trass??

[Anonym bruker]

Pjokken er 26 mnd, og virkelig kommet i trassalderen..Men jeg synes han blir så ekstrem innimellom- kaster seg ned og hyler/skriker så han nesten blir rasende..Nekter konsekvent å høre etter meg, men er mer lydhør for faren (blir jeg for mild, selv om jeg prøver å være streng, tro??) slår seg vrang ved tannpuss- og blir samme greia med skriking da også...samt når han ikke får vilja si..

 

Er dette normal trassing?? Eller er gutter verre enn jenter?? Ser at jentevennen hans som er jevngammel ikke er så ekstrem i trassinga si, så jeg begynner å lure på om han er en ekstrem-trasser??

 

Hvordan er ungene deres?

[Trultemora er presseklar!!]

Jeg er litt mer på den at jenter trasser litt mer enn gutta jeg da... Hehe.. Her så har vi en ekstrem-trasser og! puh.... hyl-grin-hviiiiiiiiiiiiiin....kaster seg ned, vrenger seg rundt nede på gulvet etc etc etc... har prøvd det meste jeg og nå.. men men... trassen varer bare rundt 25 år, så 23 år igjen!

[Solunger aug-07 og april-09]

Vi har hvertfall en ekstrem-trasser, snart 3 år, holdt på over ett år. Her er det ikke nesten rasende for å si det sånn. Hadde en periode der han skulle gjøre alt selv, og så mye krangling fordi vi enten ikke hadde tid eller han ikke fikk til. Etter at han hadde fått prøvd å gjøre "alt" på egenhånd så roet han seg ned.

 

Nå har vi nok en trasseperiode. Han har kuttet dagsovinga, men er da fryktelig sliten etter barnehagen. Han skal da ikke komme å spise middag, ha is først, kaster mat på gulvet, skal ikke vaske seg. Overser vi han går han bare å legger seg og kan da sove i timesvis hvis vi ikke vekker han. Når han våkner/blir vekt er han sprett-sint.

 

Han hyler, skriker, legger seg på gulvet, kaster leker utover, slår bror, klorer/slår etter oss. I går var både jeg og mannen utslitt. Først halv 8 fikk vi utslitte gutten i seng. Hele ettermiddagen/kvelden gikk med til krangling og forberedelser til natt Er greit å skippe tannpussen en kveld, men ikke kveld etter kveld... Spiser han ikke så våkner han sulten midt på natta. Han nekter å høre på oss, ofte later han som han ikke hører oss, men når han er sint så stenger han oss ute (har testet med å spørre om morsomme ting mens han har ett anfall. Vi spør hva som er leit, om han har vondt, om det er noe han lurer på, men han bare hyler og angriper om hverandre. Hvis vi holder han fast for å roe ned kan det gå 1-1,5time før han overgir seg. Når han vel har roet seg så prater vi om at det er mye koseliger å være sammen når vi ikke er sinte og sure på hverandre og det sier han seg helt enig i....

 

Forsøker å være konsekvente, noe overser vi, men det vi har sagt nei til følger vi opp. Når vi er slitne selv og blir oppfarende så blir bare trassen hans mer steil. Avledning kan virke, men da veldig tidlig i trasseanfallet. Føler meg ikke som noen særlig pedagog for gårsdagen og natta var i grunn et lite h....

[trollmamma]

Barnet trasser ikkje. Det utvikler eigen vilje som han prøver å utøve. Men så er det det, at nokon gonger/ofte går denne eigen viljen på tvers av foreldrenes vilje.

Da blir man sinna og frustrert, heilt naturlig det.

 

Min erfaring er egentleg at jenter er "verrre" enn guttene når det kjem til dette, men i det heile så er det vell mest personligheten det går på. Nokon barn er meir ekstreme, såkalla "spirited child." (anbefaler å lese: raising your spirited child av Mary Sheedy Kurcinka)

 

Når man har barn i den alderen der, så gjeld det å velge sine kamper med omhu. F.eks så drit eg i kva farge ungen har på genseren, berre ho har genser på = får velge sjølv. Men tannpussen er eg kjempe streng på.

Også tenke seg om før ein seier nei. Må eg sei nei her? kva blir konsekvensen av at eg ikkje seier nei? Når du så seier nei, må du stå løpet ut. Prøve å halde seg rolig og tolmodig men konsekvent. Viss ungen slår seg totalt vrang og ikkje høyrer, la han rase fra seg til han er ferdig og snakk med han da.

Det er ikkje alltid lett, men det virker om ein klarer.

 

[Anonym bruker]

joda- det med egen vilje har vi virkelig skjønt;) "æ gjøre det" får vi høre hele tiden..og vi lar han også få gjøre det.

 

Vi velger også kampene med omhu- lar han velge klær selv (når ble 2 år gamle gutter ekstremt opptatt av klær da?? lar han pusse tennene selv først, så pusser vi etterpå- selv om det blir et jævl..hyl av det.

 

Prøver å stå løpet ut, og vurderer på forhånd om vi skal ta kampen eller la det forbigå..overser han når han ligger det og raser, lar han selv komme til oss..men merker at pedagogutdannelsen min er virkelig bortkasta på egne barn, altså- så mye enklere å rådgi andre..

 

Men er virkelig jenter verre enn gutter?? gurimalla- da skal jeg låne bort lillesnuppa når hun bikker 2 år;)

 

Takk for boktips, trollmamma- skal smette inn litt lesetid..tror nok jeg vil finne gode tips der, er redd han har arvet min utrolig stahet- gulp..