Jeg føler meg enda mer mislykket, med så få venner på facebook... :-(

[Anonym bruker]

Jeg har 75 venner på facebokk, det har jeg hatt lenge. Nesten aldri får jeg spørsmål om venner. Ingen kollegaer , jo en, har lagt meg til. Det er flere jeg jobber sammen med som jeg kunne hatt.

Jeg synes det er så flaut å spørre, jeg er nok en litt tilbaketrukket person. Men tror jeg er hyggelig likevel.

Har ikke mer enn en bestevenninne i virkeligheten heller. Og det tenker jeg på ofte.

 

Når jeg ser folk med flere hundre på vennelisten blir jeg litt misunnelig og føler meg teit. Har nesten lyst å slette hele profilen enn å ha la folk se hvor få jeg har.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du begynner å bruke Facebook som alle andre så får du sikkert flere venner enn på facebokk...

[Anonym bruker]

Da har du dobbelt så mange venner som meg. Men så inviterer jeg da heller aldri noen til å bli venn med meg, avventer alltid andres intitiativ, særlig hvis de er yngre enn meg. Når jeg ser folk som har mange hundre venner på facebook, skjønner jeg jo at det egentlig ikke er venner det er snakk om, men mer el mindre nære bekjente, ofte venners venner, som man kanskje bare har møtt en eneste gang.

[Anonym bruker]

Nå er det sånn at de fleste har mange venner på facebooklisten som de egentlig ikke har noe kontakt med. Altså ikke kan kalle venner i virkeligheten. Noen legger til "venner" i hytt og vær, bare for å ha flest mulig.

 

Syns ikke dette er noe du skal ta på vei for. Jeg har samme antall venner som deg, og kunne nok hatt langt flere. Men jeg ser ikke poenget med å legge til noen jeg gikk på samme skole med for 20 år siden, som jeg ikke en gang er på hils med idag.

[Anonym bruker]

Tror du må arbeide litt med selvtilliten din jeg...

 

Vær klar over at mange på FB legger til kreti og pleti. De legger til folk de bare nikker til, folk de har møtt en gang, kjærestene til folk de kjenner litt, etc.. Tror faktisk enkelte syns det er viktig å ha et høyest mulig antall "venner"... 800-2000 venner ?? Yeah, right!! Kjenner sikkert så mye folk jeg også, men å legge dem til på FB.... nei takk !!

 

Jeg legger til KUN folk jeg faktisk kjenner og snakker med, i tillegg til noen gamle skolevenner. Ignorerer mange...

 

Vær glad for de vennene du har du

Og er der folk du faktisk snakker med/jobber med så send en forespørsel selv.

[Rampongi]

Ikke mål vellykkethet med antall venner på fjesboka. Jeg har sikkert ikke mer enn 120 venner der inne og kun 10 jeg snakker med ukentlig. Resten er bare ettervjert fjerne bekjente.

Jeg vil ikke ha så mange "venner" der heller, kunne godt ha skjært ned.

 

Som en annen klok svarer her svarte i en annen tråd.

 

Sett deg opp en liste over de 5 viktigste personene i livet ditt. Det er hva disse 5 synes om deg som er viktig og for hver person son synes noe ille om deg, er det 2 som liker deg.

 

Lag deg også en liste hver dag over ting du har gjort/sagt/bidratt til som er positivt for deg selv. Ros deg selv, om det så bare er for en bra oppvask.

 

Du teller!!

[Villa Perlesukker]

Jeg har 60 venner på facebook.

 

Hadde over 600 men så fant jeg ut at 90% er folk jeg rett og slett ikke deler noe med i det hele tatt. Så hvorfor ha de på facebook. Nei vær glad for at du ikke har så mange der. OG plei de få gode og nære vennene du har!

 

Drit i resten:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har rundt 300 venner på facebook, men kan ikke si at det gjenspeiler virkeligheten akkurat

Grunnen til at jeg har så mange er vel fordi jeg er ganske ung, og har gått på to forskjellige skoler på to forskjellige steder de siste årene, og da blir det jo en del bekjente.

Jeg har noen få venninner som jeg møter innimellom, men blitt veeldig sjelden etter at jeg ble gravid. Til høsten tenker jeg det blir nærmere aldri.

Noen skikkelig bestevenninne har jeg ikke, og tenkte her om dagen at dersom jeg skulle ha giftet meg nå snart, så aner jeg ikke hvem jeg skulle hatt til forlover. Det er litt trist, men...

 

Du er langt ifra alene

[Anonym bruker]

Kjenner litt igjen følelsen din. Jeg var også avventende og ville heller bli spurt enn å spørre selv og tenkte på hvorfor den og den ikke spurte meg, men så tok jeg meg selv i nakken og sendte ut en del forespørsler. Da jeg fikk mange positive responser gjorde avvisningene ikke så mye lenger. Ikke vent på å bli spurt, spør selv! 75 venner er ikke få! Det er sikkert noen der ute som er like avventende som deg og som lurer på hvorfor du ikke tar kontakt!

[Anonym bruker]

Jeg er en anelse sjalu på deg, faktisk.

Jeg er av den typen som har rett under 1000 venner på Face.

I det daglige snakker jeg kanskje bare med hundre av dem. ca 500 er slike jeg slår av en prat med om vi treffes på fest eller noe. De siste er mennesker som jeg aldri har møtt, men som av en eller annen grunn vet hvem jeg er.

Jeg hater at det er sånn. Vet jeg bare kan slette folk, men tørr ikke det. Er redd for at dem skal bli sur. Derfor kan jeg ikke bruke Face som jeg vil, føler jeg...

[Anonym bruker]

Du må nok heller tenke at de som har hundrevis og tusenvis av "venner" på facebook ikke er venner med alle disse i virkeligheten. Selv har jeg nærmere 400, men dette er inkl. venner, bekjente, slekt, svigerfamilie osv. Det er tross alt et nettverk, ikke nødvendigs en såkalt "venneside".

Jeg kjenner selv flere som sender ut venneforespøresler kun for å ha mange "venner" på lista, ennå de ikke kjenner halvparten! Har også merket meg at det hos noen er en slags "konkurranse" å ha flest mulig venner på fb, idioti mener nå jeg.

[Anonym bruker]

Jeg har bare 35 eller noe i den duren til venner på facebook jeg.. men det er selvvalgt, har avvist flere da jeg ikke føler for å la masse folk jeg knapt kjenner lese det jeg skriver og se på personlige bilder av familien min. Har også byttet etternavn etter jeg giftet meg, så hvis gamle klassekamereter søker på mitt gamle navn finner de meg ikke. Like greit for meg da jeg uansett ikke har kontakt med dem..

 

Er en litt privat person..

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke mange venner på fb, og de jeg har der er folk jeg snakker med når jeg møter de og kjenner. ser at mange har venner som de såvidt kjenner og ikke engang hilser på de på gata når de treffer de....

[Anonym bruker]

Du har flere venner enn meg på facebook.... ; ) Men så gjenspeiler jo det den personen jeg er i det virkelige liv også. Jeg har ikke stort sosialt nettverk, og er ikke en person som skravler i vei med folk. Men folk er forskjellige, og jeg har begynt å akseptere at jeg er som jeg er. Har ikke noe behov for å late som noe annet på FB heller.

Men hvorfor synes du det er flaut å sende venneforespørsel...? Synes du det er flaut når du blir spurt...? Det er jo bare hyggelig! : )

[Anonym bruker]

Å, herregud, jeg synes de med flere hundre på vennelista er patetiske! Jeg avviser stadig venneforespørsler fra de jeg knappt hadde hilst på på gata om jeg traff dem. Tror jeg har rundt 55 venner nå. Så istad at en jeg nylig slettet har lagt meg til igjen. Jaja...

 

Å ikke ha venner i det virkelig livet er selvsagt litt kjedeligere. Jeg har to venner og begge to bor ca 1 1/2- 2 timer unna. Det er ganske kjipt ja.

[Anonym bruker]

Vi er iallefall forskjellige:) Grunnen til at jeg ikke vil være på facebook er fordi jeg synes det er ubehagelig å avise folk og jeg har ingen interesser av å ha en hel liste med venner man egentlig ikke kjenner.

[Anonym bruker]

Du er heldig som har en bestevenninne! : ) Ikke alle som har det...

[Anonym bruker]

Det er patetisk å samle "venner" på Facebook som man ikke kan slå av en prat med på butikken en gang når du treffer. Jeg har en venninne med ekstremt mange Face-venner, og flere av dem kan hun ikke fordra i virkeligheten. Jeg har spurt hvorfor hun har dem på lista, og svaret er at hun er så nysgjerrig og liker å spionere på sine "fiender" også.

 

Jeg for min del har akkurat dem som jeg prater med når jeg treffer på om de er fra gammelt av, mine gode venner og kolleger, og min stoooore familie.

 

Det blir veldig krampeaktig å late som man har flere venner en det man faktisk har.