huff, jeg behandler mannen min dårlig...eller?

[fruPuse]

Jeg er 20 uker på vei, og sliter med ekstreme bekkenplager. Jeg og min mann har egentlig et veldig bra ekteskap. Han er snill og omsorgsfull egentlig på alle måter. Allikevel kunne jeg ønske han viet meg mer oppmerksomhet til tider, f.eks i kveld hintet jeg om at jeg trengte at vi brukte litt tid sammen på noe som kunne få meg i godt humør. Men han ville se fotball-vm typisk. Så blir eg sur og såret, og sier ting jeg ikke mener. Jeg kan plutselig dra frem ordet "skilsmisse", og nå sitter jeg her i sengen og angrer. Jeg har da ikke rett på å behandle han slik, selv om jeg til tider kunne ønske han prioriterte meg mer (han prioriterer meg i grunn veldig mye, og kommer løpende hvis jeg trenger noe. Men han ville tydeligvis ikke bytte ut fotball-vm med en film i kveld...)

 

Huff, noen råd til hvordan jeg kan behandle min mann bedre? Jeg kunne ALDRI tenke meg å skille meg fra min mann, og han er også fast bestemt på at skilsmisse aldri skal være noe alternativ for oss. Men nå spesielt i graviditeten kan jeg fort si ting jeg ikke mener, og jeg er redd det sliter veldig på han....vet ikke om jeg er urimelig heller, men er det for mye forlangt at han varter meg litt ekstra opp når jeg har så ekstreme smerter fordi jeg bærer fram barnet vårt? Han slipper jo så lett unna mener jeg. Huff, jeg er vel bare egoistisk og barnslig....

[dorthea89]

huff=/ Vet du jeg følger faktisk med deg. Har også bekkenplager og jeg og samboern har hatt en del problemer i det siste pga at jeg ikke stoler på han pga han har jugd tidligere om økonomi og slikt... han er trofast og er hjelpsom og allt men jeg og mine hormoner blir usikker. og jeg tar opp det med å gå i fra han stadig vekk.. Klart d sliter på begge, i sær når man venter et barn i lag!

 

Jeg tror du skal prate med din mann, og fortelle han akkurat hvordan det er du føler det, og si til han at du ikke bestandig mener det du sier men at du trenger hans oppmerksomhet og omsorg ekstra mye disse månende fremmover..

Og du kan kansje forklare han det at om noen mnder så kan han ikke tenke på seg selv fordi da har han oxo en liten baby som trenger mye oppmerksomhet, og at det ikke er like lett og gjøre kjæreste ting etter fødselen, å i svangerskapet skal man kose seg sammen og slippe og ha slike bekymringer mener jeg.. Vet dette ikke er lett.. jeg er så usikker på om jeg noenganger kan vite 100% at jeg stoler på han i gjenn. Men vi skal faktisk ha barn sammen..

 

Min man er flin og hjelpes til med husarbeid i perioder, men så flyter det over og jeg klikker og begynner og gjøre husabeid og ting jeg egentlig ikke klarer pga smerter.. Jeg får kjempe dårlig samvittighet når han må gjør så mye, og jeg så lite.. men sånn må d faktisk bare være noen mnder..

 

håper dettte var litt til hjelp:) Litt langt innlegg...

[mamma til 2 vakre stjerner]

Hei:-)

 

Trøsten her er hormoner!

Jeg merker det samme selv noen ganger. Man blir liksom så emosjonell og overreagerer så til de grader noen ganger. Spesielt er det verre nå om dagen å være "dronningen" i huset når kongen har besøk av "elskerinnen" fotball VM...

Jeg tar runden og teller til ti fordi jeg vet at det er hormonene som gjør meg til troll. Jeg gir også mannen et lite hint når hormonene flommer over slik at han kan ta utbruddene mine med en klype salt:-) (når jeg rekker det da)

Og etter at jeg har hatt utbruddet mitt kryper jeg bort til armkroken hans og gråter en skvett:-) Pleier å hjelpe selv om jeg føler meg temmlig flau...

Så kort sagt reaksjonene dine er helt naturlig pga hormonene som har infiltrert hele systemet:-)

 

Klem

 

 

[Seriøst]

Du må si nett det du skrev her til han! Spesielt den delen om å si ting man ikke mener. Det kjenner nok de fleste gravide seg igjen i rekner jeg med, og det har med hormonene å gjøre. Jeg er også temmelig hormonell til tider og sier ting til mannen som er heeelt bak mål, men jeg forteller han etterpå at jeg forstår at det kun er hormonene mine som snakker, og at jeg er lei for det.

 

Å bli sint fordi han heller se fotball-VM enn en film er å overdrive ja, er ikke så ofte det er VM. Men nå eg det jeg som er sportsidioten her i huset da, så jeg er kanskje litt inhabil når det gjeld den saken der

[fruPuse]

Tusen takk for mange tilbakemeldinger. Godt å vite at jeg ikke er helt gal, men kanskje at hormonene også spiller inn...

 

Våknet i dag morges og følte meg kjempedum, ting ser litt annerledes ut dagen etterpå - og nå har jeg ikke så vondt i bekkenet som om kvelden. I går kveld klarte jeg knapt å gå!

 

Er 100 % sykmeldt fra jobben på grunn av bekkenløsning, mens mannen min jobber hver dag. Han får jo masse mestringsfølelse og opplevelser hver dag, mens jeg fort kan bli litt nedfor når jeg er så mye hjemme (prøver å dra litt ut også, men er jo ikke så lett når man har så vondt).

 

I går kveld sa mannen min også at han angret seg på at han såg fotball-vm og ikke heller såg en film med meg, men da var det sålangt uti kampen at det uansett var for seint til å sette på en film....jeg burde jo unne han fotball-vm denne perioden, selv om jeg fort kan føle meg litt nedprioritert når jeg har andre ønsker en kveld.

 

Er jo sånn at det kanskje er greitt å være litt lei og si at man føler seg nedprioritert osv. men ord som "skilsmisse", "vi passer ikke sammen" er det best å styre unna. For når jeg tenker på de ordene i sin virkelighet, så hadde livet mitt blitt helt knust om de gikk i oppfyllelse..

 

huff, jeg er så irritert på kattene også for tiden (!). Har alltid vært veldig glad i kattene våre, men etter at jeg har blitt gravid så kan de irritere meg. Jeg kan faktisk bli sint på de, og si "møkka-katt" og sånn. Slår de ikke altså, og som regel er jeg veldig glad for å ha de rundt meg. Men blir nesten litt redd meg selv, håper jeg ikke blir en mor som ikke kan kontrollere sinne og irritasjon....:S

[Siena76]

Støttar meg til hormontrøsten, her, trur eg. Og føler verkeleg med deg i forhold til alle plagene du har:(

Det kan vera vanskeleg å skjønna det forholdet menn har til den sporten og det mesterskapet, det er eit av livets store mysterium. Men det å bytta ut ein direktesendt kamp med ein film/DVD som kan sjåast etter kampen eller i morgon eller neste helg, er vanskeleg for mannfolka - og det er forståeleg. Fotball-VM er ferskvare, kampar kan ikkje sjåast i reprise, så eg er redd, kjære medsøster for at eg må støtta mannen din i dette. Du skriv også sjølv at han er snill og tek seg godt av deg elles, hugs at svangerskap også er ei krevande tid for vordande fedre, enkelte ting kan dei rett og slett ikkje setta seg inn i.

 

Eg veit ikkje kor mykje fotball mannen din ser ellers i året, gudane veit at det er alt, alt for mykje fotball tilgjengeleg på diverse kanalar, men det er noko meir spesielt med VM enn det er med ein vanleg seriekamp.

 

Poenget mitt er at fotball-VM er slutt om eit par veker, så dersom du let gubben få sjå fotball-VM medan det står på, bør han sjølvsagt kompensera skikkeleg for dette når fotball-VM er over - noko du bør sørga for at han er godt klar over.. Kan visa seg å vera eit godt "kort" å ha på handa, det der.. Lukke til! og god bedring!