Gravid igjen, men denne gangen abort!

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente på 21 år som fikk en sønn 09. Da jeg har brukt prevansjon som ikke virket ble jeg gravid igjen og er ca 5-6 uker på vei. Jeg begynner mest sannsynligvis på skole til høsten, og dette er ikke riktig tidpunkt å få barn nå og jeg føler det er rett med abort denne gangen. Problemet mitt er at jeg gruer meg så innmari. Får ikke sove om nettene, og tenker en del på det.Har bedt om medisinsk abort noe jeg skulle få og venter på henvisning fra sykehuset.(skulle ringe de i dag om jeg ikke hadde fått brevet)

Redselen og tanken på det å ta abort er helt forferdelig, da jeg vet hva det innebærer å bære frem et barn... Men det er virkelig ikke riktig for oss å få et barn til akkurat nå....

[Anonym bruker]

Det jeg også er redd for er at jeg ved en senere anledning ikke kan bli gravid, eller at det blir noe feil fordi jeg skal ta abort. Jeg vil jo ha flere barn, men ikke enda...Hadde vært fint å fått noen gode råd angående prossessen etterpå.. Jeg føler meg virkelig alene om det!!

[Anonym bruker]

er i helt samme sitvasjon...fikk et barn i fjor å er nå 8 uker på vei med neste. det passer bare ikke nå, vil kose meg med den lille jeg har i et par år til før jeg begynner å tenke på en til...

var på sykehuset i går å fikk første pille, så nå er det ingen vei tilbake, men det var fælt å være der, gråt og gråt og gråt, men tok pillen likevell..men når jeg kom hjem å fikk slappa litt av var jeg fortsatt sikker på at det var det rette valget, så situasjonen på sykehuset blir veldig trist, men tror dette skal gå bra, selvom jeg gruer meg til i morgen når det skal komme ut...

[Anonym bruker]

Ja jeg har fått time til mandag den 28, og har regnet ut at jeg er ca 5-6 uker på vei, så da håper jeg det skjer så fort som mulig! ...Huff må si jeg gruer meg men jeg er fortsatt helt sikker på at dette er det riktige valget for meg....Det var liksom ingen tvil når jeg så resultatet...Er det sånn at man må ha med seg noen den første pillen?? Eller bare den andre?

[Anonym bruker]

hvis du er helt sikker på at dette er det rette for deg akkurat nå, så er det absolutt ingenting å grue seg til!! :)

første dagen jeg fikk pillen som skal stoppe all utvikling på fostre osv. kom jeg på sykehuset til avtalt tid, tok en gynekologisk undersøkelse for å finne nøyaktig ut hvor langt jeg var på vei.. (i mitt tilfelle 8+4)

så prata vi bare litt generelt om abort og prevansjon..så fikk jeg pillen, ble ganske kvalm av den men fikk med meg kvalmestillende stikkpiller, og di hjalp godt! var på jobb som normalt di neste to dagene, merket ingenting....så møtte jeg opp på sykehuset igjen 2 dager etter sist jeg var der å fikk 4 stikkpiller opp i skjeden, sov 2 timer, så måtte jeg opp å gå å bevege meg litt. kjente ingen smerter, gikk på do bare for å se om jeg var begynt å blø..å da kom allt ut!! d var ikke noe vondt i det heletatt!! så hadde jeg visst det hadde jeg heller gjort det hjemme.. man får tilbud om å gjøre det hjemme hvis man er under 9 uker på vei. jeg var nesten 9 uker så di anbefalte meg å komme til sykehuset fordi det kunne bli veldig vondt, men det var det ikke!!

jeg ar straks helt meg selv igjen etterpå, blør fortsatt men ellers har jeg masse energi og alt er som før! deilig!!

jeg var alene på sykehuset begge dagene, var kjempekjedeelig!! så hvis du har mulighet, ta noen med deg, eller gjør det hjemme!))

[Anonym bruker]

..var foresten tilbake i full jobb dagen etter!!

 

noen sier at hvis du ahr født før er det mindre vondt? men da har du jo en fordel du også jeg kjente værtfall somsagt ingenting, ikke mer en vanlige menssmerter

[Anonym bruker]

Ja tok første pillen igår(mandag morgen) og merket ingenting bortsett fra litt uvelhet de første timene. Hadde litt blødning i natt. Har fått med meg pillene hjem og skal ta hjemme abort. Legen sa jeg var ca 7 uker på vei, og at jeg da kunne ta de hjemme selv. Litt skremmende men det går nok bra. Har heldigvis min kjære med meg så Var en veldig grei beskrivelse som fulgte også. Er så kjekt å prate med andre som har gjort det før. Da blir man på en måte litt mer trygg, og ikke så nervøs! Takk for svar!

[Anonym bruker]

Ta kontakt med Amathea.. Vær så snill!! Ikke hør på disse som har tatt abort før, og hvertfall ikke stol på folket her inne på BIM. De er ikke profosjonelle rådgivere. På Amathea får du den hjelpen du trenger. Ikke her.

 

Vennlig hilsen meg.

[Anonym bruker]

Det er jo nettopp her man kan få historiene fra virkeligheten av de som faktisk har gjennomgått dette.

Jeg har 2 barn (3år og 1år), ble gravid med spiral mot alle odds når minstemann var 10 mnd. Jeg slet veldig etter forrige fødsel med depresjon osv. Var ikke klar for en ny baby, men valget var allikevel kjempe vanskelig. Jeg utførte medisinsk abort i uke 6-7. Syns tiden før aborten var verre enn etter. Jeg grudde meg veldig til smerter og evt reaksjoner etterpå...Ble lagt inn som dagpasient på sykehuset. Fikk de 4 tabelettene i sjeden + paralgin forte. Kjente ingen smerter i det hele tatt, kun litt øm over magen. Etter 2 timer gikk jeg på do, da blødde jeg kraftig. Hadde menslignende blødning i 1 uke etterpå, ellers ingen plager i det hele tatt. Har hatt det ok etter aborten. Er veldig sikker på at jeg gjorde det rette valget. Tenker selvfølgelig på det innimellom, men har aldri angret...

[Anonym bruker]

Ja det er jo snart halvannen måned siden jeg tok det, og jeg tenker selvfølgelig ofte på det, men det er ikke noe jeg angrer på sånn i ettertid. Det var tungt, og det er det nok for de fleste, men jeg koser meg nå og har lært meg å sette mer pris på livet, min sønn og min kjære. Det er sånn jeg bearbeider dette. Angående deg som skrev om Amathea. Dit gikk jeg når jeg ble gravid med min sønn. Fikk en utrolig fin hjelp av en hyggelig dame og jeg gikk dit fordi jeg var usikker, ung og hadde mitt å tenke på. Jeg valgte og beholde og elsker min lille skatt mer enn elt på jord. Jeg valgte derfor å ikke gå dit denne gangen fordi jeg var så sikker på at jeg skulle ta abort. Det var ikke noe alternativ og beholde denne gangen. Ikke riktig tid, hverken økonomisk eller psykisk. Jeg er ikke klar for et barn til enda. Istedet for å sørge, gleder jeg meg til neste gang jeg kan glede meg over en graviditet igjen!