Å få baby til å sove på egenhånd.

[Aprilbarn mamma]

Har en 8 uker gammel baby som bare vil sove på far og meg på dagtid. På natten har hun sovet alene for seg selv siden fødselen, men den siste uka har det vært en kamp å få henne til å ligge alene, og i natt gav jeg opp. Hver gang jeg prøvde å legge henne ned blir hun lysvåken og illsint og roer seg bare ned når jeg tar henne opp.

Jeg forstår da jeg gav inn i natt for å la henne sove på meg så blir det vanskeligere nå framover.

Hvordan skal jeg klare å avvenne dette uten skrikekurer så tidlig???? Hun er jo bare 8 uker gammel og vet jo at det ikke går an å skjemme spedbarn. Jeg hadde håpet at hun avvente seg selv etter at hun ble trygg, men nå vet jeg sannerlig ikke lenger når det bare blir verre.

 

Noen som har tps eller erfaringer eller hvert fall noen som er i samme båt?

[Snuppa!]

Gutten min hadde ett enormt behov for nærhet helt fra han kom ut av magen, nekta å sove uten å kjenne enten meg eller pappaen. Trodde aldri det skulle gå over, men det gjorde det ca for 3 uker siden, da var han nesten 3 mnd. Nå koser han seg med smukken og kosekluten og sovner av seg selv. Har hørt om flere det har gått over med og begynt å sove på egenhånd, så tvitvi

[mamma til tre nydelige jenter]

er vel nokså normalt, jeg pleide å pakke mine inn i et stramt teppe før jeg la de ned i senga si slik at de fikk en slags trygghets følelse funka toppers. rull gjerne et teppe som en "pølse" å legg i en bue ved hode hennes slik at ikke senga føles så stor

[mamma og my]

Ganske vanlig at de er slik når de er så små. Selv om hun er slik nå er det ikke sikkert at det kommer til å bli værre. De har perioder der de "oppdager" forskjellige ting, som f.eks hvor fint det er å ligge inntil mamma og pappa. Når hun er så liten er det viktigste å sørge for at hun får nok søvn. babyer trenger hjelp til det meste, inkludert å roe ned seg selv og sovne. Det er veldig mange babyer som ikke klarer å sovne på egenhånd når de er så små. Noen triks som har fungert på mine barn: Pass på at hun er skikkelig trøtt når hun legges ned i senga. La henne ligge inne i et teppe, slik at hun ikke våkner av at senga er kald. Ha f.eks et lammeskinn eller en klut som lukter mamma i senga. Stryk henne over panna og nedover mot nesa, det gjør at hun lukker øynene.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Som det blir sagt, så er ikke dette uvanlig i det hele tatt. de fleste babyer på den alderen trenger mye nærhet og kroppskontakt.

Det anbefales likevel at man ikke tvinger babyer til å lære å sovne av seg selv før de har passert 3 mnd. Noen babyer sovner av seg lett, mens mange trenger byssing og kroppskontakt for å få det til.

Vår er 8.5 mnd og har nesten nettopp lært å sovne av seg selv, hehe

 

[Samsyn, Camilla og Therese]

som ei anna tipset om her: svøp inn i et pledd, nokså stramt. Det fungerte utmerket på lillemor her i huset og nå som hun er snart 8 mnd så sovner hun kjempefint av seg selv.

Har gjort det fra dag 1 og vi har aldri hatt problemer med å legge henne :-)

 

Med eldste så slet vi litt i starten, ikke så rart siden det var vår første. Men det vi gjorde med henne når hun var urolig var å f.eks sitte ved siden av sengen med en hånd på magen hennes. Dette for å gi henne tryggheten av oss i nærheten av henne. Lærte trikset med å svøpe inn for sent den gangen hehe

Vi tok henne aldri ut av sengen sin når hun først var lagt for natten, men vi satt gjerne inne hos henne for å gjøre henne trygg.

Glad vi slipper det med andremann da ;-)

[Samsyn, Camilla og Therese]

og også tipset om å rulle sammen et teppe i en bue i hodeenden i sengen. Det gjør at de føler seg tryggere :-) De er vant til å ha det veeeeldig trangt i magen så jo trangere, jo tryggere for dem :-)

[❤️Ønskebarn1&2❤️]

Du kan og prøve å varme opp sengen med en varmeflaske før du legger henne ned. Det gjorde vi og her har sovingen gått fint siden hun var en uke :-) Men har vært noen netter hun ikke har helt funnet roen, da har hun lagt i vår seng. Men dagen etterpå var det tilbake i sin seng uten problemer. Og så hadde vi og et teppe i bue rundt hode hennes. Hun får også ligge i sengen med meg etter hun har fått mat om morgenen, da sover hun litt lengre :-)

 

En ting jeg også har gjort, men vet ikke om det har noe å si, er at når jeg har måtte ta henne over i vår seng så har jeg alltid ammet før jeg legger henne i vår seng. Selv om det bare var ti min siden sist jeg ammet. Bare sånn at hun ikke skal koble grining og det å komme i mamma sin seng.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Vi prøvde alle slags tips og råd, som å rulle helsepledd rundt henne som pølse, pakke henne stramt inni pledd, bruke mine brukte klær rundt henne så hun kjente lukten av meg, varmeflaske og hele sulamitten. Men det funket ikke noe særlig her i gården til vår store frustrasjon.

Vi tok etterhvert i bruk vogna innendørs. Rugget henne i søvn der, det funket kjempebra, og da kunne hun sove der til hun våknet og var uthvilt. Vi brukte den både natt og dag, helt til hun ble omtrent 4 mnd. Da begynte hun å sove i sprinkelseng, selv om det var litt styr for å få henne til å sove. Men ikke på langt nær som det var de første par månedene.

Vi gikk også over til samsoving etterhvert, fordi vi orket ikke å kjempe så hardt for å absolutt få henne til å sove i sprinkelsenga, når det var tydelig at hun ikke var trygg der. Men som sagt, det gikk fint å få henne til å sove i sprinkelseng når hun ble litt større

 

 

Håper at noen av tipsene her funker for deg da Man blir fryktelig sliten av ikke få babyer til å sove, I know all about it

[Aprilbarn mamma]

Takk for mange gode råd. Jeg har prøvd å la henne ligge trangt og også stå ved siden av og klappe henne på magen, men det fungerer ikke i det hele tatt her. Hun vil bare opp tl mammaen eller pappen sin. Med engang hun kommer opp så blir hun stille og sovner med engang.

Men i går så lå hun faktisk og sov alene på dagtid, det har vel ikke skjedd siden i starten, og det gikk mye bedre i natt.

Får håpe det varer, men det går vel litt opp og ned og får vel bare være tålmodig. Håper det avvennes seg selv etter hvert.

 

[Lunda med lillegutt]

Slik var datteren vår også. Vi ble rådet til å la henne sove så mye som mulig oppå oss på dagtid, fordi det handler om å gi barnet trygghet. Så den beste "avvenningen" er jo å la henne sove på dere slik at hun blir trygg nok til å sove alene etter hvert. Lar du henne skrike vil hun bare bli utrygg, og da blir det verre og tar lengre tid før hun blir trygg. Hun er jo fortsatt veldig liten! Bare 8 uker. Behovet for å sove på mamma og pappa går over av seg selv når hun er trygg nok, men det er klart at det kan være slitsomt mens det står på, særlig dersom det er på natta. Jeg og mannen bytta på, slik at ikke den ene skulle bli helt utslitt.

[Aprilbarn mamma]

Jeg har tenkt det samme selv også. Hvis vi lar henne sove oppå oss så mye som mulig, så blir hun kanskje tryggere på oss etter hvert og at det vil gå over av seg selv. Får håpe det går som vi vil og at hun blir trygg snart.

Hvor lenge var datteren din slik, Lunda med lillegutt?

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Eg er heilt einig i det med at så små skal få den tryggheita og nærheita dei ber om. Ho er ennå bittelita, og det kjem til å gå seg til når ho blir litt eldre. Sjølv om det ikkje føles sånn når du står midt oppi det!

 

Akkurat no trur eg du berre skal slappe av med at det å respondere på hennar signal, slik de gjer, er det heilt rette. Slik blir ho trygg, og lærer at ho kan stole på foreldra sine.

 

Eg vil anbefale denne sida for meir info om barn og søvn: http://sovlillebaby.com/

[Lunda med lillegutt]

Hun er 8 år nå og jeg har glemt så mye, så jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge hun holdt på slik, men jeg husker at det ikke var veldig lenge hun nektet å sove alene. Hun ble gradvis enklere å få til å sove for seg selv ettersom tida gikk. Etter at hun kunne sove for seg selv var det faktisk sånn at jeg savnet litt den tiden hun bare ville ligge oppå oss! (Ikke nettene med slik soving, bare dagene jeg savnet altså.....) Så nå får lillebror sove så mye han vil oppå meg, men har ikke det samme behovet som søsteren sin, sukk ;-)

[Aprilbarn mamma]

Vil bare si at etter den ene natten hvor hun absolutt ikke ville sove alene og jeg gav opp og sov med henne oppå meg, så har ting foreløpig gått som en drøm, hun godtar å bli lagt ned om kvelden på første forsøk nå. Jeg har en god magefølelse på at vi gjør det riktige og lar henne sove på oss så mye som mulig på dagtid.

Her om dagen så skjedde det til og med at hun sutret da hun lå oppå meg og jeg la henne ned og hun ble stille som en mus og sovnet, så enig med de fleste i denne tråden at det det beste er å gi henne den trygghten hun trenger og la henne være nær oss, så blir hun gradvis litt mer selvstendig for hver dag som går. Da hun en dag sov for seg selv så visste jeg liksom ikke hva jeg skulle gjøre og innså at det er jo veldig koselig og kommer til å savne det når det er over.