Hun SLÅR og dytter andre barn.... Frustrerende..hvordan få henne til å slutte?

[Anonym bruker]

Det er forferdelig å være sammen med venner med barnfor tiden, jenta vår på 2 slår de andre, dytter dem, drar av demlua osv. Hun hadde en slik periode for noen mnd siden - da fokuserte vi ikke på det negative, men oppfordret henne til å heller gi "offeret" en kos (klem). Etter en tid gikk det over.

 

Nå har hun begynt igjen, trolig i forbindelse med at hun fikk en lillebror i slutten av mai. Hun slår og klorer han også, spesielt når mamma ammer. Vi har prøvd straff (må sitte på gangen), å overse det, skjenning (tar henne bort fra andre og skjenner på henne, sider at det ikke er lov å slå m.m. Så må hun gå og si unnskyld til offeret), fokusere på å skryte når hun gjør gode ting mot andre +++. Ingenting ser ut til å hjelpe.

 

Kanskje er det en reaksjon på lillebror, men hun får mye oppmerksomhet. Vi er veldig bevisste på å ha alenetid med henne hver dag, både mamma og pappa. Lillebror sover mye, så hun får jammen mye kos og oppmerksomhet fra oss. Hun er med og "hjelper" oss med det meste med lillebror; bleieskift, stelling, hun får holde han, trille vogna m.m.

 

 

Det er virkelig frustrerende at hun er så "aggressiv". Jeg synes det er dumt overfor de andre barna, men synes også det er dumt at hun skal måtte oppleve negative reaksjoner hver fag..

[Nagilimia]

Nå har ikke jeg to barn da, men jeg bestemte meg for at her er det null toleranse for slik adferd, da det ikke gikk over av seg selv ved kun å fokusere på det positive.

 

Helt enig i at det er dumt med negative reaksjoner hver dag og at jeg til tider blir flau, men fant ut at sånn er det bare. Jeg vil ikke at andre skal si til meg at det er min skyld fordi jeg ikke reagerer under slik adferd.

 

Det har akkurat blitt bedre Bruker selvfølgelig mye tid på å avverge de situsjonene jeg vet det kan oppstå i, ved å avlede og passe andre barn som kommer for nærme innpå han og slik, men skulle han slå/dytte/lugge, så er det rett bort si nei og sette han for seg selv. Ingen vil være sammen med en som ikke er snill.

 

Har ei venninne som leser bok samtidig som hun ammer for eldste, og viser hun tegn til å ikke være snill går mamma og baby et annet sted, og det blir ingen bok. Funket som bare det og ammestunden ble en kosetid for alle sammen. Innimellom tester hun grensene og da blir det ingen bok, og raserianfallet som kommer får bare komme, uansett hvor mange ting hun ødelegger på sin vei, men det blir mye trøst og snakk etterpå om situasjonen. Da kan det gå en hel uke til neste gang. Tror hun gjør lurt i å overse raserianfallet og trøster etterpå.

[Solveig73]

De fleste barn jeg vet om i alderen 14 mnd til 3 år slår i perioder. Noen ganger handler det om oppmerksomhet, noen ganger bare fordi man vil ha den leken i fred og noen ganger fordi vedkommende er frustrert, trett og sint.

 

Våre to små på 15 mnd og 29 mnd gjør det fra tid til annen. Den minste ser ut til å slå i rent forsvar når storesøster kommer turende. Og storesøster slå lillebroren fordi hun er lei av ham, eller tar fra henne leken. Det er fortsatt store kommunikasjonsforskjeller der i gården:-)

 

Vi synes også det er vanskelig og vite hvordan vi skal håndtere det, men vi må se an situasjonen. Vi sier iallefall bestandig ifra at "du får IKKE lov til å slå" "Bror/søster blir lei seg". Hvorpå vi tar opp den som er blitt slått og koser og trøster. Den som har slått får ikke mere oppmerksomhet enn det. Det fortoner seg litt annerledes hvis hun største slår andre barn, da føler man jo ofte på den oppdrageransvaret man har overfor sine egne barn, og da sier man ofte enda tydeligere ifra at det er ikke ønsket adferd.

 

Som sagt så går det i perioder, og må vel gå sin gang. Men jeg kjenner også mine barn og kan se når det bygger seg opp til storm. Da pleier jeg og avlede. Ikke lett alder det der. Lykke til!