Gå til innhold

UNN - et nytt overgrep.


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Jeg har termin i oktober og i tillegg til fødselsangst, sliter jeg med dyp depresjon og traumer. Har vært igjennom seksuelle overgrep og mishandling (både fysisk og psykisk) i et forhold som tok meg 3 år å komme meg ut av. Eksen er også far til barnet.

 

Har klart og tydelig uttrykt overfor fastlege og jordmor at jeg ønsker keisersnitt, og MÅ få det innvilget. Ikke fordi jeg vil slippe unna, og tror at keisersnitt er en enkel løsning, men fordi jeg ville opplevd en normal fødsel som et nytt overgrep.

 

Nå er det slik at på UNN har de en egen policy; De innvilger kun keisersnitt til de som har hatt en traumatisk fødsel eller der medisinske grunner taler for det.

 

Er ikke psykiske grunner gode nok? Hvorfor hører/ser de ikke meg og mine behov?

 

Jeg føler meg hånet, rett og slett...

 

Er det noen som vet om det er muligheter å få keisersnitt ved et annet sykehus i Norge? Noen som er i samme situasjon?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142026768-unn-et-nytt-overgrep/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære deg, dette er jo hårreisende behandling!

Går ut fra at fastlegen din har henvist deg til samtale på sykehuset og at det er en lege med beslutningsmyndighet som har gitt deg avslag?

Forøvrig er det fritt sykehusvalg, hvordan det fungerer i praksis ved planlagte snitt vites ikke i (forhold til å henvises først til fødselssamtale),

Men St.Olavs i Trondheim(Nasjonalt senter for fostermedisin pluss at det er et såkalt Mor-barnvennlig sykehus)

utøver en helt annen policy i forhold til de problemstillinger du beskriver.

Ikke gi deg og lykke til!

 

Fødselsomsorgen i Norge på sitt beste... Sier meg enig med super-langbein i bytte av sykehus. Dette er en rettighet du har da fritt sykehusvalg også gjelder fødetilbudet. Du bør se deg ut et par sykehus som kan være aktuelle og ringe fødeavdelingen der. De vil trolig kunne gi deg et foreløpig svar på om det er plass. Beskriv situasjonen og be gjerne om å få snakke med en av legene. Gjennom en telefonsamtale vil du sikkert få et inntrykk av hvordan de stiller seg til KS på en slik indikasjon. Hvis du har mulighet for å flytte litt på deg er jeg ikke i tvil om at du finner et sykehus hvor du får invilget KS med den bakgrunnen du har. Det som blir flaskehalsen her er vel i første rekke å finne et sykehus som har plass til deg, så hiv deg rundt og ring. Du har ellers krav på en second opinion så du kan også kontakte UNN og be om et møte med en ny lege. Stortingsmeldingen en gledelig begivenhet slår fast at fødselsangst i seg selv kan være en medisinsk indikasjon for KS. Du kan henvise til dette. Jeg ville eventuelt vurdert å sende en klage på den aktuelle legen til helsetilsynet fordi sterk fødselsangst faktisk kan regnes som en medisinsk indikasjon og du da har blitt nektet KS til tross for at dette foreligger. Det ville jeg i hvertfall ha sagt til legen på UNN. Hvis du presenterer deg som traumatisert nok, er det faktisk en reell mulighet for at legen får en påpakkning dersom du tvinges til en vaginal fødsel. Hvis du ønsker å gjøre et forsøk til på samtale med UNN, så si klart i fra at du ikke kommer til å gi deg på dette og at et avslag med en slik bakgrunn som din vil få konsekvenser i form av en klage. Du skal forlange at legen journalfører at du nektes KS til tross for at du oppgir feks invalidiserende fødselsangst på bakgrunn av seksuelt missbruk som grunn. Du har krav på utskrift av journal for å sikre at korrekt informasjon har blitt nedtegnet. Si at du kommer til å be om dette. Men som sagt er nok kanskje det enkleste å bytte sykehus til et som ikke behandler kvinner som annenrangs borgere hvis behov og følelser ikke er noe å ta hensyn til.

Fastlegen min henviste meg til ultralydundersøkelse og jordmor (som også har videreutdanning innen psykiatri) i slutten av mai. Det var først da jeg kunne fortelle om graviditeten, fordi jeg har vært så lammet og redd.. Ble hentet på brua av politiet også.

 

Jordmor fortalte meg at hun ikke trengte å la meg ha samtale med overlege (som tar beslutningen) fordi hun visste hva svaret blir. Jeg føler meg såå langt nede og sliten. Det skremmer meg virkelig at jeg heller vil dø enn å gå igjennom en "normal" fødsel. Det er UTENKELIG for meg.

 

Hvorfor har de ikke like regler for hele landet? Det er jo en stor belastning for meg å skulle måtte dra til f.eks Trondheim for å få keisersnitt. Det er jo så mye som må tilrettelegges og planlegges med opphold, reise osv.

Jeg ble i tillegg overøst med kommentarer fra jordmor som: "Det er nok ikke fødselsen som blir det vanskeligste", "Et keisersnitt vil ikke hjelpe på depresjonen din, du blir bare verre" osv.... Hvor mye skal jeg takle? Føler at alle ledd som er koblet inn for å hjelpe meg, gjør alt verre.

Du har tydeligvis ikke hatt noen samtale med lege. Jeg tror ikke rutinene er så forskjellig fra sykehus til sykehus- det er lege som har besluttningsmyndighet og jordmor kan ikke nekte deg samtale med lege fordi hun tror hun vet hva utfallet blir. Antagelig er det slik at jordmor omgår reglene/rutinene fordi hun regner med at du ikke kommer til å forfølge saken videre. Skaff deg navnet på overlegen. Dette kan du sikkert få bare ved å ringe sentralbordet på sykehuset og spørre. Ring deretter fødeavdelingen og be om å få prate med overlegen. Du trenger ikke si noe konkret om hva det gjelder før du faktisk får legen på telefonen. Forklar situasjonen. Du vil trolig få et inntrykk av vedkommendes holdning til din situasjon og du vil i det minste sørge for at det settes opp en time til samtale.

Annonse

Var til ny samtale med jordmor i dag. Hadde med meg min mor og min beste venninne, og hadde på forhånd pratet mye om hvordan vi skulle fronte min sak.

 

Det gikk selvfølgelig ikke så bra. Jordmor skulle nok en gang begynne med nedpsyking. Hun prøvde å gi meg dårlig samvittighet for at personen som ville gjennomføre et keisersnitt på meg ville gjøre det med tungt hjerte, vitende at barnet ikke var ferdig utviklet, og at det ikke var gode nok grunner for å utføre et keisersnitt på meg.

 

Hun fortalte om at så mange som får keisersnitt på grunn av fødselsangst blir verre mentalt sett i etterkant. "Dette har ikke jeg hørt så mye til" svarte jeg på dette. Neida, tydeligvis hørte man ikke om disse tilfellene :) Folk valgte å tie om negative opplevelser ved keisersnitt.

 

Da vi tok opp komplikasjonene og alt det negative som ville kunne oppstå under en normal fødsel, og at jeg i tillegg ville opplevd dette som et nytt overgrep, begynte hun å forklare meg at de på UNN ønsket å tilby en planlagt fødsel, der jordmor skulle respektere at jeg måtte skjermes og at jeg hadde grenser. Hun sa i tillegg at keisersnitt nok ville være mer traumatisk for meg, da de må sette inn kateter, bedøvelse, røre ved indre organer etc. Lett for henne å si det!

 

Jordmor sa også at hun ikke skjønte at jeg brukte tid og energi på dette. Hun sa at jeg skulle få prate med overlege, og skulle se når han hadde tid til meg. Joda... 18. AUGUST!!!!!!!! Skal jeg vente så lenge med å få en negativ bekreftelse fra UNN? Jordmor sier fortsatt at jeg ikke har god nok grunn og at en fødsel ikke ville være et nytt overgrep.

 

Jeg begynner virkelig å tvile.. Kommer jeg til å få innvilget ks et annet sted i landet? Jeg kjenner at jeg er så langt nede at jeg rett og slett ikke tør å ringe rundt å forhøre meg osv. Jeg er så totalt utslitt psykisk sett.

Hei,

 

Jeg har svart deg over her også. Det du har oppnådd med samtalen er at du i hvertfall har fått satt opp time til lege. Det er ikke uvanlig at denne timen er rundt uke 34, men det går selvsagt ann å forsøke å få til noe tidligere. Spørsmålet er jo selvsagt om jordmors negative holdning også er representativt for legens, eller om jordmor bløffer for å få deg til å velge vaginal fødsel. Sterk nok fødselsangst ER regnet som en medisinsk indikasjon jmf stortingsmeldingen "en gledelig begivenhet". Jeg synes du skal gjøre som jeg har foreslått tidligere. Dvs ringe den aktuelle legen på telefon. Alternativt får du sende en mail. Navn, tlf.nr, mailadresse, får du helt sikkert fra sentralbordet dersom du tror fødeavdelingen vil motarbeide deg. Forklar at du har vært utsatt for seksuelt misbruk og utviklet svært sterk fødselsangst som et resultat av dette. Spør legen om dette er regnet som god nok grunn til å bli vurdert for keisersnitt. Det er det i hvertfall på de fleste store sykehusene her på østlandet. Forklar at alternativet er å bytte sykehus men at du håper å unngå den ekstra belastningen det er ved å bli tatt på alvor der du er nå.

Jeg skal selv inn til KS samtale snart. På et litt annet grunnlag riktig nok. Fikk i utgangspunktet beskjed av jordmor at legesamtale ble satt opp i uke 34 og at dette var rutinen. Jeg syntes det var lenge å vente. Ringte derfor på egenhånd til overlegen og fikk beskjed om at joda, det var mulig med samtale på et tidligere tidspunkt. Og det har jeg fått! Så ta en telefon du. Lykke til!!

Overlegen er på ferie, og spurte om å få prate med en av vikarene. Nei, det var ikke mulig det heller :) De tar ikke slike avgjørelser.

 

Kan virkelig ikke tro at jordmor skal lyve for meg slik, det er nok bare slik at UNN ikke er et sykehus for slike som meg.

 

Jeg fikk bare beskjed om at den ekstra belastningen det å bytte sykehus måtte være, var min egen skyld.

Det er helt hårreisende! Maken til sykehus og hvorfor skal ikke vi bli hørt som fødende kvinner! ??

 

Jeg var i samtale for to uker siden-her begynner "motparten" å snakke om at det er prioriterte pasienter som får komme på operasjonsbordet slik som kreftpasienter osv.

 

I tillegg har "jeg " et budsjett å følge..

 

Jeg vet av ei dame som fikk invilget ks på UNN, hun ga seg ikke! Hun skulle ha planlagt KS, ikke den legen og den legen.Hun sa til meg "jeg har retten på min side".

 

Så klart har vi alle det! Nei damer-la ikke legene bestemme alt over oss!!Kjempe videre:o)

Hei igjen,

 

Da kan du enten vente til overlegen er tilbake (vet du når?) eller starte ringerunden til andre sykehus. Mitt poeng tidligere var at du IKKE går om andre på fødeavdelingen eller forklarer de hva det gjelder. da får du jo bare nei. Når overlegen er tilbake så ringer du sentralbordet og ber om å bli satt over til han eller henne. Det samme kan du gjøre med vikarlegen allerede nå.

Du spurte om du vil få innvilget på et annet sykehus, og det vil du. Skal ha keisersnitt på Riksen, og føler at du har bedre grunn til det enn meg. Møtte bare forståelsesfulle jordmødre og leger på min vei, og selv om de prøvde å motivere til vanlig fødsel, ga de seg raskt da de hørte hva jeg hadde å si. Gikk overraskende greit egentlig, hadde gruet med VELDIG i forkant. Aner ikke hvordan det er på sykehus andre steder. Liggetiden er 4 dager på barsel, book et hotellrom et par dager til, så er du klar til flyturen hjemover igjen. Lykke til!

Annonse

Vekkapekka, det er IKKE denne fæle jordmora som bestemmer om du får ks, det er sykehuset. Det høres ut som om jordmor har en agenda for seg selv, og bryter deg ned i stedet for å hjelpe deg. Finn en annen jordmor! Det er forøvrig slett ikke sikkert det jordmora sier om UNNs policy ang planlagte ks stemmer!

  • 1 måned senere...

Da har jeg vært til samtale med overlegen. Det gikk over all forventning, for jeg var jo så totalt forberedt på det verste. Jordmor var jo ganske så klar på at jeg ville få blankt nei, og min mor og fastlege fortalte meg også at legen jeg skulle til var svært sær, og ikke behandlet pasientene sine helt rett.

 

Jeg ble vel ikke møtt med et stort smil og full forståelse, men han prøvde ikke å få meg til å endre mening osv. Det eneste han ville vite var hvorfor jeg ville ha keisersnitt, og hvorfor jeg trodde det ville være bedre enn en normal fødsel. Videre informerte han meg om risikoene ved keisersnitt, noe som jeg hadde satt meg godt inn i fra før. Opplevde ikke noe av det han sa som et forsøk på å overtale meg. Han sa at jeg skulle tilbake til ham om 4 uker, og at vi da skulle planlegge snittet.

 

Spurte han konkret om han kom til å nekte meg ks om fire uker, og da sa han "nei, det vil jeg ikke. Men jeg synes fortsatt ikke det er beste løsning for deg".

 

Klarer ikke helt å slippe jubelen løs enda, og slappe av. Men dette var virkelig en positiv opplevelse. Fikk fram at jeg ikke var en av de mange fødende som påberoper seg angst kun fordi de er litt bekymret, og at jeg virkelig er berettiget til å se på en normal fødsel som noe helt uoverkommelig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...