De forbannade hormonene

[super_s]

Jeg skulle da besøke min mor og typen hennes etter jobb i dag, for å være med dem på stranda å grille og greier siden det er st.hans. Da jeg kommer meg bort til dem har de allerede dratt, og siden jeg ikke viste på hvilken strand de var, ringte jeg da min mor som selvfølgelig ikke svarte. Jeg ringte og ringte og ringte og ble bare sintere for hvert ring. Da jeg etter 20 min gir opp forsøket på å få tak i henne, skriver jeg en sms der jeg sier at det er jævlig dårlig gjort å ikke ta tlf eller noen ting og reiser da hjem. Det tar ca 25 min med bil fra meg til henne. Jeg sitter da å stortuter på tur hjem. Det gir seg like før jeg kommer hjem, og selvfølgelig ringer modern da. "hørte ikke tlf etc etc" og "jeg kunne jo komme tilbake nå" var unnskyldningen jeg fikk. Og jeg setter da i gang å stortuter igjen. Syns det var kjempeflaut siden jeg hater å grine i tlf og for min egen mor. Og når dette blir en kombinasjon er det jo toppen av kaka, og jeg klarer ikke å stoppe. Og den grininga gir seg ikke for alt i verden. Er nå en halvtime siden jeg kom hjem og stortuter enda.

 

Møkkahormoner

[*Nøtta*]

Hehe,stakkars deg... *trøsteklem din vei*

 

Skjønner deg godt jeg... her kommer også tårene raskt når jeg føler meg urettferdig behandlet. Jeg som ALDRI gråter til vanlig,tuter nå omtrent hver gang jeg diskuterer med samboer.prøver å gjemme meg unna på badet eller lignende når jeg kan da,så han skal slippe å se "nederlaget" mitt hver gang liksom... som om han ikke merker det etterpå. *røde hovne øyne*

[Nurket1 - prøver 2010]

he he he...slemt å le...men sånn er det å være gravid...

jeg er sååååååå sint denne gangen...skriker og kaster ting...ellers er jeg som en rolig dag på sjøen...

 

Noe rart herjer i kroppen...ikke tvil om det....

 

:-D

[pittbull*fødeklar*]

Jeg skjønner deg utrolig godt... hadde gjort akkurat det samme om det var min mor som hadde gjort sånn...

Jeg er også veldig følsom for tiden og har hatt en episode hvor det var helt fysisk umulig å slutte å gråte...

Dette skjedde på kvelden etter å ha sett en kjempe fin og trist film, og når jeg da i tillegg får andre tanker inn i hodet så blir det ikke noe bedre.

Det endte med tannpuss og nattasuss i hikstende gråt og en samboer som prøvde å trøste meg.

Hehehe jeg gråt meg i søvn og følte meg ganske så dum dagen etter. Det er jaggu godt jeg kan skylde på at jeg er gravid hvis ikke så hadde vel samboeren lurt på om jeg var gal... hehehe

 

Lykke til videre og håper du er på talefot med mamma`n din igjen.

[Lova]

Hehehe. Huff, jeg kjenner meg igjen;).

[Teres]

Hiver meg på her også..... Syns det er skikkelig slitsomt å ha så lite kontroll på følelsene, men prøver hele tiden å minne meg selv på det lille mirakelet vi får om noen måneder...Bare sambo holder ut da:)

[super_s]

Det er så slitsomt... Kan jo nesten ikke se på tv lenger eller. Tuter av alt, og da mener jeg ALT. Det er ikke normlat å sette i gang å stortute av musikkvideoen til Glow av Madcon. Og da sitter jeg å sier til Knøttet "hvorfor gjør duuuuuuuuuuuuuuu sånn mot mammaaaaaaaaaaaaaaaaaaaan din?" Og snørr og tårer spruter i alle retninger.

 

Modern har forresten bedt meg å holde av søndagen, for da skal hu gjør det godt igjen med grilling. Får en følelse på at jeg ikke er 22 år, men heller 10 år. Og det er ikke en god følelse.

 

Drittlei hormoner, grining, snørr og tårer