Separasjonsangst og raserianfall på 2,5 åring....

[AnneKristin&gullet i magen]

er det vi går gjennom hver dag i barnehagen... han går annen hver dag og blir helt hysterisk når jeg drar..idag var han mer rasende enn lei seg... er det dette som er separasjonsangst eller er det en trass periode eller noe annet? det kom så plutselig, fra den ene dagen til den andre... hvordan takler man noe sånt... det er over i løpet av et par minutter, han stortrives der resten av dagen, men det er tøfft å gå fra han når han er så desperat..

Er det noen som har lignende erfaringer eller råd å komme med?

 

Hilsen Anne-Kristin

[Anonym bruker]

Samme her Det er utrolig fælt når det pågår, men det blir bare verre av å dra det ut har jeg fått beskjed om fra barnehagen.

 

Jeg gir barnet en hadetkos og gir henne til en jeg vet har god kontakt med henne og prøver å distrahere: "Kanskje du kan fortelle Berit om ......". Sier så at "nå må mamma gå, men vi sees etterpå". Går mens hun hyler og spreller og føler meg som verdens dårligste mor. Men hvis man blir stående i garderoben og høre gir det seg med en gang hun tror jeg har gått. Det er kun en testeperiode tror jeg, hun trives supergodt der, vil ikke hjem igjen. Men virkelig en dårlig start på dagen..

 

Rådet mitt er vel egentlig at man ikke bør dra det ut, verken for barnet eller sin egen del, det blir ikke bedre av det (jeg har prøvd det meste..). Man føler seg passe mislykket når man bare går fra en hylende unge.. Men så lenge du ser at han stortrives ellers så tror jeg det beste er at man gjør det raskt, så lenge det samme skjer hver dag og han vet at du kommer tilbake

[Anonym bruker]

Meg igjen.. Synes du kan ta en prat med barnehagen om det Det hjalp meg å få vite at jeg gjorde det riktige ved å gå

[AnneKristin&gullet i magen]

takk for godt svar... skal prøve å gjøre avskjeden litt kortere, kanskje det er bedre... har snakket litt med barnehagen, vi skal ta en prat til uka, se om det er noe vi kan finne på for å gjøre det mindre dramatisk for han...

bra at det løste seg for deg og at du fikk bekreftet at du gjorde det rette ved å gå fort ut da :-)

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg måtte tilslutt spørre hva som var best og da sa de bare at jeg skulle si hadet og gå fordi det gav seg etter et par minutter når jeg hadde gått.. Men hun driver på fortsatt da... Tror de fleste barn har en sånn periode hvor de tester ut i forhold til foreldrene. Men det er tydelig at det er best å bare levere, si hadet og gå, mye enklere for far å levere enn for meg - jeg har nok vært litt mer følsom

Kjedelig å gå ut av barnehagen og være på gråten. Men så lenge jeg vet at det bare er til jeg har gått så er det litt lettere å godta

Håper det ordner seg for dere også